Inkassovarsel: 14 dagers frist, 38 kr gebyr og typiske feil
Inkassovarselet er siste stopp før en regning kan gå til et inkassoforetak. Fristen regnes fra den dagen brevet ble sendt, ikke fra den dagen du fikk det.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Ny inkassolov på vei. Stortinget har vedtatt en ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19), men den er ikke satt i kraft. Reglene i denne artikkelen følger inkassoloven fra 1988, som fortsatt gjelder (kontrollert 28. oktober 2026). Hva som endres, og når.
Et inkassovarsel er et skriftlig varsel om at kravet vil bli sendt til inkasso hvis du ikke betaler. Det skal gi deg en frist på minst 14 dager regnet fra det ble sendt. Betaler du innen fristen, kan kreditor ikke kreve inkassosalær av deg. Det verste varselet i seg selv kan koste, er et gebyr på 38 kr.
Varselet er altså ikke inkasso ennå. Det er siste sjanse til å gjøre opp for regningen, eller si fra om at den er feil, før kostnadene begynner å vokse. Varselet gir heller ingen betalingsanmerkning.
Kort fakta: Frist minst 14 dager fra sending (inkassoloven § 9). Gebyr 38 kr i 2026, og bare hvis varselet er sendt tidligst 14 dager etter forfall. Betalt i tide = betalingsoppdraget er mottatt av banken innen fristen. Betaler du i tide, kan det ikke kreves salær til et inkassoforetak.
Hva sier loven om inkassovarselet?
Regelen står i inkassoloven § 9. Før et inkassoforetak kan sette i gang inkassotiltak, skal kreditor eller inkassoforetaket «etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i verk», og varselet skal gi deg en betalingsfrist som må ha løpt ut uten at du har betalt.
Av dette følger tre krav: Kravet må ha forfalt før varselet sendes. Varselet må være skriftlig – e-post, eFaktura eller Digipost er greit når det er sendt «på en betryggende måte» (inkassoloven § 3 a). Og det må si tydelig at inkasso blir neste skritt.
Hvem kan sende inkassovarselet?
Både kreditor selv og et inkassoforetak kan sende inkassovarselet – loven sier «fordringshaveren eller inkassatoren». Kommer varselet fra den du skylder penger, for eksempel strømselskapet, nettbutikken eller tannlegen, er det altså helt i orden. Saken kan først sendes til et inkassoforetak for videre inndriving når fristen i varselet har gått ut.
Hva må stå i inkassovarselet?
Inkassoloven fra 1988 stiller bare to innholdskrav: Varselet skal si at inkasso vil bli satt i verk, og det skal gi en betalingsfrist på minst 14 dager. Loven lister ikke opp flere punkter. Varselet skal likevel være i samsvar med god inkassoskikk (inkassoloven § 8), og det betyr at du skal kunne forstå hva du blir krevd for.
Uansett hvem som har sendt det, bør du kontrollere fire ting før du betaler:
- Er kravet ditt? Kjenner du igjen kreditor og hva regningen gjelder?
- Stemmer beløpet med fakturaen du fikk?
- Hadde kravet forfalt da varselet ble sendt? Et varsel sendt før forfallsdatoen oppfyller ikke loven.
- Er fristen minst 14 dager fra datoen varselet ble sendt?
Fristen på 14 dager regnes fra den dagen varselet ble sendt
Loven sier at fristen skal være minst 14 dager «regnet fra det tidspunkt da varslet ble sendt». Postgangen går altså av fristen din. Et brev som sendes 3. november, kan ha frist 17. november. Kommer brevet i postkassen 6. november, har du elleve dager igjen.
Du har betalt i tide når «betalingsoppdraget er mottatt av bank innen fristens utløp» (inkassoloven § 9 andre ledd). Det avgjørende er altså når du ga banken beskjed, ikke når pengene står på kreditors konto. Legger du inn betalingen i nettbanken senest på fristdagen, har du gjort det loven krever. Lagrer du betalingen i nettbanken med fristdagen som betalingsdato, bør du sjekke at det er nok penger på kontoen den dagen.
Tips: Ta skjermbilde eller last ned kvitteringen fra nettbanken som viser når du la inn betalingen. Den er beviset ditt hvis kreditor senere mener du betalte for sent.
Gebyret er 38 kroner – og kan tas tidligst 14 dager etter forfall
For et inkassovarsel kan kreditor kreve en tjuedel av inkassosatsen, altså 38 kr i 2026 (inkassoforskriften § 1-2). Vilkåret er at varselet er sendt tidligst 14 dager etter at kravet forfalt. Kreditor kan godt sende varselet tidligere, men da kan det ikke kreves gebyr for det.
