Kontrakten med inkassobyrået: dette bør stå i avtalen

Avtalen med inkassobyrået bestemmer tre ting du merker direkte: hva du betaler når kunden ikke betaler, hvor raskt du får pengene som kommer inn, og hvor langt byrået kan gå på dine vegne. Inkassoloven gir noen grunnregler for dette, men flere av dem kan fravikes ved avtale. Står det ingenting i kontrakten, gjelder lovens utgangspunkt. Står det noe annet, gjelder ofte det.

Den nye inkassoloven vil kreve skriftlig oppdragsavtale med et bestemt minimumsinnhold. Det er et godt utgangspunkt for hva du bør kreve allerede nå.

Må avtalen være skriftlig?

Nei. Inkassoloven fra 1988 har ingen regler om form eller innhold i avtalen mellom kreditor og byrå. Avtalen kan i prinsippet inngås ved at du laster opp en fil i byråets portal og godtar standardvilkårene. Det er nettopp derfor du bør lese vilkårene og få avvik skriftlig bekreftet.

Punktene som bør stå i avtalen

Tabellen viser hva du bør få skriftlig, og hva som gjelder hvis avtalen er taus.

Punkt	Hva du bør avklare	Hvis avtalen er taus
Pris for betalte saker	Om byrået lever av salæret fra skyldneren alene, eller tar noe av deg i tillegg	Ingen lovregel
Pris for ubetalte saker	Hva du betaler når skyldneren ikke betaler, når saken trekkes, og når den går til rettslig inndriving	Ingen lovregel
Utbetaling	Avregningsfrekvens og hvilken konto	«Snarest»
Renter på klientkonto	Hvem som får renten	Klienten, men byrået trenger ikke betale ut under ett rettsgebyr per klient per sak
Rettslige skritt	Om byrået kan sende forliksklage og utleggsbegjæring uten å spørre	Ja, det kan det
Avdragsavtaler	Hvor lange avdragsordninger byrået kan gi	Byrået avgjør, og du er bundet
Innsigelser	Hvordan byrået varsler deg når kunden bestrider kravet	Byrået må vurdere rettmessigheten selv
Rapportering	Hva du ser underveis og ved avslutning	Holde deg orientert og skriftlig sluttoppgave
Langtidsovervåkning	Hvor lenge sakene følges, og hvordan senere innbetalinger deles	Ingen lovregel
Oppsigelse	Frist, og hva som skjer med saker som er i gang	Alminnelig avtalerett

Prisen: det du betaler er ikke det kunden betaler

Salæret skyldneren betaler, er erstatning for dine kostnader og har et tak i inkassoforskriften. Hva byrået tar av deg, er et annet spørsmål som avgjøres av avtalen. Mange byråer lever i hovedsak av salæret når skyldneren betaler, og tar betalt av deg når han ikke gjør det. Be om at følgende står i kroner eller prosent:

• pris per sak som ikke blir betalt
• pris når du trekker en sak, for eksempel fordi kunden betalte direkte til deg
• hvem som legger ut rettsgebyrene ved forliksklage og utlegg, og hvem som får dem tilbake
• om byrået får en andel av hovedstolen i saker på langtidsovervåkning
• om avtalen er «no cure no pay», og hva som i så fall er unntatt

Regnestykkene for hva inkasso faktisk koster deg, står i hva koster inkasso for kreditor.

Tilbakeføring av gebyrer: hva byrået kan love deg

Byrået kan avtale å føre tilbake gebyrene skyldneren har betalt for purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring, og standardkompensasjonen fra næringskunder. Forutsetningen er at skyldneren faktisk har betalt dem. Andre fordeler, som garantert løsningsgrad, gratis brevutsending eller betaling for din tilgang til kredittopplysninger, kan byrået ikke gi deg (Finanstilsynets rundskriv 5/2014). Finner du slike løfter i avtalen, se varsellamper ved valg av byrå.

Utbetaling: hvor raskt får du pengene?

