Ny inkassoforskrift: ikke på høring ennå – dette skal den avgjøre

Forskriften til den nye inkassoloven er ikke sendt på høring. Regjeringens høringsliste for inkasso viste 28. oktober 2026 som siste inkassohøring forslaget om å justere inkassosatsen fra oktober 2025. Det betyr at ingen beløp, frister eller kompetansekrav for den nye ordningen er kjent.

Forskriften er ikke en formalitet. Justis- og beredskapsdepartementet har skrevet at loven ikke kan tre i kraft før den nye forskriften er fastsatt, og at foretak, kreditorer og systemleverandører deretter trenger tid til å legge om IT-systemer, rutiner og opplæring. Når forskriften kommer på høring, er det derfor det første konkrete tegnet på når loven kan tre i kraft.

Hvorfor kan ikke loven gjelde uten forskrift?

Fordi den nye loven overlater nesten alle tall til forskriften. Loven sier at skyldneren skal erstatte kostnader til utenrettslig inndriving, men ikke hvor mye. Den sier at fagansvarlige skal bestå prøver, men ikke hva prøvene inneholder. Og den sier at Kongen kan gi overgangsregler, men ikke hvilke.

I dag fungerer det slik at inkassoloven fra 1988 har hjemlene og inkassoforskriften har tallene: inkassosatsen på 750 kr, gebyrene på 38 og 113 kr og salærtabellen med sju trinn. Den gamle forskriften har hjemmel i 1988-loven og kan ikke uten videre brukes under den nye loven, som bygger på et annet system. Begrepene «maksimalsats», «lett» og «tungt» salær brukes ikke i den nye loven.

Dette skal den nye forskriften regulere

Tabellen viser forskriftshjemlene i den nye loven. Der det står «skal», er departementet pålagt å gi regler; der det står «kan», er det valgfritt.

Paragraf i ny lov	Hva forskriften gjelder	Skal / kan
§ 13	Vilkår for bevilling, utdanningskrav for fagansvarlige, arbeidserfaring, inkassofaglige prøver, politiattest, søknadsgebyr	Kan
§ 15	Kommunikasjon med skyldnere, hva som er «betryggende» elektronisk sending, plikt til å kommunisere elektronisk	Kan
§ 19	Standardisert erstatning: hva skyldneren skal betale ved egeninkasso og fremmedinkasso	Skal
§ 22	Inndriving av flere krav mot samme skyldner, med unntak	Kan
§ 26	Klientmidler, renter av klientmidler, klientkonto	Kan
§ 34	Fagansvarliges plikter og rettigheter	Kan
§ 35	Bruk av kontraktsmedhjelpere	Kan
§ 46	Finanstilsynets virksomhetsregister	Kan
§ 47	Hvilke krav som omfattes av NPL-direktivet	Skal («Kongen fastsetter»)
§ 52	Utmåling av overtredelsesgebyr	Kan
§ 55	Ikrafttredelse og overgangsregler	Kan (overgangsregler)

Beløpene: det viktigste – og det mest usikre

Den delen av forskriften som angår flest, er beløpene skyldneren skal betale. Den nye § 19 sier at Kongen «gir i forskrift regler om standardisert erstatning». Beløpene skal fastsettes «med sikte på at de skal dekke rimelige inndrivingskostnader for et flertall av sakene som beløpet gjelder», med mindre det er særlig grunn til å sette dem lavere.

Loven sier også hva beløpene kan variere etter: hvilke skritt som er tatt, hvor lang tid som har gått, kravets størrelse, om skyldneren er forbruker, og om kravet kommer fra mva-pliktig virksomhet. Det skal gis ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso. Høyere beløp kan fastsettes for kreditorer som driver inn egne krav under ledelse av advokat og for oppkjøpsforetak, lavere for krav innen samme konsern. Forskriften kan også åpne for å kreve dokumenterte høyere faktiske kostnader, og gi regler om «gebyrbelagte kravbrev» fra kreditorer som ikke lenger kan sende inkassovarsel selv.

