Gammel eller ny inkassolov: hvilke saker følger hvilke regler?

Svaret i dag er enkelt: Alle inkassosaker følger inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften. Den nye inkassoloven er vedtatt, men ikke satt i kraft, og ingen overgangsregler er fastsatt per 28. oktober 2026. Hvilke saker som skal følge hvilke regler den dagen loven trer i kraft, bestemmer Kongen senere.

Det som finnes, er en hjemmel og en intensjon. Loven § 55 åpner for at bestemmelsene settes i kraft til ulik tid og at Kongen gir overgangsregler. I proposisjonen har departementet skissert hvordan det ser for seg reglene. Skissen er ikke bindende, og departementet skriver selv at det vil ha «en dialog med bransjen» om innholdet.

Hva står i loven om overgangen?

Lite. Hele § 55 lyder: «Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid. Fra samme tid oppheves lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav. Kongen kan gi overgangsregler.»

Tre ting følger av ordlyden:

• Det kommer ingen automatikk. Loven gjelder ikke fra en bestemt dato før det er fastsatt ved kongelig resolusjon.
• Loven kan komme i deler. Noen kapitler kan settes i kraft før andre. Departementet nevner selv at man kan vente med regler det tar lang tid å innrette seg etter.
• 1988-loven oppheves «fra samme tid». Hvis den nye loven settes i kraft stykkevis, må det avklares hvordan det henger sammen med opphevelsen av den gamle. Det er ikke beskrevet i lovteksten.

Lovdata viser fortsatt «Ikrafttredelse: Kongen bestemmer» og merker loven «Ikke i kraft». Det er altså ikke fastsatt noen dato, og bransjens signal om 1. januar 2027 er ikke et vedtak. Status følges i ny inkassolov: hva endres, og når?

Departementets foreløpige linje: tre grupper regler

I merknaden til § 55 i Prop. 3 L (2025–2026) deler departementet reglene i tre grupper. Tabellen gjengir det departementet skrev. Det er en intensjon, ikke en vedtatt regel.

Regler	Departementets linje	Sitat fra Prop. 3 L
Hvordan den som inndriver, opptrer overfor skyldneren: god inkassoskikk, kommunikasjon	Gjelde for alle saker, også gamle	«langt på vei bør gjelde uavhengig av forfallstidspunktet for kravet og når inkassoforetaket har fått oppdraget»
Saksgangen: inkassovarsel, betalingsoppfordring	Bare nye krav	«er det imidlertid mer naturlig å se for seg at bare skal gjelde for nye krav»
Kostnadsdekning: hva skyldneren skal betale	Bare nye krav	«Det samme gjelder reglene om kostnadsdekning.»
Bevilling, godkjenninger, krav til virksomheten, tilsyn, reaksjoner	Gjelde for alle saker	«bør på den andre siden gjelde uavhengig av forfall og når inkassoforetaket har fått oppdragene»

Begrunnelsen for å la saksgang og kostnader følge det gamle sporet er praktisk: Det vil ifølge departementet «være lite hensiktsmessig om man må bytte «lovspor» underveis i en påbegynt inndriving». En sak der du har fått inkassovarsel etter de gamle reglene, skulle da gå videre med betalingsoppfordring og salær etter de gamle reglene.

Departementet skriver også at reglene om god inkassoskikk og kommunikasjon «i hvert fall» bør gjelde for alle saker når de bare lovfester det som allerede gjelder. Det tyder på at kontakttidene og svartiden i den nye loven kan få virkning også for saker som startet før, men det er ikke avgjort.

Hva betyr «nye krav»?

Det er det viktigste åpne spørsmålet, og loven svarer ikke på det. «Nye krav» kan knyttes til når kravet forfalt, når det ble sendt til inkassoforetaket, eller når det første varselet ble sendt. For en skyldner kan forskjellen være stor: En faktura som forfalt i desember og gikk til inkasso i februar, havner i ulike spor etter hvilken dato som velges.