Loven sier at byrået «snarest» skal utbetale innkasserte midler, og at det kan holde tilbake et beløp svarende til sitt vederlag (inkassoloven § 16). Denne regelen kan fravikes ved avtale. En avtale om månedlig avregning er derfor gyldig. Les avtalen før du skriver under, og regn på hva en måneds forsinkelse betyr for likviditeten din.

Det du ikke kan avtale bort, er at pengene står adskilt. Klientmidler som ikke utbetales snarest, skal på en klientkonto i en bank som skriftlig har forpliktet seg til ikke å motregne. Regelen om klientkonto i inkassoforskriften § 4-1 kan ikke fravikes. Rentene på klientkontoen tilfaller deg hvis ikke annet er avtalt, men byrået plikter ikke å betale ut renter som for deg i samme sak er lavere enn rettsgebyret på 1 345 kr (§ 4-2).

Fullmakten: hva kan byrået gjøre uten å spørre deg?

Byrået kan sette i verk de tiltakene som har «naturlig sammenheng med inkassooppdraget». Uten ditt uttrykkelige samtykke kan det sende forliksklage og begjære utlegg, men annen rettslig inndriving, for eksempel konkursbegjæring eller tvangssalg, bare i påtrengende tilfelle (inkassoloven § 14).

Regelen kan endres i avtalen begge veier. Vil du ikke at kunder du har et langvarig forhold til, skal få forliksklage uten at du har sett saken, må det stå i kontrakten.

Loven hindrer deg ikke i å gi byrået instruks om hvordan saker skal følges opp, så lenge instruksen ikke fører til brudd på god inkassoskikk. Brudd på god inkassoskikk fra deg eller byrået kan føre til at kunden slipper å dekke kostnadene (inkassoloven § 17 fjerde ledd).

Avdragsavtalene binder deg

Inkassoloven sier at fordringshaveren er bundet av de nedbetalingsordningene byrået avtaler med skyldneren (inkassoloven § 13). Regelen kan ikke avtales bort overfor kunden. Du kan avtale med byrået at det ikke skal gi lengre ordninger enn for eksempel tolv måneder uten å spørre deg, men har byrået først gitt kunden en lengre ordning, er du bundet av den. En intern grense gir deg bare et krav mot byrået.

Det samme gjelder innbetalinger: Kunden kan betale til byrået med frigjørende virkning, og innsigelser han har sagt fra om til byrået, regnes som om de var sagt til deg. Byrået må derfor ha en rutine for å gi deg beskjed når kunden protesterer.

Rapportering og innsyn

Byrået skal holde deg orientert om utviklingen i saken og, når den er avsluttet, gi en skriftlig oppstilling over hva skyldneren er krevd for, hva han har betalt, og hvilket vederlag byrået krever (inkassoloven § 15). Regelen kan fravikes, så det er avtalen som bestemmer detaljene. Be om å få se status per sak, innbetalinger, innsigelser og saker sendt til forliksråd eller namsfogd.

Det du ikke kan få, er å lytte på telefonsamtalene mellom byrået og kundene dine. Finanstilsynet skriver i rundskriv 5/2022 at oppdragsgiveren ikke kan lytte på samtaler, med henvisning til byråets taushetsplikt (inkassoloven § 28).

Oppsigelse og saker som er i gang

Avtal hva som skjer med åpne saker når avtalen opphører: Skal de sluttføres hos byrået, overføres til et nytt byrå eller tilbake til deg? Hvem eier saksdokumentene, og hva koster det å trekke sakene? Ved overføring til nytt byrå starter ikke salæret på nytt, fordi taket i inkassoforskriften gjelder samlet erstatning for utenrettslig inndriving.

Velger du byrå for første gang, er slik velger du riktig inkassobyrå et bedre sted å begynne. Hva den nye loven endrer for deg som kreditor, står i ny inkassolov for kreditorer, og byråets plikter samlet i inkassobyråets plikter overfor kreditor.