Ny inkassolov for kreditorer: slutt på eget inkassovarsel

Når den nye inkassoloven trer i kraft, kan en bedrift, en kommune eller en privatperson som har penger til gode, ikke lenger sende inkassovarsel eller betalingsoppfordring selv. Det blir forbeholdt inkassoforetak (§§ 20 og 21 i den nye loven). Du kan fortsatt purre og drive inn egne krav, men gebyrene og brevene du kan ta betalt for, skal fastsettes i en ny forskrift som ikke finnes ennå.

Loven ble vedtatt av Stortinget i april 2026 og sanksjonert 22. mai 2026 (lov nr. 19). Den er ikke satt i kraft, og departementet har sagt at det må komme en ny inkassoforskrift før den kan det. Til da gjelder inkassoloven fra 1988 fullt ut, og det du gjør i egeninkasso i dag, er lovlig.

Hva kan du sende selv i dag – og hva endres?

Etter gjeldende rett kan du som kreditor sende inkassovarselet selv: inkassoloven § 9 sier at varselet kan sendes av «fordringshaveren eller inkassatoren». Du kan også sende en betalingsoppfordring som oppfyller kravene i § 10, og ta gebyr for begge etter inkassoforskriften § 1-2. Dette gjelder til den nye loven er satt i kraft.

Tabellen viser endringene som berører kreditorer, slik de står i de to lovene. Ingen beløp er med i kolonnen for ny lov, fordi de ikke er bestemt.

Tema	Inkassoloven 1988 (gjelder nå)	Ny inkassolov (ikke i kraft)
Hvem sender inkassovarsel	Kreditor eller inkassoforetak	Bare inkassoforetak (§ 20)
Betalingsoppfordring fra kreditor	Tillatt, gebyr 113 kr	Ikke tillatt (§ 21)
Gebyrer i egeninkasso	Purring og inkassovarsel 38 kr, betalingsoppfordring 113 kr	«Gebyrbelagte kravbrev» etter forskrift – innhold og nivå ukjent
Kostnadsnorm	«Nødvendige kostnader» og maksimalsatser	Standardisert erstatning (§ 19)
Plikter når du krever inn selv	God inkassoskikk (inkassoloven § 8)	God inkassoskikk, krav til kommunikasjon, opplysningsplikt og svartid (§§ 14–18)
Avtale med inkassoforetaket	Ikke lovregulert	Skriftlig oppdragsavtale med fast innhold (§ 31)
Oppsøke skyldneren fysisk	Ikke regulert	Bare inkassoforetak (§ 15)

Hvorfor får ikke kreditor sende inkassovarsel lenger?

Justisdepartementet begrunner endringen med at inkassovarselet får langt strengere innholdskrav. Etter den nye § 20 skal varselet blant annet oppgi opprinnelig kreditor, fakturanummer og fakturadato, hovedkrav og tillegg, anslåtte kostnader hvis kravet ikke blir betalt, og kort informasjon om betalingsvansker, innsigelser, klage og nemnd. Departementet mener man ikke kan regne med at kreditorer, «en uensartet gruppe med varierende forutsetninger», vil klare dette.

Departementet var tydelig på hva spørsmålet gjaldt. Det er ikke om store kreditorer med gode systemer kan sende riktige varsler, men om man kan anta at de aller fleste faktisk kommer til å gjøre det (Prop. 3 L (2025–2026) punkt 12.5.5). Samtidig skrev departementet at arbeidsgruppens påstand om «svært mye» feil i kreditorenes egne varsler «synes å innebære en overdrivelse».

To konkrete erfaringer ble trukket fram:

• Finanstilsynet skrev i 2020 til alle inkassoforetak at enkelte foretak systematisk hadde drevet inn for høy hovedstol etter at oppdragsgiveren selv hadde sendt purring, inkassovarsel eller betalingsoppfordring. Gebyrer og renter var lagt inn i hovedstolen, så skyldneren betalte gebyret to ganger og kunne havne i et høyere salærtrinn.
• Finanstilsynets rapport «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen» fra 7. desember 2023 gjaldt feil i mer enn 40 000 saker der kreditorene var finansforetak.

