Selge fordringer eller sende til inkasso? Forskjellen forklart

Sender du et krav til inkasso, eier du det fortsatt: Byrået driver det inn på dine vegne, og du får hele hovedstolen hvis skyldneren betaler. Selger du kravet, får du en pris med en gang, og risikoen for at skyldneren aldri betaler går over til kjøperen. Prisen er lavere enn kravets pålydende, ofte langt lavere for gamle krav. Kjøperen må ha bevilling til oppkjøp eller være et finansforetak med rett til å drive finansieringsvirksomhet.

For de fleste små og mellomstore bedrifter med en håndfull ubetalte fakturaer er inkasso det naturlige valget. Salg blir aktuelt når du har mange krav, når de er gamle og tunge å drive inn, eller når du trenger likviditet og vil ha kravene ut av balansen.

Inkasso og salg side om side

	Sende til inkasso	Selge kravet
Hvem eier kravet?	Du	Kjøperen
Hva får du?	Det som blir innbetalt, minus byråets pris etter avtalen	Kjøpesummen, normalt under pålydende
Når får du pengene?	Når skyldneren betaler	Ved salget
Hvem bærer tapet hvis skyldneren aldri betaler?	Du	Kjøperen
Hvem bestemmer over saken?	Du, innenfor avtalen med byrået	Kjøperen
Hvem står i brevene til skyldneren?	Du som fordringshaver, byrået som inkassator	Kjøperen, ofte med et inkassoforetak som inkassator
Krav til motparten	Bevilling til inndriving for andre	Oppkjøpsbevilling eller finansforetak

Hvem har lov til å kjøpe krav som har forfalt?

Inkassoloven regner oppkjøp av forfalte krav og egen inndriving av dem som inkassovirksomhet. Det krever bevilling fra Finanstilsynet, og bevillingen avgrenses enten til inndriving for andre eller til oppkjøp og egen inndriving (inkassoloven § 4). Institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kan kjøpe opp og drive inn forfalte krav uten inkassobevilling.

Ordningen er ikke gammel. Fram til 2002 trengte de som kjøpte forfalte fordringer, ingen offentlig tillatelse. I representantforslaget som førte til lovendringen, ble det pekt på at fordringer «selges ofte til et svært lavt beløp i forhold til fordringenes pålydende», og at erververne verken trengte tillatelse eller var under tilsyn (Dok. nr. 8:76 (1999–2000)). Fra 1. januar 2002 ble oppkjøp bevillingspliktig.

I Finanstilsynets virksomhetsregister sto det 28.10.2026 åtte foretak med bevilling til oppkjøp og egeninkasso. Det er få, og de er små. De store kjøperne av porteføljer med forbrukslån og kredittkortgjeld er gjerne finansieringsforetak, som etter Finanstilsynets statistikk «som hovedregel» overlater selve inndrivingen til inkassoforetak. Forskjellen mellom de to typene foretak er forklart i artikkelen om fremmedinkasso og oppkjøp.

Inkassoloven fra 1988 har ikke et uttrykkelig forbud mot at inkassobyrået ditt kjøper krav av deg. Bevillingen avgrenses likevel til én av de to typene virksomhet.

Factoring er noe annet enn å selge et inkassokrav

Factoring brukes i dagligtale om at en bedrift selger eller belåner fakturaene sine før de har forfalt, for å få penger raskere. Kravene er da ikke misligholdt, og det er ikke inkasso. Forskjellen betyr noe: Bevillingsplikten for oppkjøp i inkassoloven gjelder forfalte krav. Blir en faktura som er solgt i en factoringavtale ikke betalt, er det kjøperen eller factoringselskapet som eventuelt sender den til inkasso, avhengig av avtalen.

Spør alltid hvem som bærer tapet hvis kunden ikke betaler. I noen avtaler får du kravet tilbake, og da har du i realiteten lånt penger med fakturaen som sikkerhet. Les avtalen nøye på dette punktet.

Hva skjer med kunden din når kravet selges?

Kunden mister ingen rettigheter fordi kravet bytter eier. For gjeldsbrev slår gjeldsbrevloven § 25 fast at den nye eieren ikke får bedre rett enn den som solgte. Inkassoloven gjelder fullt ut for kjøperen og inkassoforetaket som driver inn: god inkassoskikk, inkassovarsel, betalingsoppfordring og grensene for salær.

To praktiske følger:

• Betaling til deg etter salget. Etter gjeldsbrevloven § 27 blir en skyldner fri når han i god tro betaler til den tidligere kreditoren. Sørg for at kunden får beskjed om salget, og avtal med kjøperen hvordan innbetalinger som likevel kommer til deg, skal overføres.
• Mva-tillegget følger deg. Finanstilsynet endret 5. august 2026 forståelsen av inkassoforskriften § 2-2: Om skyldneren kan kreves for et tillegg tilsvarende merverdiavgift, avhenger «utelukkende av den opprinnelige kreditorens merverdiavgiftsstatus», også når kravet er solgt. Er du mva-registrert, kan kjøperen altså ikke legge på mva-tillegget selv om kjøperen ikke har fradragsrett.

Hvordan et salg ser ut fra kundens side, står i artikkelen kravet ditt er solgt – hva betyr det?.

Hva Finanstilsynet har funnet hos kjøperne

Finanstilsynet gjennomførte et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak og publiserte rapporten 24. juni 2026. Hos to foretak manglet betalingsoppfordringen lovpålagte opplysninger, og tre foretak hadde krevd for høye beløp: to for høy forsinkelsesrente og ett for høy standardkompensasjon. Selger du krav, er det ditt firmanavn kunden husker som opprinnelig kreditor. Det er et argument for å velge kjøper med samme omhu som du velger inkassobyrå, se artikkelen om å velge inkassobyrå.

Hvor stort er markedet?

Finanstilsynets statistikk skiller ut krav på kredittkort, forbrukslån og boliglån der oppdragsgiveren har kjøpt kravet:

Per 31.12.	Oppkjøpte saker, kredittkort og forbrukslån	Hovedstol
2022	338 703	17,6 mrd. kr
2023	362 398	19,1 mrd. kr
2024	407 164	18,8 mrd. kr
2025	425 301	18,9 mrd. kr

Per 31.12.2024 var 60 prosent av inkassosakene mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp, målt i antall saker, og 53,8 prosent målt i hovedstol. Tallene gjelder bankenes kredittprodukter. Statistikken skiller ikke ut solgte krav fra vanlige bedrifter. Flere tall står i artikkelen om oppkjøpte porteføljer i tall.

Når lønner det seg å selge?

Det finnes ingen fasit, men noen spørsmål skiller sakene:

• Hvor gamle er kravene? Jo eldre, jo lavere sannsynlighet for full betaling, og jo mer arbeid. Gamle krav er de som oftest selges.
• Hvor mange er de? Kjøpere er interessert i volum. En enkelt faktura er sjelden salgbar.
• Trenger du pengene nå? Salg gir likviditet med en gang; inkasso gir mer, men senere og usikkert.
• Er kundeforholdet viktig? Ved inkasso bestemmer du tonen gjennom avtalen med byrået. Etter salg bestemmer kjøperen.
• Er kravene omstridt? Omtvistede krav skal ikke drives inn gjennom vanlig inkasso. De hører hjemme i forliksrådet, uansett hvem som eier dem.

Selger du for mindre enn pålydende, får du et tap. Hvordan det føres i regnskapet, er tema i artikkelen om tap på krav i regnskap og skatt. Debatten om hvem som tjener på at gamle krav kjøpes og drives inn, er tatt opp i artikkelen om porteføljekjøp.