Inkasso i USA (FDCPA): 30 dager til å bestride og sju anrop i uken

Den føderale amerikanske inkassoloven heter Fair Debt Collection Practices Act (FDCPA) og står i 15 U.S.C. § 1692 og videre. Den viktigste regelen for skyldneren er valideringsvarselet: Du har 30 dager fra du mottok det til å bestride gjelden skriftlig, og da må inkassatoren stanse til den har skaffet dokumentasjon. Du kan også kreve at byrået slutter å kontakte deg, og bryter byrået loven, kan du saksøke det for erstatning.

Alt i denne artikkelen er amerikansk føderal rett. Delstatene har i tillegg egne regler, også om lisens for inkassobyråer, og dem omtaler vi ikke. Ingenting her gjelder for krav som drives inn i Norge; norske regler står i har du fått inkasso?

Hvem gjelder FDCPA for?

Loven gjelder «debt collectors»: den som har inndriving av gjeld som hovedformål, eller som jevnlig driver inn gjeld som skyldes til en annen (§ 1692a(6)). Gjelden må stamme fra en transaksjon som hovedsakelig er til personlig bruk, familie eller husholdning (§ 1692a(5)). En kreditors egne ansatte som driver inn i kreditorens navn, er unntatt. Men en kreditor som driver inn egne krav under et annet navn, slik at det ser ut som om en tredjepart står bak, omfattes.

Forskjellen fra Norge er tydelig: Norsk inkassolov gjelder all inndriving av forfalte pengekrav, også kreditor som driver inn selv, og god inkassoskikk gjelder alle (inkassoloven § 8). Den amerikanske loven retter seg mot tredjeparten.

Valideringsvarselet: 30 dager til å bestride

Inkassatoren skal sende et varsel med blant annet beløpet, navnet på kreditor og en opplysning om at gjelden vil bli ansett som gyldig hvis du ikke bestrider den, eller deler av den, innen 30 dager etter at du mottok varselet (§ 1692g(a)). Bestrider du skriftlig innen fristen, eller ber om navn og adresse på den opprinnelige kreditoren, skal inndrivingen av den omtvistede delen stanse til inkassatoren har skaffet og sendt deg dokumentasjon eller en kopi av dommen (§ 1692g(b)).

I Norge er fristen i inkassovarselet 14 dager fra det ble sendt (inkassoloven § 9), men det er ingen frist for å komme med innsigelser. Har du innsigelser det er rimelig grunn til å få vurdert, kan kostnadene ikke kreves (inkassoloven § 17 andre ledd), og et omtvistet krav hører hjemme i forliksrådet. Se slik bestrider du et inkassokrav.

Når og hvor ofte byrået kan ta kontakt

• Klokkeslett: Som utgangspunkt bare mellom kl. 08 og 21 lokal tid hos forbrukeren (§ 1692c).
• Telefon: Byrået antas å bryte loven hvis det ringer om en bestemt gjeld mer enn sju ganger i løpet av sju sammenhengende dager, eller innen sju dager etter en telefonsamtale om gjelden (Regulation F, 12 CFR 1006.14).
• Stopp: Gir du skriftlig beskjed om at du nekter å betale eller vil at kontakten skal opphøre, skal byrået slutte å kontakte deg om gjelden. Det kan bare sende beskjed om at innkrevingen avsluttes, eller at kreditor vil bruke bestemte rettsmidler (§ 1692c(c)).

I Norge står ringetidene og grensen på én gang per dag, fem per uke og 15 per måned i Finanstilsynets rundskriv 5/2022, ikke i loven. Den nye inkassoloven lovfester kontakttidene, men den er ikke satt i kraft. Se telefoninkasso.

Hva byrået kan kreve

FDCPA har ingen fast sats for inkassokostnader. Loven forbyr i stedet å kreve inn noe beløp, også renter, gebyrer og utgifter, som ikke er uttrykkelig hjemlet i avtalen som skapte gjelden eller tillatt etter lov (§ 1692f(1)). Om et gebyr er lovlig, avhenger dermed av avtalen og delstatsretten.

Norge har motsatt modell: Kostnadene er fastsatt i inkassoforskriften, med en salærtabell basert på inkassosatsen på 750 kr. Det gir mindre rom for avtaler, men mer forutsigbarhet for skyldneren. Se inkassosalær 2026.

Gammel gjeld og kredittopplysning

Regulation F forbyr inkassatoren å saksøke eller true med søksmål for å drive inn gjeld som er foreldet etter delstatens regler (12 CFR 1006.26(b)). Før et byrå melder en gjeld til et kredittopplysningsbyrå, må det enten ha snakket med deg om gjelden eller sendt deg et brev eller en elektronisk melding og ventet en rimelig tid på eventuell melding om at den ikke kom fram (12 CFR 1006.30(a)).

Etter den føderale kredittopplysningsloven (Fair Credit Reporting Act) skal krav som er sendt til inkasso eller avskrevet, som hovedregel ikke stå i kredittrapporten når de er mer enn sju år gamle (15 U.S.C. § 1681c(a)(4)). I Norge kan inkasso gi betalingsanmerkning tidligst én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10). Se gir inkasso betalingsanmerkning?

Erstatning ved brudd

En inkassator som bryter FDCPA, er ansvarlig for det faktiske tapet, et tillegg som retten kan fastsette til høyst 1 000 dollar i en individuell sak, og sakskostnader med rimelig advokatsalær (§ 1692k(a)). I gruppesøksmål er tillegget for de øvrige medlemmene begrenset til det laveste av 500 000 dollar og 1 prosent av inkassatorens nettoformue. Søksmålet må reises innen ett år etter bruddet (§ 1692k(d)).

I Norge er håndhevingen mer forvaltningspreget: Bryter inkassoforetaket reglene, faller kostnadene bort, Finanstilsynet kan gi pålegg og inndra bevillingen, og forbrukere kan klage gratis til Finansklagenemnda. Det finnes ikke noe lovfestet tilleggsbeløp til skyldneren.

USA mot Norge

	USA (føderalt)	Norge
Hovedlov	FDCPA og Regulation F	Inkassoloven 1988 og inkassoforskriften
Hvem loven gjelder	Tredjeparts inkassatorer	All inndriving av forfalte pengekrav; bevilling for inndriving for andre og oppkjøp
Første varsel	Valideringsvarsel, 30 dager til å bestride	Inkassovarsel, minst 14 dagers betalingsfrist
Kostnader	Bare det avtalen eller loven tillater	Salærtabell i forskrift (inkassosats 750 kr)
Kontakttider	Kl. 08–21 (lov); høyst sju anrop på sju dager (forskrift)	Kl. 08–21 hverdager, 09–15 lørdag (rundskriv)
Rett til å stoppe kontakt	Ja, skriftlig	Ønske om å slippe telefon skal så langt mulig respekteres
Sanksjon for skyldneren	Søksmål: tap + inntil 1 000 dollar + advokatkostnader	Kostnadene faller bort; klage til Finansklagenemnda
Kredittrapport	Inkassokrav slettes etter sju år	Anmerkning først etter rettslige skritt

Hvilke regler Norge kan hente fra andre land, drøfter vi i hva Norge kan lære av andre land. Får du et krav fra et amerikansk selskap mens du bor i Norge, se inkasso fra utlandet.