Forbrukslån og inkasso: 395 455 saker og striden om «garantien»

Ved utgangen av 2025 lå 395 455 forbrukslån og 279 539 kredittkortkrav til inndriving hos norske inkassoforetak. Hovedstolen i disse sakene var til sammen 34,7 milliarder kroner, ifølge Finanstilsynet. Det er drøyt én av ti inkassosaker mot forbrukere, men over halvparten av hovedstolen.

Påstanden om at inkasso fungerer som en «garanti» for forbrukslån, kommer fra Forbrukerrådet. I januar 2020 skrev rådet at deler av bransjen bruker inkassobyråene som en slags garanti for å gi lån til mennesker som ikke kan betale. Bransjen og departementet har svart at ingen långiver tjener på å låne ut til noen som ikke betaler. Under står begge sider, med kilde og dato, og hva reglene sier.

Hva sa Forbrukerrådet?

Da arbeidsgruppen for ny inkassolov leverte rapporten sin 27. januar 2020, kommenterte Forbrukerrådet den samme dag. Rådet skrev:

«Deler av forbrukslånsbransjen bruker, slik vi ser det, inkassobyråene som en slags garanti for å innvilge lån til mennesker som ikke er betalingsdyktige.»

Resonnementet er dette: Når skyldneren skal dekke inndrivingskostnadene, koster det långiveren lite å sende et misligholdt lån til inkasso. Lånet kan i tillegg selges videre, ofte for en stor del av hovedstolen. Da blir det mindre risikabelt å låne ut til kunder som kanskje ikke klarer å betale, mener rådet.

I høringen om arbeidsgrupperapporten gikk Forbrukerrådet lenger. Rådet skrev at «de høye inkassosalærene er bensin på forbrukslånsbålet og har bidratt til å forlenge gjeldsspiralens levetid», og at gratis inkassotjenester for kreditor «oppmuntrer til slepphendt kredittgivning». Rådet viste til at antallet inkassosaker per innbygger i 2019 var dobbelt så høyt i Norge som i Sverige. Uttalelsene er gjengitt i Prop. 3 L (2025–2026) punkt 13.3.3.

Motargumentet: ingen långiver vil ha et lån som ikke blir betalt

Justisdepartementet drøftet akkurat dette i et høringsnotat 22. desember 2008. Spørsmålet var om kreditor burde bære en del av inndrivingskostnadene selv, for å bli tvunget til grundigere kredittvurderinger. Departementet var skeptisk. Kredittyteren har uansett interesse av en forsvarlig vurdering, skrev det, for ellers risikerer han å tape på lånet:

«At han kan belaste skyldnaren med inkassokostnadene, er til lita trøyst dersom skyldnaren ikkje er i stand til å betale verken hovudkrav, renter eller inkassokostnader.»

Departementet pekte også på at plikten til å fraråde kreditt var et bedre virkemiddel enn inkassoreglene, og at argumentet ikke treffer kreditorer som aldri valgte å gi kreditt, som den som har krav på erstatning etter en skade. Argumentasjonen er gjengitt i Prop. 3 L side 117.

Næringslivet har brukt lignende argumenter. Felleskjøpet Agri skrev i høringen at undersøkelser og kredittinformasjon «gir oss imidlertid ingen garanti for at vi oppnår betaling». Virke beskrev muligheten til å kjøpe på kreditt som «et gode i samfunnet vårt», med bompasseringer og strømregninger som eksempler.

Hvem har rett? Det tallene viser – og ikke viser

Tallene kan ikke avgjøre om inkasso gjør långiverne mindre forsiktige. De viser hvor stor forbruksgjelden i inkasso er, og hva som skjer med den:

Kravstype (forbrukere, 31.12.2025)	Saker	Hovedstol	Påløpte renter	Samlet fordringsmasse
Forbrukslån (usikret)	395 455	25,8 mrd. kr	17,9 mrd. kr	45,8 mrd. kr
Kredittkort	279 539	9,0 mrd. kr	8,6 mrd. kr	19,4 mrd. kr
Øvrige krav	5 270 164	22,8 mrd. kr	11,7 mrd. kr	41,1 mrd. kr

Kilde: Finanstilsynets bakgrunnstall for 2025. Et forbrukslån til inkasso har i snitt en hovedstol på rundt 65 000 kr, mens de øvrige kravene i snitt er på rundt 4 300 kr (vår utregning av tabellen). Rentene på kredittkortgjelden utgjør 44,4 prosent av fordringsmassen.

