Fremtidens inkasso: digitale krav, solgte lån og en ny kostnadsmodell

Fremtidens inkasso er allerede delvis skrevet inn i lov. Den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, gjør fire ting som vil endre hverdagen: Bare inkassoforetak skal sende inkassovarsel, kostnadene skal standardiseres, kommunikasjonen kan gjøres digital ved forskrift, og misligholdte banklån som selges over landegrensene, får egne regler. Hvor mye inkasso vil koste, og når reglene gjelder, er likevel ikke bestemt.

Under går vi gjennom utviklingstrekkene ett for ett, og skiller det som står i lov eller statistikk fra det som bare er antakelser.

Inkasso flytter tidligere inn i byråene

En stadig større del av sakene går til inkassoforetakene før betalingsoppfordringen. I første halvår 2026 var 61,7 prosent av de nye sakene før-inkassosaker, mot 58,2 prosent året før, ifølge Finanstilsynet. Den nye loven forsterker dette:

I dag kan kreditor selv sende inkassovarselet, med et gebyr på 38 kr, og deretter sende kravet til et inkassoforetak når fristen er ute (inkassoloven § 9).

Departementet begrunnet endringen blant annet med feil hos fordringshaverne. Det viste til en rapport fra Finanstilsynet i 2023 med feil i over 40 000 saker der fordringshaverne var finansforetak, men skrev samtidig at påstander om «svært mye» feil syntes å være en overdrivelse. Hva endringen betyr for bedrifter, står i ny inkassolov for kreditorer.

Fra maksimalsatser til standardiserte beløp

Dagens salærtabell med maksimalsatser, lett og tungt salær skal erstattes av standardiserte erstatningsbeløp. Loven sier at beløpene skal dekke rimelige inndrivingskostnader «for et flertall av sakene», og at de kan variere etter hvor langt saken har kommet, hvor stort kravet er og om skyldneren er forbruker. Beløpene skal stå i forskrift.

Den forskriften er ikke sendt på høring per 28. oktober 2026, og departementet har sagt at loven ikke kan tre i kraft før den finnes. Finans Norge har gjengitt at myndighetene signaliserte høring «før eller etter sommeren» 2026. Inntil videre gjelder inkassosatsen på 750 kr. Se forskriften til den nye inkassoloven.

Mer digitalt – kanskje som plikt

Elektroniske kravbrev har vært tillatt siden 2017 når de sendes på en betryggende måte. Den nye loven viderefører dette og gir i tillegg hjemmel til å fastsette en plikt til elektronisk kommunikasjon i forskrift. Samtidig lovfester den kontakttider (kl. 08–21 på hverdager og 09–15 på lørdager), krav om at inkassoforetaket skal være tilgjengelig på telefon, og svartid på én uke.

Automatiseringen vil fortsette. Antallet inkassoårsverk falt fra 2 121 i 2019 til 1 684 i 2024, mens antallet saker økte. Hva det betyr for rettssikkerheten, er drøftet i automatisert inkasso og rettssikkerhet.

Flere små krav

39,9 prosent av inkassosakene mot forbrukere gjaldt krav under 500 kr ved utgangen av 2025, og 40,7 prosent ved utgangen av første halvår 2026. Finanstilsynet forklarer det blant annet med at det ofte gis kreditt på tjenester som tidligere ble betalt kontant, som fastlegebesøk, parkering og bompasseringer. Så lenge betaling skjer etterskuddsvis via faktura, vil mange små krav ende hos inkasso. Det gjør spørsmålet om hva et lite krav skal koste å drive inn, til et av de viktigste i den kommende forskriften.

Solgte banklån og NPL-direktivet

Ved utgangen av 2025 var 425 301 inkassosaker om kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av finansieringsforetak, med 18,9 milliarder kroner i hovedstol. Over halvparten av slike saker er solgt. EUs direktiv om kredittforvaltere og kredittkjøpere (NPL-direktivet) skal gjøre det lettere å selge misligholdte banklån over grensene, med felles regler for dem som forvalter dem.

Den nye inkassoloven har et eget kapittel om grensekryssende inndriving av slike krav. Men direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, og reglene om kredittkjøpere er fortsatt under behandling i Finansdepartementet. Sverige, Danmark, Finland og Tyskland har allerede egne lover. Detaljene står i NPL-direktivet og ny inkassolov.

Porteføljesalg har også konsekvenser for kostnadene. I august 2026 endret Finanstilsynet forståelse av når skyldneren kan avkreves et tillegg tilsvarende merverdiavgift: Det avhenger nå utelukkende av den opprinnelige kreditorens avgiftsstatus, også når kravet er solgt. Se merverdiavgift på inkassosalæret.

Færre og større aktører, nye eiere

Antallet fremmedinkassoforetak falt fra 103 i 2016 til 61 i 2025, og de ti største hadde 86 prosent av fordringsmassen i 2022. Eierskiftene fortsetter: Ifølge Kredinor har eierne avtalt å selge selskapet til et konsortium ledet av Searchlight Capital Partners, med gjennomføring ventet i januar 2027 dersom myndighetene godkjenner. Samtidig kommer nye foretak til. Mer i konsolideringen av inkassobransjen.

Strengere krav til folkene

Den personlige inkassobevillingen, som i dag krever tre års erfaring og politiattest, erstattes av godkjente fagansvarlige og prosessfullmektiger. Fagansvarlige i fremmedinkassoforetak skal ha ettårig høyere utdanning og bestå en inkassofaglig prøve hvert tredje år. Bransjen har allerede startet egne løp: Finans Norge opplyser at de første inkassoansatte startet i en autorisasjonsordning for inkassorådgivere våren 2025. Finanstilsynet får i tillegg adgang til overtredelsesgebyr overfor både foretak og personer.

Det som fortsatt er åpent

• Når loven trer i kraft, og om den trer i kraft samlet eller stykkevis.
• Hva inkasso skal koste, og om det blir egne beløp for små krav.
• Hvordan overgangen blir for saker som er i gang. Departementet har bare skissert at reglene om varsler og kostnader trolig skal gjelde for nye krav.
• Om fakturagebyrsaken mot Riverty blir stående. Oslo tingrett ga Forbrukerrådet medhold 10. september 2026, og ankefristen var 10. oktober. Om dommen er anket, har vi ikke kunnet bekrefte.
• Om NPL-direktivet blir del av EØS-avtalen, og når.

For deg som skylder penger i dag, endrer ingenting av dette rettighetene dine nå. Inkassoloven fra 1988 og inkassoforskriften gjelder fullt ut til den nye loven er satt i kraft. Status følges i ny inkassolov.