Det tredje argumentet er mindre teknisk. Et inkassovarsel varsler at inkasso blir satt i gang. Departementet stilte spørsmål ved hvor etterrettelig det er når kreditorer regelmessig sender slike varsler uten at saken noen gang går til et inkassoforetak.

Gebyrbelagte kravbrev: det som skal erstatte varslene

I stedet for inkassovarsel og betalingsoppfordring åpner § 19 andre ledd for regler om «form og innhold i gebyrbelagte kravbrev og om når kravbrevene kan eller skal sendes ut». Forskriften skal ha ulike regler for egeninkasso og fremmedinkasso (§ 19 tredje ledd). Mer enn dette vet ingen i dag.

Det som står i forarbeidene, peker likevel i en retning:

• Departementet mener det er gode grunner til at kreditorer fortsatt kan ta standardiserte gebyrer når de driver inn egne krav, og er enig med høringsinstansene i at kreditorer skal ha en reell økonomisk mulighet til å gjøre det.
• Adgangen til gebyr kan bli knyttet til en fast saksgang, for eksempel at en frist må ha løpt ut før neste gebyrbelagte brev kan sendes.
• Arbeidsgruppen som forberedte loven, foreslo at kreditorer i ordinær egeninkasso bare skulle kunne ta gebyr for purringer. Departementet har ikke tatt stilling til det, men skriver at det vil komme tilbake til både gebyrnivået og innholdet i brevene i forskriftsarbeidet.

Hvilke beløp som blir fastsatt, og hva det betyr for skyldneren, følger vi i artikkelen om forskriften til den nye inkassoloven. Prinsippet for beløpene er forklart i fra inkassosalær til standardisert erstatning.

Reglene som gjelder deg selv om du aldri bruker et byrå

Den nye loven har et skille som er lett å overse. Kapittel 1, § 6, kapittel 3 avsnitt I, § 54 og kapittel 9 gjelder alle som driver inn forfalte pengekrav (§ 2 andre ledd). Resten gjelder bare inkassoforetak. For deg som kreditor betyr det at disse reglene treffer egeninkassoen din:

• God inkassoskikk (§ 14): Inndrivingen skal være forsvarlig og hensynsfull overfor både deg og skyldneren. Unødvendige rettslige skritt er uttrykkelig i strid med god inkassoskikk, og inndrivingen skal i rimelig utstrekning tilpasses alvorlig sykdom, ulykke, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker.
• Kommunikasjon (§ 15): Høflig, etterrettelig, forståelig og diskré. De faste kontakttidene (kl. 08–21 på hverdager, 09–15 lørdag) står i loven for inkassoforetak. Bare inkassoforetak kan oppsøke skyldneren fysisk.
• Opplysningsplikt (§ 16): Skyldneren kan be om opplysninger om kravet, renteberegningen og innbetalingene.
• Svartid (§ 17): Inkassoforetak skal svare innen en uke. Du som driver inn selv, «bør» svare innen en uke.
• Kostnadsansvar (§ 18): Du kan ikke kreve kostnader når kravet er urettmessig, når skyldneren har kommet med en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, for å behandle innsigelser og klager, eller når skyldneren pådro seg kravet som mindreårig.

Mange av disse pliktene følger allerede av god inkassoskikk etter dagens lov og praksis. Nytt er at de står i lovteksten, og at bortfall av kostnader blir hovedregelen når en regel er brutt.

Skriftlig oppdragsavtale med inkassoforetaket

Bruker du et inkassoforetak, skal avtalen være skriftlig og inneholde minst dette (§ 31): hvor lenge oppdraget varer, hvilke tiltak foretaket skal gjøre, vederlaget eller hvordan det beregnes, foretakets fullmakt, rutiner mot inndriving av urettmessige krav, og hvordan foretaket skal holde deg orientert.

