Myter om inkasso: tolv ting mange tror – og hva loven sier

De vanligste mytene om inkasso handler om penger og tid: hva inkasso koster, når kravet faller bort, og hva som skjer hvis du ikke betaler. Kort fortalt: Purregebyret er 38 kr, ikke 70. Et inkassovarsel stanser ikke foreldelsen. Inkasso gir ikke automatisk betalingsanmerkning. Og betaler du innen fristen i inkassovarselet, blir det ikke noe salær. Under går vi gjennom tolv påstander, med kilden for hvert svar.

Myte 1: «Inkassovarselet stopper foreldelsen»

Feil. Purringer, inkassovarsler og betalingsoppfordringer avbryter ikke foreldelsesfristen. Fristen avbrytes når skyldneren erkjenner kravet, for eksempel ved å betale noe eller be om en avdragsordning, eller når kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller utleggsbegjæring (foreldelsesloven §§ 14, 15 og 17). Den alminnelige fristen er tre år. Har kreditor fått dom, eller er det tatt utlegg uten at kravet ble dekket fullt ut, løper en ny frist på ti år (foreldelsesloven § 21). Et krav kan altså bli foreldet selv om du har fått mange brev. Se er inkassokravet foreldet?

Myte 2: «En purring koster 70 kroner»

Utdatert. 70 kr gjaldt fra 2017 til 1. oktober 2020. Deretter ble gebyret halvert til 35 kr, og fra 1. januar 2026 er det 38 kr, en tjuedel av inkassosatsen på 750 kr (inkassoforskriften § 1-2). Mange nettsider har fortsatt det gamle beløpet.

Myte 3: «Inkassosatsen følger prisstigningen automatisk»

Feil. Inkassosatsen står i inkassoforskriften og endres bare når regjeringen endrer forskriften. Den sto fast på 700 kr fra 2017 til 2025 og ble 750 kr fra 2026. Stortingsflertallet ville ikke gjeninnføre KPI-justering da den nye inkassoloven ble behandlet. Finanstilsynets egen forbrukerside sier fortsatt noe annet, men den er utdatert. Se inkassosatsen.

Myte 4: «Når saken er hos inkasso, må du betale salær uansett»

Feil. Har du betalt innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve dekket vederlaget til inkassoforetaket (inkassoloven § 17 tredje ledd). Betalingen regnes som rettidig hvis banken har mottatt betalingsoppdraget før fristen går ut (inkassoloven § 9). Salæret kan heller ikke kreves hvis du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, eller hvis reglene om varsel og betalingsoppfordring er brutt.

Myte 5: «Inkasso gir betalingsanmerkning»

Ikke automatisk. For privatpersoner kan et inkassoforetak tidligst registrere betalingsanmerkning én måned etter at det har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller når du har brutt en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket (kredittopplysningsloven § 10). Et inkassovarsel eller en betalingsoppfordring gir ikke anmerkning alene. Se gir inkasso betalingsanmerkning?

Myte 6: «Det finnes et offentlig inkassoregister»

Feil. Det finnes ikke noe offentlig register over inkassosaker. Gjeldsregisteret viser bare usikret gjeld fra finansforetak, som forbrukslån og kredittkort. Tjenesten som heter Inkassoregisteret, er et privat aksjeselskap som henter inn opplysninger fra inkassoselskapene når du ber om det. Se finnes det et inkassoregister?

Myte 7: «Inkassobyrået kan ta bilen eller trekke i lønna»

Feil. Et inkassoforetak har ingen tvangsmakt. Utleggspant og trekk i lønn kan bare besluttes av namsfogden etter en utleggsbegjæring, og du skal varsles først. Byrået kan be namsfogden om utlegg, men ikke ta noe selv. Truer noen med det, er det i strid med god inkassoskikk å gi uriktige opplysninger om følgene av å ikke betale.

Myte 8: «Innsigelser må være skriftlige for å telle»

Feil. Finanstilsynet har slått fast at inkassoforetaket plikter å behandle muntlige innsigelser på lik linje med skriftlige (tilsynsrapport om Kravia, 2022). En innsigelse til byrået har samme virkning som om den var fremsatt overfor kreditor (inkassoloven § 13). Skriftlig er likevel lurt, fordi du da kan dokumentere hva du sa og når.

Myte 9: «Byrået kan ringe når det vil»

Nei. Finanstilsynets rundskriv 5/2022 sier at telefon og SMS bare skal brukes på hverdager mellom kl. 08 og 21 og lørdager mellom kl. 09 og 15, ikke på søn- og helligdager, og at forsøk på å ringe ikke bør skje oftere enn én gang om dagen, fem ganger i uken og 15 ganger i måneden. Ber du om å slippe telefon, skal det så langt mulig respekteres.

Myte 10: «Finanstilsynet avgjør klagen min»

Feil. Finanstilsynet fører tilsyn med inkassoforetakene, men skriver selv at det «ikke er et klageorgan». Som forbruker klager du først til byrået og deretter til Finansklagenemnda inkasso på finkn.no. Sekretariatet er gratis, og behandling i nemnda koster 250 kr. Nemnda tar ikke stilling til selve hovedkravet.

Myte 11: «Man må ta en eksamen for å få inkassobevilling»

Feil, etter gjeldende lov. Personlig inkassobevilling krever egnethet, politiattest og minst tre års praktisk erfaring med inndriving i løpet av de siste ti årene (inkassoloven § 5 andre ledd). Den nye inkassoloven innfører inkassofaglige prøver for fagansvarlige og prosessfullmektiger, men den er ikke satt i kraft.

Myte 12: «Den nye inkassoloven gjelder allerede»

Feil. Loven ble vedtatt og sanksjonert i mai 2026, men er ikke satt i kraft. Departementet har sagt at den ikke kan tre i kraft før det er fastsatt en ny inkassoforskrift, og den er ikke sendt på høring per 28. oktober 2026. Bransjen har nevnt 1. januar 2027 som et signal, men det er ikke vedtatt. Alt som gjelder i dag, følger av inkassoloven fra 1988. Se ny inkassolov: status.

Hvorfor mytene lever videre

Mange av mytene var en gang sanne, eller nesten sanne. Purregebyret var 70 kr. Inkassosatsen ble justert jevnlig fram til 2017. Og mange nettsider er ikke oppdatert etter endringene i 2020 og 2026. Noen myter er rene misforståelser, som at et brev med «siste varsel» betyr at namsfogden er på vei. Er du i tvil om et brev, sjekk datoen på kilden du leser, og sammenlign beløpene med satsene for 2026.

Har inkassokravene blitt mange, kan du få gratis hjelp fra Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.