Finnes det et inkassoregister? Nei – men fire registre ligner

Nei, det finnes ikke noe offentlig inkassoregister i Norge. Ingen lov pålegger inkassoforetakene å melde sakene sine inn til et felles register. Inkassoregisteret er et privat aksjeselskap som henter inn sakene dine fra inkassoforetakene når du ber om det. Gjeldsregisteret er lovregulert, men viser bare usikret gjeld fra banker og finansforetak, ikke inkassosaker på vanlige regninger.

Inkassosakene dine står altså hos hvert enkelt inkassoforetak. Vil du se alle samlet, må du hente dem selv, eller la en privat tjeneste gjøre det for deg.

Fire registre som ofte blandes sammen

Register	Hvem står bak	Hva det viser	Viser det inkassosakene dine?
Inkassoregisteret	Inkassoregisteret AS, et privat selskap	Saker hentet fra tilknyttede inkassoforetak når du logger inn	Delvis – bare fra foretakene tjenesten er koblet til
Gjeldsregisteret	Ett av tre gjeldsinformasjonsforetak etter gjeldsinformasjonsloven	Forbrukslån, kredittkort og andre usikrede kreditter	Nei
Betalingsanmerkninger	Kredittopplysningsbyråene	Krav som har vært til rettslig behandling, og brutte nedbetalingsavtaler med inkassoforetak	Bare de alvorligste sakene
Virksomhetsregisteret	Finanstilsynet	Foretak og personer med inkassobevilling	Nei – det er et register over byråene

Inkassoregisteret er en privat tjeneste, ikke et offentlig register

Inkassoregisteret AS ble stiftet i 2021 og åpnet for alle sommeren 2022. Du logger inn med BankID, og tjenesten henter inn inkassosakene dine fra de inkassoforetakene den har avtale med. Selskapet skriver selv på sine nettsider at navnet kan skape forvirring, og at det ikke er et register der alle inkassoselskapene melder inn kundene sine, slik banker gjør til Gjeldsregisteret. Opplysningene hentes først når du ber om dem.

For privatpersoner har tjenesten en gratis grunnversjon. Ifølge selskapets nettsider (oktober 2026) finnes det også betalte varianter, en egen løsning for arvinger og en for verger. Hvor mange av sakene dine du får se, avhenger av hvilke inkassoforetak som er koblet til.

Nav viser til tjenesten på sine sider om økonomi og gjeld, og ber deg ta med en utskrift fra den hvis du skal ha time hos en gjeldsrådgiver. Det gjør ikke tjenesten offentlig, men det betyr at den er et praktisk verktøy for å få oversikt. Fremgangsmåten for å samle alt står i artikkelen om å få oversikt over inkassogjelden.

Gjeldsregisteret viser forbruksgjeld, ikke inkasso

Gjeldsregisteret er det nærmeste Norge har et offentlig regulert gjeldsregister. Det bygger på gjeldsinformasjonsloven fra 2017. Loven definerer en gjeldsopplysning som opplysning om gjeld eller ubenyttet kredittramme som ikke er sikret med pant (§ 2 bokstav d), og den legger rapporteringsplikten på finansforetak (§ 10). Inkassoforetak har ingen plikt til å rapportere.

Følgen er at en ubetalt mobilregning, en tannlegeregning eller et parkeringsgebyr som har gått til inkasso, ikke står i Gjeldsregisteret. Nav skriver det samme: Det er bare kredittkort- og forbrukslån som vises i disse registrene. Mer om registeret står i artikkelen om Gjeldsregisteret og inkasso.

Betalingsanmerkninger står hos kredittopplysningsbyråene

En betalingsanmerkning er ikke det samme som en inkassosak. For en privatperson kan inkassoopplysninger tidligst brukes i kredittopplysning én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller hvis du bryter en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket (kredittopplysningsloven § 10). Er flere opplysninger knyttet til samme krav, skal de registreres som én anmerkning.

De fleste inkassosaker blir derfor aldri synlige for en bank som kredittsjekker deg. Kredittopplysningsbyråene skal på forespørsel fortelle deg hva som er registrert på deg, og Datatilsynet forvalter regelverket. Se artikkelen om inkasso og betalingsanmerkning, og betalingsanmerkninger.net har en oversikt over de ulike typene betalingsanmerkninger.

Det offentlige registeret som finnes: hvem som har lov til å drive inkasso

Det eneste offentlige registeret med «inkasso» i seg er Finanstilsynets virksomhetsregister. Det viser ikke hvem som skylder penger, men hvem som har lov til å kreve dem inn. Per 28. oktober 2026 sto det 72 inkassoforetak i registeret: 64 med bevilling til å drive inn krav for andre og åtte med bevilling til å kjøpe opp og drive inn egne krav. I tillegg hadde 1 942 personer personlig inkassobevilling.

Registeret er nyttig når du får et brev fra et foretak du ikke kjenner. Står foretaket der, har det bevilling. Står det ikke der, og det heller ikke er et advokatfirma, bør du være på vakt. Les om hvordan du sjekker om byrået har tillatelse, og om falske inkassokrav.

Hvorfor finnes det ikke et offentlig inkassoregister?

Inkassoloven regulerer hvordan inkasso skal drives, ikke hvor opplysningene skal samles. Inkassoforetakene har taushetsplikt om det de får vite om skyldnernes forhold, med unntak blant annet for opplysninger til kredittopplysningsforetak. Det er derfor kredittopplysningsloven som avgjør når en inkassosak blir synlig for andre, og den slipper bare gjennom saker som er blitt rettslige.

Gjeldsinformasjonsloven skal bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer (§ 1), og den gjelder derfor lån og kreditter. Den nye inkassoloven, som er vedtatt, men ikke satt i kraft, endrer ikke på dette: Inkassoforetakene skal registrere innsigelser og klager internt, men loven har ingen regler om et felles register over inkassosaker.

Slik finner du sakene dine i praksis

1. Gå gjennom brev, e-post, eFaktura og Digipost, og noter hvilke inkassoforetak som har skrevet til deg.
2. Logg inn hos hvert av dem med BankID.
3. Bruk eventuelt Inkassoregisteret for å finne saker hos foretak du ikke har hørt fra.
4. Hent utskrift fra Gjeldsregisteret for forbruksgjelden.
5. Be kredittopplysningsbyråene om opplysninger hvis du lurer på om du har betalingsanmerkninger.

Er du usikker på om du har inkassosaker i det hele tatt, står det mer i artikkelen har jeg inkasso? Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 kan også hjelpe deg i gang, gratis.