To regler i samme paragraf får praktisk betydning. Du kan ikke instruere foretaket om mer pågående tiltak enn det avtalen beskriver. Og foretaket kan si opp avtalen hvis du i ikke ubetydelig grad sender over urettmessige krav, bryter rutinene mot slike krav eller oppfordrer til inndriving i strid med god inkassoskikk.

Det samme foretaket kan heller ikke både drive inn krav for deg og kjøpe krav av deg. Den nye loven forbyr et fremmedinkassoforetak å kjøpe krav av kreditorer (§ 32), og bevillingen skal gjelde enten fremmedinkasso eller oppkjøp (§ 6). Vurderer du å selge fordringer, er det et oppkjøpsforetak eller et finansforetak du må til. Mer om valget står i selge fordringer eller sende til inkasso og i kontrakten med inkassobyrået.

Kommuner, kemnere og systemleverandører

Kommuner og systemleverandører for egeninkasso var blant dem som protesterte i høringen. Departementet svarte at inkassovarselet er et varsel som er lovpålagt når et inkassoforetak skal sette i gang inkassotiltak, og at varslingsplikten ikke retter seg mot kreditorer som driver inn selv uten å bruke et foretak. Det viste også til en sak fra Sivilombudet (2019/3663) der et kemnerkontor hadde sendt inkassovarsler med flere feil på vegne av kommuner, på grunn av systeminnstillinger.

Departementet regnet med at endringen i praksis vil gjelde et mindretall av sakene. Ifølge arbeidsgruppen er det få kreditorer som sender inkassovarselet selv når et foretak skal overta saken, og Virke opplyste at inkassoforetakene allerede sender varslene for mange oppdragsgivere.

Sjekkliste for kreditorer og regnskapsførere

Fører du regnskap for kunder som fakturerer selv, eller drifter et fakturasystem, er det verdt å gå gjennom dette før loven trer i kraft. Lista bygger bare på lovteksten og forarbeidene.

1. Finn ut hvem som sender inkassovarselet i dag. Sender kunden det selv før saken går til et foretak, må den rutinen endres når loven trer i kraft.
2. Gå gjennom brevmalene. Ordene «inkassovarsel» og «betalingsoppfordring» skal ikke brukes i kreditorens egne brev etter ny lov. Forarbeidene viser at du fortsatt kan opplyse i en purring om at kravet vil bli sendt til et inkassoforetak.
3. Ikke legg gebyrer inn i hovedstolen. Gebyrer og renter skal stå som tillegg. Feilen som Finanstilsynet fant i 2020, er en av grunnene til lovendringen.
4. Lag rutine for innsigelser. Etter § 18 faller kostnadene bort når skyldneren har en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs. Et omtvistet krav hører hjemme i forliksrådet, ikke i ordinær inkasso.
5. Sjekk alder. Krav en skyldner pådro seg som mindreårig, gir ingen rett til inndrivingskostnader.
6. Be om skriftlig oppdragsavtale med innholdet i § 31 fra foretaket du bruker.
7. Vent med systemendringer som forutsetter beløp. Gebyrene i egeninkasso er ikke fastsatt.

Gjelder de nye reglene for krav du allerede har sendt?

Det er ikke bestemt. Kongen kan gi overgangsregler (§ 55). I proposisjonen skriver departementet at det er mer naturlig å la reglene om saksgangen, som inkassovarsel og betalingsoppfordring, og reglene om kostnadsdekning gjelde bare for nye krav. God inkassoskikk og kommunikasjonsreglene bør etter departementets syn langt på vei gjelde uansett når kravet forfalt. Det er en intensjon, ikke en vedtatt regel. Hvordan det ender, følger vi i artikkelen om overgangsreglene.

Inntil videre er det gjeldende regler for egeninkasso som gjelder. Hva de koster skyldneren, står i artikkelen om gebyr for inkassovarsel og betalingsoppfordring ved egeninkasso, og hovedgrepene i den nye loven er samlet i ny inkassolov: hva endres, og når trer den i kraft?.