Ny inkassolov på Stortinget: enstemmig vedtatt, advokatstrid avgjort 52–49

Stortinget vedtok den nye inkassoloven enstemmig 21. april 2026, og andre gangs behandling var 28. april. Lovteksten ble nesten nøyaktig slik regjeringen hadde foreslått i Prop. 3 L (2025–2026). På ett punkt endret Stortinget likevel innstillingen fra justiskomiteen: Komiteens flertall ville la advokater drive inkasso for andre uten inkassobevilling, slik de kan i dag. I salen ble regjeringens strammere regel vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

Loven ble sanksjonert 22. mai 2026 som lov nr. 19. Den er ikke satt i kraft. Ingenting i stortingsbehandlingen endrer det som gjelder for en inkassosak i dag: inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften.

Tidslinjen fra proposisjon til lov

Dato	Hva skjedde
7. oktober 2025	Regjeringen fremmer Prop. 3 L (2025–2026)
27. januar 2026	Muntlig høring i justiskomiteen; fem instanser møter, flere sender skriftlige innspill
9. mars 2026	Justis- og beredskapsministeren svarer komiteen i brev, blant annet om advokater, bagatellfeil og sammenslåing av krav
24. mars 2026	Justiskomiteen avgir Innst. 192 L (2025–2026)
14. april 2026	Debatt i Stortinget; voteringen utsettes
21. april 2026	Votering, første gangs behandling; loven vedtas enstemmig
28. april 2026	Andre gangs behandling (Lovvedtak 36)
22. mai 2026	Loven sanksjoneres og kunngjøres

Forhistorien, fra arbeidsgruppen i 2018 til proposisjonen, står i Prop. 3 L forklart.

Hvem behandlet saken i justiskomiteen?

Komiteen hadde 13 medlemmer. Leder var Jon Engen-Helgheim (FrP), og saksordfører var Mari Holm Lønseth (H). Arbeiderpartiet hadde fire medlemmer, Fremskrittspartiet fire, Høyre to og Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ett hver. SV, Rødt og Venstre satt ikke i komiteen, men stemte i salen.

Komiteen var samlet om hovedlinjen. Den skrev at høringsinstansene «i all hovedsak støtter de overordnede mål og forslag» fra arbeidsgruppen i 2020. Et flertall fra Ap, FrP, H, Sp og KrF understreket at et velfungerende system for innfordring er viktig for at næringslivet skal kunne selge på kreditt, men at skyldnere ikke skal utsettes for «urimelig press eller urettmessige krav».

De fem stridsspørsmålene

Innstillingen viser at uenigheten handlet om fem konkrete regler. Alle ble avgjort i voteringen 21. april:

Spørsmål	Forslaget	Utfall
Advokaters inkasso uten bevilling (§ 6 fjerde ledd)	FrP, H og Sp ville videreføre dagens generelle adgang. Ap ville bare tillate det «i enkelttilfeller» når advokaten bistår kreditor med samme krav	Aps forslag vedtatt 52–49, mot komiteens innstilling
Henvisning til advokatregelen (§ 2 andre ledd tredje punktum)	Komiteens flertall (FrP, H, Sp)	Ikke vedtatt, 53–48
Fremmedinkasso og oppkjøp i samme foretak (§ 6 andre ledd)	FrP ville tillate begge deler i samme foretak	Falt, 71–28 (samlet votering over FrPs forslag)
Bagatellfeil og tap av kostnadsdekning (§ 18 andre ledd)	FrP ville at feil uten konsekvenser «av betydning» ikke skulle gi tap av salær	Falt, 71–28
Sammenslåing av krav (§ 22) og overtredelsesgebyr for fagansvarlige (§ 52)	FrP ville begrense samordningsplikten og frita fagansvarlige	Falt, 71–28

Det betyr at regelen om advokater i den vedtatte loven er regjeringens: Advokater som har stilt sikkerhet, kan i enkelttilfeller inndrive krav for andre uten inkassobevilling når de har ytet eller yter rettslig bistand til kreditor med det samme kravet. Hva det vil bety, står i advokatinkasso: når advokaten er inkassator.

Advokatstriden: hvorfor komiteens flertall tapte i salen

I komiteen hadde FrP, Høyre og Senterpartiet sju av 13 medlemmer, og innstillingen fikk derfor deres versjon. Høyre og Sp begrunnet det med advokater i distriktene. Lønseth sa i debatten at det gjelder «ganske få advokater», men at det særlig for advokater med en fullservicepraksis i distriktene er «en del av å løse næringslivets behov». Bentzen (Sp) viste til små og mellomstore bedrifter som bruker sin faste advokat.

Statsråd Astri Aas-Hansen svarte at «Inkasso er et eget fag», og at det også handler om å være underlagt risikostyringsforskriften og tilsyn fra Finanstilsynet. Hun la til at en advokat fortsatt skal kunne sende et brev på vegne av en klient og minne skyldneren om å betale. Ap viste i innstillingen til at verken jusstudiet eller advokatkurset gir opplæring i inkasso, og at skyldnere ellers ikke ville fått klagerett til Finansklagenemnda.

