Hvorfor gamle inkassokrav ofte er lettere å få redusert

Gamle inkassokrav er ofte lettere å forhandle ned fordi en stor del av det du blir krevd for, ikke er den opprinnelige gjelden, men renter og kostnader som har kommet til underveis. Mange gamle krav er dessuten solgt fra banken til et oppkjøpsselskap, og har gjerne vært gjennom et utlegg som ga lite eller ingenting. Ingen av delene gir deg rett til avslag. Men de forklarer hvorfor et tilbud om et engangsbeløp kan bli tatt imot.

Denne artikkelen bygger på offentlige kilder: Finanstilsynets inkassostatistikk, Finanstilsynets beskrivelse av porteføljesalg i forarbeidene til den nye inkassoloven, og lovene om foreldelse. Hva det enkelte byrå godtar i den enkelte sak, finnes det ingen offentlig statistikk over.

Renter og kostnader blir en stadig større del av kravet

Når hovedstolen ikke blir betalt, løper renten videre. På kredittkort og forbrukslån kan det være den avtalte renten, ellers forsinkelsesrenten, som er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. Etter noen år kan rentene alene nærme seg den opprinnelige gjelden.

Finanstilsynets tall for alle inkassosaker mot forbrukere ved utgangen av 2025 viser omfanget:

Del av kravet	Milliarder kroner	Andel
Hovedstol (opprinnelig gjeld)	67,07	57 %
Renter	40,02	34 %
Utenrettslige kostnader (salær, gebyrer)	7,11	6 %
Rettslige kostnader	3,17	3 %
Samlet	117,71	100 %

For kredittkortgjeld var andelen enda høyere: Påløpte renter utgjorde 44,4 prosent av fordringsmassen. Og kravene er gamle. Ved utgangen av 2024 var 24,8 prosent av hovedstolen i forbrukersakene mer enn tre år gammel.

Nav skriver at når en kreditor godtar å slette gjeld, er det som regel krav som har gått til inkasso og derfor har ekstra renter og gebyrer. Jo eldre kravet er, jo større er denne delen, og jo mer har kreditor å gi på uten å gå under det opprinnelige beløpet.

Mange gamle krav er kjøpt av noen andre

Misligholdte kredittkort og forbrukslån blir ofte solgt i porteføljer. Ved utgangen av 2024 var 60,0 prosent av inkassosakene mot forbrukere på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av finansieringsforetak, målt i antall saker. Ved utgangen av 2025 dreide det seg om 425 301 saker med en samlet hovedstol på 18,9 milliarder kroner. Kjøperne overlater som hovedregel innkrevingen til et inkassoforetak.

Hva kjøperen betaler, er ikke offentlig for den enkelte portefølje. Finanstilsynet har likevel beskrevet prisnivået i et innspill som er gjengitt i forarbeidene til den nye inkassoloven (Prop. 3 L (2025–2026) s. 221): I en periode med sterk konkurranse om forbrukslån fikk den opprinnelige långiveren betalt 80–85 prosent av kravets opprinnelige hovedstol. For krav med lav hovedstol, som kontrollavgifter, kunne prisen komme opp mot 90–95 prosent, fordi kjøperen også regnet med inntekter fra inkassosalæret.

Tallene gjelder porteføljer solgt rundt 2018–2019 og er ikke en prisliste. Men de viser at kjøperen typisk har betalt mindre enn hovedstolen, ikke mindre enn det samlede kravet med renter. Et oppgjør på et beløp under det samlede kravet kan derfor fortsatt gi kjøperen mer enn kravet kostet. Om det gjelder ditt krav, vet bare kjøperen.

Er kravet ditt solgt, har du de samme rettighetene som før. Les mer i kravet ditt er solgt – hva betyr det? og i porteføljekjøp: hvem tjener på gamle krav?

Byrået har allerede prøvd – og vet hva det fikk

Mange gamle krav har vært til utlegg hos namsfogden. Når namsfogden ikke finner noe å ta, avsluttes saken med «intet til utlegg». I 2024 skjedde det i 38 552 av 106 424 utleggsforretninger som gjaldt forbruksgjeld, ifølge Finanstilsynets statistikk.

Et krav som har endt med intet til utlegg, forsvinner ikke. Det får en ny foreldelsesfrist på ti år fra saken ble avsluttet (foreldelsesloven § 21 nr. 3), og settes gjerne på langtidsovervåkning. Inkassoforetaket kan etter avtale med oppdragsgiveren få en andel av det som blir innkrevd av hovedstolen i saker på langtidsovervåkning. Det sier Finanstilsynet i statistikken for 2025. Et byrå som har en slik avtale, har altså en interesse i å få inn noe, framfor ingenting. Les mer om intet til utlegg og om langtidsovervåkning.

Gamle krav kan være foreldet

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år fra forfall (foreldelsesloven §§ 2 og 3). Fristen avbrytes bare av bestemte ting: at du erkjenner gjelden, for eksempel ved å betale eller love å betale (§ 14), forliksklage eller stevning (§ 15), eller begjæring om utlegg når kreditor har tvangsgrunnlag (§ 17). Purringer, inkassovarsler og betalingsoppfordringer avbryter den ikke.

Er kravet foreldet, har kreditor tapt retten til å få betalt, og det samme gjelder rentene (§ 24). Da skal du ikke forhandle om rabatt, men gjøre foreldelsen gjeldende. Finanstilsynet har funnet innfordring av foreldede krav hos inkassoforetak (tilsynsrapport om Settl AS, 2024), så det er verdt å sjekke. Har det vært dom eller utlegg, er fristen ti år, og da er foreldelse mindre sannsynlig.

Gjennomgangen av fristene står i er inkassokravet foreldet? Foreldelse.com svarer i detalj på spørsmålet om foreldet gjeld kan kreves inn.

Gamle krav har oftere feil i beregningen

Jo lenger et krav har levd, jo flere ganger er det regnet på. Finanstilsynets tilsynsrapporter viser at feil i renteberegningen er et gjennomgående funn, og at krav har blitt slått sammen eller fått salær på feil måte. Tre ting er særlig verdt å kontrollere i et gammelt krav:

• Salærtabellen. Krav som forfalt før 1. oktober 2020, følger eldre salærtabeller enn dagens. Spør hvilken tabell som er brukt.
• Mva-tillegget. Finanstilsynet endret 5. august 2026 sin forståelse: Om det kan kreves et tillegg tilsvarende merverdiavgift, avhenger bare av den opprinnelige kreditorens mva-status, også når kravet er solgt. Se merverdiavgift på inkassosalæret.
• Renten. Be om en oversikt over rentesats og hvilken periode den er regnet for.

En feil du finner, er et argument i forhandlingen og kan i seg selv gi grunnlag for en klage til byrået og deretter Finansklagenemnda. Nemnda kan vurdere kostnadene, men ikke selve hovedkravet.

Slik bruker du dette i praksis

Kunnskapen over gir deg ingen garanti, men et bedre utgangspunkt. Be om full spesifikasjon av kravet: hovedstol, renter fordelt på perioder, salær, gebyrer og rettslige kostnader. Kontroller foreldelsen. Finn ut om kravet er solgt, og til hvem. Tilby så et engangsbeløp du faktisk har, skriftlig, som fullt og endelig oppgjør. Hvordan du formulerer tilbudet og hva bekreftelsen må inneholde, står i sluttoppgjør: be om å få kravet redusert.

Har du flere gamle krav og lite å tilby, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning hjelpe deg gratis på 55 55 33 39. Tallene bak denne artikkelen er samlet i oppkjøpte porteføljer i tall.