Forarbeidene gir noen holdepunkter for nivået, men ingen tall:

• Departementet er enig i at «det gjeldende nødvendighetskravet og systemet med maksimalsatser ikke har fungert etter hensikten».
• Beløpene kan settes slik at de «ikke er høye nok til å dekke kostnadene i alle saker».
• Den svenske modellen, der det «kan kreves 180 kroner rett etter forfall», ble avvist fordi en svært stor andel av kravene betales etter en purring eller et inkassovarsel.
• Arbeidsgruppens modell med to betalingspåminnelser og to betalingsoppfordringer ble ikke valgt som den er; departementet mente det kan være grunn til å gjøre den «enklere og mer fleksibel».

Mer om hva dette kan bety: fra inkassosalær til standardisert erstatning.

Stortinget sa noe om nivået, men vedtok ingen tall

I justiskomiteens innstilling (Innst. 192 L) delte partiene seg. Arbeiderpartiet og Senterpartiet holdt fast ved at den som misligholder, skal dekke nødvendige kostnader, men advarte mot å gjeninnføre ren KPI-justering av inkassosatsen fordi det «potensielt kan føre til en overkompensasjon». MDG og KrF ville at gebyrnivået i mindre grad skulle gjøre inkasso lønnsomt i standardiserte volumsaker. FrP ba om at gebyrene skal reflektere reelle og dokumenterbare kostnader. Ingen av dette er bindende for forskriften, men det viser hvilke hensyn regjeringen må veie. Høringsinnspillene er samlet i hva bransjen og forbrukersiden mente.

Departementet skrev da inkassosatsen ble hevet til 750 kr, at det «vil ta med seg innspill fra høringen til arbeidet med den nye inkassoforskriften». Forslaget i den høringen om årlig KPI-justering fra 2027 ble ikke vedtatt. Hvordan satsen fastsettes i dag: inkassosatsen.

Kompetanse og prøver

For inkassoforetakene er § 13 like viktig som beløpene. Loven krever at fagansvarlige i fremmedinkassoforetak har fullført «en godkjent ettårig høyere utdanning» og bestått en inkassofaglig prøve, og at prosessfullmektiger består en egen prøve. Forskriften skal si hva som godkjennes som utdanning, hvordan prøvene gjennomføres, og hvilke straffbare forhold som skal fremgå av politiattesten. Finanstilsynets side om inkassotillatelser nevnte 28. oktober 2026 fortsatt bare reglene i 1988-loven. Hva foretakene bør forberede: ny inkassolov for inkassoforetak.

Overgangsreglene

§ 55 lar Kongen gi overgangsregler, og departementet har antydet at reglene om saksgang og kostnader bør gjelde bare for nye krav, mens god inkassoskikk, kommunikasjon, bevilling og tilsyn bør gjelde for alle saker. Hvilken dato som skal skille gamle og nye saker, er ikke sagt. Det som er kjent, står i gammel eller ny lov: hvilke saker følger hvilke regler?

Når kommer forskriften?

Ingen myndighetskilde har oppgitt en dato. Finans Norge skriver i et udatert faktaark at myndighetene har signalisert at forskriften vil bli sendt på høring «før eller etter sommeren», med ikrafttredelse samtidig med loven, og at myndighetene har signalisert 1. januar 2027 for loven. Ingen av delene er bekreftet av departementet, Finanstilsynet eller Stortinget.

Etter høringen må forskriften fastsettes og kunngjøres før loven kan settes i kraft. Hvor lang tid det tar denne gangen, er ikke kjent. Følg disse kildene:

1. Regjeringens høringsliste, søk på «inkasso», sortert etter dato.
2. Lovdata: lenken «Lovens forskrifter» på den nye inkassoloven.
3. Lovdata: om den gamle inkassoforskriften blir merket som opphevet.
4. Finanstilsynets nyhetsarkiv for nye satser og veiledning.

Til forskriften er fastsatt og loven satt i kraft, gjelder den gamle inkassoforskriften fullt ut, med inkassosats 750 kr, purregebyr 38 kr og salærtabellen i kapittel 2. Den kommenterte forskriften står på inkassoforskriften.