Inkassosak i gang når ny lov trer i kraft: dette er avklart, og dette ikke

Det korte svaret er at ingen vet nøyaktig ennå. Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og overgangsreglene skal fastsettes av Kongen (§ 55). Så lenge det ikke har skjedd, følger alle saker 1988-loven og inkassoforskriften fullt ut. Det som finnes, er en varslet linje fra departementet: Regler om saksgang og kostnader skal etter planen bare gjelde nye krav, mens regler om opptreden og kommunikasjon kan gjelde alle saker.

Denne artikkelen går gjennom de vanligste situasjonene og skiller mellom tre ting: det som følger av lov i dag, det departementet har varslet, og det som ikke er avklart. Den generelle forklaringen av overgangsreglene står i gammel eller ny lov: hvilke saker følger hvilke regler?

Tre ting som er sikre

1. Ingenting endres før loven er satt i kraft. Et inkassoforetak kan ikke kreve kostnader, sette frister eller unnlate varsler med henvisning til den nye loven i dag.
2. Det du allerede har betalt, er betalt. Overgangsregler handler om hvilke regler som gjelder videre, ikke om å regne om oppgjør som er avsluttet.
3. Gjelden og fristene utenfor inkassoloven er de samme. Foreldelse følger foreldelsesloven, renten følger forsinkelsesrenteloven, og betalingsanmerkning følger kredittopplysningsloven. Den nye inkassoloven endrer bare en henvisning i forsinkelsesrenteloven § 4 b, og ifølge departementet fører terminologiendringene i andre lover ikke til realitetsendringer.

Situasjon for situasjon

Din situasjon når loven trer i kraft	Departementets varslede linje	Status
Du har fått inkassovarsel fra kreditor selv	Reglene om inkassovarsel bare for nye krav; varselet du har fått, skulle da gjelde videre	Ikke avklart
Saken er hos inkassoforetaket, salær er lagt til	Kostnadsreglene bare for nye krav; salær etter dagens tabell	Ikke avklart
Du har en nedbetalingsavtale	Ikke omtalt særskilt	Ikke avklart
Gammelt krav på langtidsovervåkning	Kommunikasjon og god inkassoskikk etter ny lov; kostnader etter gammel	Ikke avklart
Klage til foretaket eller Finansklagenemnda	Nemndsreglene videreføres nesten ordrett	Vedtektene må godkjennes på nytt
Saken er i forliksrådet eller hos namsfogden	Rettslige regler står i andre lover	I hovedsak uendret
Kravet er fra da du var mindreårig	Ikke omtalt særskilt	Ikke avklart

«Varslet linje» betyr her det departementet skrev i merknaden til § 55 i Prop. 3 L (2025–2026). Det er ikke vedtatt, og departementet skrev selv at det ser for seg «en dialog med bransjen» om innholdet.

Du har fått inkassovarsel, men kravet er ikke sendt til inkasso ennå

Etter den nye loven kan bare inkassoforetak sende inkassovarsel. Hva skjer da med et varsel kreditor sendte selv dagen før loven trådte i kraft? Departementet skrev at det vil «være lite hensiktsmessig om man må bytte «lovspor» underveis i en påbegynt inndriving», og at reglene om inkassovarsel og betalingsoppfordring bare bør gjelde nye krav. Følges linjen, vil et varsel etter 1988-loven være gyldig, og saken kan gå videre etter de gamle reglene.

I dag gjelder inkassoloven § 9: Fristen er minst 14 dager fra varselet ble sendt, og betaler du innen fristen, kan kreditor ikke kreve salær til et inkassoforetak (inkassoloven § 17 tredje ledd). Den regelen gjelder uansett hva som skjer med ny lov senere.

Det tryggeste er å behandle varselet etter dagens regler: Betal innen fristen, eller si fra skriftlig om at du er uenig. Se har du fått inkasso? Dette gjør du de første 14 dagene.