To andre tall er verdt å merke seg. Over halvparten av forbrukernes inkassosaker på kredittkort og forbrukslån var kjøpt opp av finansieringsforetak ved utgangen av 2024, ifølge Finanstilsynet. Og inkassoforetakene sendte 120 161 utleggsbegjæringer i forbruksgjeldssaker i tolvmånedersperioden fram til utgangen av 2025. Hvem som tjener på de solgte lånene, er drøftet i artikkelen om porteføljekjøp.

Det tallene ikke viser, er hvor mange av lånene som ble gitt til folk som aldri burde fått dem. Finanstilsynet har heller ikke publisert noen slik analyse. Påstanden om «garanti» er derfor en vurdering, ikke et dokumentert faktum, og Forbrukerrådet skrev den selv som «slik vi ser det».

Hva har endret seg siden 2020?

Flere ting, både for långiverne og for inkassobransjen:

• Salærene ble satt ned. Fra 1. oktober 2020 ble gebyrer og maksimalsatser redusert «i påvente av ny inkassolov og -forskrift», og inkassosatsen sto stille på 700 kr til og med 2025. Fra 2026 er den 750 kr.
• Ny finansavtalelov. Finansavtaleloven fra 2020 innførte blant annet en plikt for långiveren til å avslå kreditt i visse tilfeller, slik departementet selv peker på i Prop. 3 L.
• Feil i inndrivingen ble avdekket. Finanstilsynets rapport «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen» fra 7. desember 2023 fant feil i mer enn 40 000 saker der fordringshaverne var finansforetak, med samlede konsekvenser på «flere titalls millioner kroner».
• Ny inkassolov vedtatt. Den nye loven forbyr inkassoforetak å markedsføre forbrukslån. Departementet begrunnet det med at slik markedsføring «oppfordrer skyldnere til å løse betalingsproblemene sine ved å ta opp lån med høye renter». Loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Selve kostnadsprinsippet, at den som misligholder dekker inndrivingskostnadene, ble beholdt i den nye loven. Departementet avviste den svenske modellen og mente at et standardisert beløp skal dekke rimelige kostnader «for et flertall av sakene». Beløpene skal fastsettes i en forskrift som ennå ikke finnes. Se er inkassosalærene for høye?

Hvilke regler gjelder når forbrukslånet går til inkasso?

Et forbrukslån som misligholdes, følger to lover etter hverandre: finansavtaleloven fram til lånet er hevet, og inkassoloven når kravet drives inn. De viktigste reglene for deg:

Steg	Regel	Kilde
Banken vil heve lånet	Du skal få en frist på to uker til å rette forholdet	Finansavtaleloven § 3-51 fjerde ledd
Etter hevingen	Forsinkelsesrente løper tidligst fra fristen er ute	Finansavtaleloven § 3-52 tredje ledd
Gebyrer fra banken	Bare gebyrer som er skriftlig avtalt	Finansavtaleloven § 5-10
Kravet går til inkasso	Inkassovarsel og betalingsoppfordring med minst 14 dagers frist	inkassoloven § 9, § 10
Lånet selges	Du beholder alle innsigelser mot kjøperen	Finansavtaleloven § 2-14

Samspillet mellom lovene er forklart i artikkelen om finansavtaleloven og inkassoloven, og praktiske råd står i inkasso på kredittkort og forbrukslån.

Gjeldsregisteret viser lånet – men ikke inkassosaken

Forbrukslån og kredittkort rapporteres til gjeldsinformasjonsforetakene, som Gjeldsregisteret, fordi finansforetak har plikt til det (gjeldsinformasjonsloven § 10). Inkassoforetak har ingen slik plikt. Andre inkassosaker, som strøm og telefon, vises derfor ikke i Gjeldsregisteret. Om et lån som er solgt til et oppkjøpsforetak fortsatt vises der, avhenger av om kjøperen har rapporteringsplikt. Det har vi ikke fått bekreftet. Les mer om Gjeldsregisteret og inkasso.

Står du selv med forbrukslån til inkasso?

Det første du bør gjøre, er å få oversikt over all gjelden, ikke bare den som har gått til inkasso. Et nytt forbrukslån for å betale et gammelt løser sjelden problemet. Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 er gratis og kan hjelpe deg med å prioritere kravene og vurdere gjeldsordning. Se også gratis gjeldsrådgivning. Ekspresslån.com har en egen gjennomgang av hvordan du håndterer forbruksgjeld ved betalingsproblemer.