Ved voteringen hadde SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre varslet støtte til Aps forslag. Det ble vedtatt med 52 mot 49 stemmer.

Forslagene som falt

MDG og KrF fremmet sammen åtte forslag om anmodningsvedtak, og MDG fire til. Ingen ble vedtatt:

Forslag	Fra	Resultat
Overtredelsesgebyr for ordinær inndriving av omtvistede krav; hindre ytterligere økning av inkassosatsen; utrede forhandlingsplikt før inkasso	MDG	Falt, 86–15
Lovfeste at brudd på lovens regler er brudd på god inkassoskikk	MDG	Falt, 83–17
Menneskelig kontroll før rettslig inndriving; kostnadsdeling mellom kreditor og skyldner; plikt til å forsøke forhandling før rettslige skritt	MDG og KrF	Falt, 82–19
Forebygging av gjeldsproblemer i formålsparagrafen; forbud mot «pay-back-modeller»; informasjon om gjeldsrådgivning i varslene; tydeligere god inkassoskikk; inkassosatsen bare justert ved konkret vedtak	MDG og KrF	Falt, 80–21

Forslaget om informasjon om offentlig gjeldsrådgivning i inkassovarsler fikk et eget svar fra Ap og Sp i innstillingen. De advarte om at det årlig drives inn krav for over 100 milliarder kroner gjennom inkassobyråene, og at kontaktinformasjon til offentlig gjeldsrådgivning i varslene kunne «gå kraftig ut over kapasiteten» i tjenestene. Loven krever i stedet kortfattet informasjon om hvordan skyldneren kan ta kontakt om betalingsvansker, og veiledning eller henvisning når skyldneren ber om det.

Om inkassosatsen skrev Ap og Sp at de ikke ville gjeninnføre en ren KPI-justering fordi den «potensielt kan føre til en overkompensasjon», og at regjeringen var enig. Derfor så de ikke grunn til et anmodningsvedtak. Den politiske debatten om satsnivået er omtalt i er inkassosalærene for høye?

Hva ble sagt om bagatellfeil?

Den nye loven § 18 sier at kostnader ikke kan kreves når reglene er brutt, med unntak for feil som ikke kunne hatt konsekvenser for skyldneren. Flere høringsinstanser fryktet at rene bagateller ville gi tap av salæret. Flertallet i komiteen, Ap, H og Sp, viste til statsrådens brev 9. mars 2026 og la til grunn at forslaget innebærer at «rent bagatellmessige feil» ikke automatisk fører til at salærkravet faller bort. Flertallet ba om at arbeidsgruppens beskrivelse skal legges til grunn. Eksemplene der er feil rentesats når utregningen er riktig, feil opplysninger som straks rettes, og enkeltstående upresise formuleringer.

Dette er ikke lovtekst, men et komitéflertall som sier hvordan loven skal forstås. Finanstilsynet og Finansklagenemnda vil kunne se hen til det når de vurderer saker etter den nye loven. Mer om bortfall av salær i dag: når mister kreditor retten til salær og gebyrer?

Debatten 14. april: tonen i salen

Debatten varte en halvtime. Arbeiderpartiets June Trengereid Gruer anklaget FrP for å bekymre seg mer for inkassobransjens IT-kostnader enn for folk «som havner i økonomisk knipe». Engen-Helgheim svarte at FrP «i all hovedsak» var enig i regjeringens forslag og hadde «noen få endringer». Han trakk samtidig fram at FrP i regjering satte ned og frøs salærene, og at lett salær uten dette ville vært 445 kr i stedet for 175 kr. Tallene er partiets egne. 175 kr var laveste lette salær med inkassosats 700 kr; fra 1. januar 2026 er det 187,50 kr.

Julie E. Stuestøl (MDG) viste til forskning om sammenhengen mellom betalingsproblemer og selvmord, og sa at loven også burde bidra til å redusere gjeldsproblemer. Hans Edvard Askjer (KrF) sa at «effektivitet aldri må gå foran verdighet». Statsråden avsluttet med at loven «er endepunktet på en lang reise».

Hva skjer nå?

Stortinget har gjort sin del. Ikrafttredelsen bestemmes av regjeringen, og departementet har sagt at det først må lages en ny inkassoforskrift. Den er ikke sendt på høring per 28. oktober 2026. Inntil da gjelder 1988-loven fullt ut. Se forskriften til den nye inkassoloven.

Mange av stridsspørsmålene er ikke avgjort, bare flyttet. Hvor mye du skal betale i inndrivingskostnader, står ikke i loven, og stortingsdebatten om satsnivå, kostnadsdeling og KPI-justering vil komme tilbake når forskriften sendes på høring. Hva bransjen og forbrukersiden mente i høringene, er samlet i hva bransjen og forbrukersiden mente om ny inkassolov.