Saken er hos inkassoforetaket og salæret er lagt til

Departementet skrev at det samme som for varslene «gjelder reglene om kostnadsdekning». Hvis linjen følges, skal et krav som allerede er til inndriving, fortsette med salær etter dagens tabell, ikke med den nye standardiserte erstatningen. Hvor mye den nye erstatningen blir, vet ingen, fordi beløpene skal stå i en forskrift som ikke er sendt på høring.

Det som ikke er avklart, er hva «nye krav» betyr: krav som forfaller etter ikrafttredelsen, eller krav som et foretak får i oppdrag etter ikrafttredelsen. 1988-loven brukte begge deler da den trådte i kraft. Departementet nevnte selv både «forfallstidspunktet for kravet» og «når inkassoforetaket har fått oppdraget». Hvordan salæret regnes i dag, står i inkassosalær 2026.

Du har en nedbetalingsavtale

Avtalen du har inngått, er en avtale. Den gjelder til den er oppfylt eller brutt, uavhengig av lovskiftet. Den nye loven sier at nedbetalingsordninger som inkassoforetaket avtaler med deg, er bindende for kreditor (§ 27), men det følger allerede i dag av inkassoloven § 13 at betaling til foretaket frigjør deg.

Om tillegget for avdragsordning med mer enn fire avdrag (1 125 kr i 2026) fortsatt kan kreves når en avtale fornyes etter ikrafttredelsen, er ikke avklart. Det henger på hva forskriften sier om kostnader i påbegynte saker. Les mer om dagens regler i nedbetalingsavtale med inkassobyrået.

Gamle krav på langtidsovervåkning

Her kan endringen merkes raskest. Departementet skrev at reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon «langt på vei bør gjelde uavhengig av forfallstidspunktet for kravet og når inkassoforetaket har fått oppdraget». Det omfatter blant annet de lovfestede kontakttidene, kravet om at foretaket skal være tilgjengelig på telefon, og plikten til å svare innen en uke (§§ 15 og 17). Følges linjen, får du disse rettighetene også i en sak som startet for mange år siden.

Kostnadene i slike saker vil derimot etter samme linje følge reglene som gjaldt da saken startet. Et krav som forfalt før 1. oktober 2020, følger allerede i dag en eldre salærtabell. Se langtidsovervåkning: hvorfor gamle krav dukker opp igjen.

Du har klaget, eller klagen ligger i Finansklagenemnda

Reglene om nemndsbehandling er de eneste som ikke er gjennomgått i lovarbeidet, og de videreføres nesten ordrett i §§ 39 til 43. Retten til å kreve nemndsbehandling består. Det som må på plass, er at nemndas vedtekter godkjennes etter den nye § 39. Om en sak som er til behandling når loven trer i kraft, skal avgjøres etter gammel eller ny lov, er ikke avklart. I praksis vil det for de fleste klager handle om hva som skjedde før ikrafttredelsen, og da er det 1988-loven som avgjør om foretaket gjorde feil. Slik klager du: Finansklagenemnda inkasso.

Saken er i forliksrådet eller hos namsfogden

Rettslig inndriving styres av tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven, ikke av inkassoloven. Den nye loven endrer bare hvem som kan møte som prosessfullmektig for et inkassoforetak: «godkjent prosessfullmektig» i stedet for «inkassobevillingshaver». En forliksklage eller en utleggsbegjæring som er sendt, påvirkes ikke av selve lovskiftet.

Én regel forsvinner: Kravet i inkassoloven § 11 om ny betalingsoppfordring når det har gått mer enn seks måneder, videreføres ikke. Om bortfallet gjelder saker som allerede er i gang, er ikke avklart.

Slik følger du med

• Lovdata: Feltet for ikrafttredelse på den nye loven endres fra «Kongen bestemmer» til en dato.
• Regjeringens høringsliste: Utkastet til ny inkassoforskrift vil inneholde forslag til overgangsregler. Status: forskriften til den nye inkassoloven.
• Brevet fra foretaket: Når loven trer i kraft, bør det framgå hvilke regler saken din følger. Er du i tvil, spør skriftlig.

Vi oppdaterer denne siden når overgangsreglene er kjent.