Departementet nevner selv to mulige skjæringspunkter i sitatet over: «forfallstidspunktet for kravet» og «når inkassoforetaket har fått oppdraget». Hvilket som blir valgt for saksgang og kostnader, er ikke sagt.

Slik ble overgangen løst tidligere

Historikken avgjør ingenting for den nye loven, men den viser hvilke grep som har vært brukt. Alle de store endringene siden 1988 har hatt en uttrykkelig overgangsregel, og de fleste har knyttet seg til kravets forfallsdato:

Endring	Overgangsregel (ordrett eller nesten ordrett)
Inkassoloven 1988, i kraft 1.10.1989	Gjelder pengekrav «som forfaller etter lovens ikrafttredelse», og krav «som en inkassator etter lovens ikrafttredelse får i oppdrag å drive inn» (1988-loven § 34)
Inkassosats innført 1.3.2002	Bare krav som forfaller 1. mars 2002 eller senere (FOR-2002-02-22-180)
Ny salærtabell 1.1.2010	«berre for krav som forfell 1. januar 2010 eller seinare» (FOR-2009-09-04-1151)
Halverte gebyrer 1.10.2020	«inndriving av pengekrav som forfaller etter ikrafttredelsen» (FOR-2020-06-19-1248)
Inkassosats 750 kr fra 1.1.2026	Ingen egen overgangsregel, bare «Forskriften trer i kraft 1. januar 2026»; forskriften bruker satsen på tidspunktet varselet sendes eller hovedkravet dekkes (FOR-2025-12-19-2709)

Legg merke til 1988-løsningen: Den gamle loven gjaldt for krav som forfalt etter ikrafttredelsen, men også for eldre krav som et inkassoforetak fikk i oppdrag etter samme dato. Etter 2020-reformen har krav med ulik forfallsdato hatt ulike gebyrer i årevis; krav som forfalt før 1. oktober 2020, følger fortsatt de gamle satsene. Mer om dette: inkassosalærets historie.

Dette avklares i forskriften – ikke i loven

Departementet har skrevet at loven ikke kan tre i kraft før det er fastsatt en ny inkassoforskrift. Forskriften og ikrafttredelsesresolusjonen må blant annet svare på:

1. Hvilken dato skiller gamle og nye saker for saksgang og kostnader.
2. Hvilke kostnader skyldneren skal dekke i nye saker. De standardiserte erstatningsbeløpene i den nye § 19 har ingen kronebeløp i loven.
3. Hvordan de som har personlig inkassobevilling etter 1988-loven, går over til ordningen med fagansvarlige og prosessfullmektiger, og hvor lang tid foretakene får på å oppfylle krav om utdanning og prøver.
4. Om kapittel 7 om grensekryssende inndriving etter NPL-direktivet settes i kraft samtidig. Departementet var enig med Finanstilsynet og Advokatforeningen i at det bør skje samtidig med nye tilsynsregler.
5. Hva som skjer med Finansklagenemndas vedtekter, som må godkjennes etter den nye § 39.

Ingen av disse spørsmålene er besvart per 28. oktober 2026. Status for forskriften: forskriften til den nye inkassoloven. For foretakene er pliktene samlet i ny inkassolov for inkassoforetak.

Hva betyr dette for deg som har en inkassosak nå?

Ingenting før loven trer i kraft. Fristene, salærene og gebyrene i saken din følger 1988-loven og inkassoforskriften: 14 dagers frist i inkassovarselet og betalingsoppfordringen, salær etter tabellen med inkassosats 750 kr, og rett til å slippe salær hvis du betaler innen fristen i inkassovarselet. Ingen kan kreve kostnader etter den nye loven i dag.

Er du midt i en nedbetalingsavtale eller en tvist når loven trer i kraft, er det overgangsreglene som avgjør om noe endres. Hvis departementets linje følges, vil saksgang og kostnader i en påbegynt sak fortsette etter de gamle reglene, mens reglene om opptreden og kommunikasjon kan gjelde fra første dag. Det som er kjent om saker i gang, samles i hva skjer med inkassosaker som er i gang? og paragrafene i de to lovene er stilt opp mot hverandre i paragrafnøkkelen.