Inkasso i England og Wales: ingen inkassolov, private bailiffs

England og Wales har ingen egen inkassolov og ingen fast inkassosats. Inkasso av gjeld under kredittavtaler er en regulert virksomhet under finanstilsynet Financial Conduct Authority (FCA), og regelen for kostnader er at de ikke skal være høyere enn det som trengs for å dekke rimelige kostnader. Tvangsinndrivingen gjøres av enforcement agents, ofte kalt bailiffs, som tar faste gebyrer fra skyldneren: fra 1. mai 2026 £79 for første trinn og £247 pluss 7,5 prosent for neste.

Skottland og Nord-Irland har egne regler og er ikke med her. Reglene under gjelder i England og Wales. Et krav som drives inn i Norge, følger norsk inkassolov.

Hvem regulerer inkasso i England og Wales?

Finanstilsynet FCA. Siden 1. april 2014, da ansvaret ble overført fra det tidligere Office of Fair Trading, er «debt-collecting» en regulert aktivitet. Regelen omfatter tiltak for å få betalt gjeld under en kredittavtale eller en forbrukerleieavtale (Regulated Activities Order artikkel 39F). Hvem som må ha tillatelse for å drive inn andre typer regninger, har vi ikke kontrollert.

FCA-reglene for foretak som driver inn kredittgjeld, står i FCAs håndbok, kapittel CONC 7 «Arrears, default and recovery». I Norge er tilsynsmodellen en annen: Inkassovirksomhet krever bevilling fra Finanstilsynet uansett hva slags krav som drives inn (inkassoloven § 4).

Hva kan et britisk inkassobyrå kreve?

Det finnes ingen kronetabell. FCA-reglene sier:

• Et foretak kan ikke ta gebyrer av kunder i mislighold «unless the charges are no higher than necessary to cover the reasonable costs of the firm» (CONC 7.7.5 R).
• Det kan ikke kreves inndrivingskostnader uten at kontrakten gir rett til det (CONC 7.7.2 R).
• Foretaket kan ikke gi inntrykk av at kunden har plikt til å betale kostnader når slik plikt ikke finnes (CONC 7.7.3 R).

Modellen gir mindre forutsigbarhet enn en fast sats. Skyldneren kan ikke slå opp i en tabell og se om beløpet er lovlig, men må spørre hva kostnaden består av. I Norge er det motsatt: Maksimalbeløpene står i inkassoforskriften, se inkassosalær 2026.

Næringskrav: £40, £70 eller £100

Mellom næringsdrivende gir Late Payment of Commercial Debts (Interest) Act 1998 seksjon 5A kreditor rett til et fast beløp i tillegg til lovbestemt rente:

Gjeldens størrelse	Fast beløp	Omregnet (27.10.2026)
Under £1 000	£40	ca. 497 kr
£1 000–9 999	£70	ca. 869 kr
£10 000 og mer	£100	ca. 1 242 kr

Rimelige kostnader utover dette kan også kreves. Den norske parallellen er kompensasjonen på 40 euro mellom næringsdrivende, 430 kr fra 1. juli 2026, se forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon.

Fra krav til county court judgment

Betaler ikke skyldneren, kan kreditor ta saken til county court. Den som får et pengekrav fra retten og ikke betaler hele beløpet, kan be om 14 dager ekstra til å svare. Svarer man ikke i tide, kan retten avsi en county court judgment (CCJ). Dommen registreres i seks år, med mindre hele beløpet betales innen en måned. Registreringen kan gjøre det vanskelig å få kreditt.

I Norge er det nærmeste en dom i forliksrådet, og en betalingsanmerkning kan registreres én måned etter at inkassoforetaket har sendt forliksklage eller begjæring om utlegg. Se gir inkasso betalingsanmerkning?

Bailiffs: private namsmenn med faste gebyrer

Det største skillet fra Norden er tvangsinndrivingen. England og Wales har ingen statlig namsmannsetat av nordisk type. Domstolenes ordrer gjennomføres av enforcement agents, som county court bailiffs og certificated enforcement agents, og av High Court Enforcement Officers. Bailiffs brukes også til kommunale avgifter og bøter. Et vanlig inkassobyrå har ikke denne tvangsmakten; den krever en rettsordre.

Gebyrene er fastsatt i Taking Control of Goods (Fees) Regulations 2014, endret med virkning fra 1. mai 2026:

Trinn	Fast gebyr	I tillegg
Compliance stage	£79 (ca. 981 kr)	–
Enforcement stage	£247 (ca. 3 067 kr)	7,5 % av gjelden over £1 900
Sale or disposal stage	£116 (ca. 1 440 kr)	7,5 % av gjelden over £1 900

Eksempel: Er gjelden £3 000, er gebyret for enforcement stage £247 pluss 7,5 % av £1 100, altså £329,50, om lag 4 092 kr. Ved tvangsinndriving etter en High Court writ er satsene andre: £79 for compliance, £200 for første enforcement-trinn (7,5 % over £1 200), £520 for andre og £550 for salg.

Bailiffs skal som regel varsle minst 14 dager før det første besøket. I Norge er det namsfogden, en offentlig myndighet, som tar utlegg, og gebyret for utleggsbegjæring er 928 kr i 2026. Se utleggsforretningen hos namsfogden.

Breathing space: 60 dagers pause

England og Wales har en ordning som ikke finnes i Norge: Debt Respite Scheme, kalt breathing space. Den som har gjeldsproblemer, kan få rettslig beskyttelse mot kreditorene i inntil 60 dager. Beskyttelsen innebærer at de fleste tvangstiltak og henvendelser fra kreditorene stanses, og at de fleste renter og gebyrer fryses. Det finnes også en egen variant for personer i psykisk krise.

Den norske loven har ingen tilsvarende frysing. Den nye inkassoloven, som er vedtatt men ikke satt i kraft, sier at inndrivingen skal tilpasses i rimelig utstrekning ved alvorlig sykdom, institusjonsopphold eller særskilte betalingsvansker. Gratis hjelp i Norge får du hos Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.

Debt Relief Order og bankruptcy

For små gjeldsbeløp finnes Debt Relief Order (DRO). Den kan gis til den som skylder under £50 000, normalt har under £75 i måneden til overs og eier under £2 000. Kreditorene kan ikke kreve betaling i 12 måneder, og deretter er gjelden slettet. For større gjeld er personlig konkurs, bankruptcy, et alternativ; søknadsgebyret er £680.

I Norge er gjeldsordning den tilsvarende veien ut, se gjeldsordning når inkassosakene har tatt overhånd. Sammenligningen med de nordiske landene står i Norge mot Norden, og råd om krav fra utlandet i inkassokrav fra et annet land.