Kreditor kan heller ikke legge på gebyrer for hvert brev. For samme krav kan det tas gebyr for enten to purringer og en betalingsoppfordring, eller for én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring (§ 1-3). Det høyeste kreditor selv kan kreve i gebyrer for et krav, er dermed 38 + 38 + 113 = 189 kr. Mer om gebyrene står i artikkelen om purregebyret på 38 kr.
Purring og inkassovarsel er ikke det samme
En purring er en påminnelse om at regningen ikke er betalt. Den er frivillig – Finansklagenemnda har slått fast at kreditor ikke har plikt til å purre før inkassovarselet sendes (FinKN 2023-845). Inkassovarselet er derimot pålagt: Uten det kan saken ikke sendes til inkasso.
Forskjellen ligger i hva brevet sier. En purring ber deg betale. Et inkassovarsel sier i tillegg at saken går til inkasso hvis du ikke betaler innen fristen. Det er den beskjeden, og fristen som følger med, som gjør brevet til et inkassovarsel – ikke hva det heter i overskriften.
Betaler du innen fristen, slipper du inkassosalæret
Dette er den viktigste regelen for deg som har fått et inkassovarsel: Kreditor kan ikke kreve erstatning for vederlag til et inkassoforetak når du har betalt innen fristen i inkassovarselet (inkassoloven § 17 tredje ledd).
Slik kan det se ut for en faktura på 4 000 kr med forfall 1. oktober 2026, der kreditor har sendt purring 15. oktober og inkassovarsel 29. oktober med frist 12. november:
| Når du betaler | Hva du høyst kan bli krevd for |
|---|---|
| Innen 12. november | 4 000 kr + purregebyr 38 kr + varselgebyr 38 kr + forsinkelsesrente 56,38 kr (42 dager à 12,25 %) = 4 132,38 kr |
| Etter at saken er sendt til et inkassoforetak | 4 000 kr + løpende forsinkelsesrente + inkassokostnader på inntil 600 kr (lett salær), og 1 200 kr hvis fristen i betalingsoppfordringen oversittes med mer enn 28 dager |
Slik vi leser inkassoforskriften § 2-1, skal kreditors egne gebyrer holdes innenfor salærtaket når saken går videre. Hele salærtabellen finner du i artikkelen om inkassosalær 2026, og regnestykket for deg som rekker fristen, i artikkelen betal innen fristen og slipp salæret.
Fristen er ikke noe å tøye. Finansklagenemnda godtok salær i en sak der skyldneren betalte 15 dager etter fristen i inkassovarselet, samme dag som saken ble sendt til inkasso (FinKN 2026-180).
Typiske feil som gjør at salæret faller bort
Er reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring eller plikter før rettslig inndriving brutt, kan det ikke kreves erstatning for vederlag til inkassoforetaket (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Kravet ditt består, men salæret faller bort. Dette er feilene som går igjen i Finansklagenemndas avgjørelser:
- Det ble aldri sendt noe inkassovarsel. I FinKN 2025-465 fikk forbrukeren medhold blant annet fordi inkassovarselet manglet.
- Kravet hadde ikke forfalt. I FinKN 2025-240 var salæret beregnet av hele kredittkortsaldoen før kreditten var sagt opp og forfalt. Inkasso kan bare startes «etter kravets forfall».
- Kravet hadde ikke forfalt overfor deg. Er dere flere som skylder solidarisk, må kravet være brakt til forfall overfor hver enkelt (FinKN 2017-188).
- Fristen var for kort, eller saken ble sendt til inkasso før fristen hadde gått ut.
- Kravet var omtvistet. Hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, kan kostnadene ikke kreves (inkassoloven § 17 andre ledd). I FinKN 2024-1071 hadde forbrukeren bestridt en parkeringsavgift samme dag, og saken skulle ikke vært inkasso.
- Du betalte i tide, men fikk salær likevel.
Et gebyr på 38 kr for et varsel som ble sendt tidligere enn 14 dager etter forfall, er også ugyldig – men det er gebyret som faller bort, ikke hele kravet. Flere saker om varsler med feil er samlet i artikkelen om nemndpraksis om varsler med feil.
Varselet ble sendt til gammel adresse – eller kom aldri fram
Kravet er at varselet er sendt, ikke at du har mottatt det. Finanstilsynet skriver at det er du som har risikoen når brevet er sendt på en betryggende måte, for eksempel til folkeregistrert adresse eller en adresse, e-postadresse eller et telefonnummer du selv har oppgitt. I FinKN 2024-907 hevdet skyldneren at inkassovarselet aldri kom fram. Det var sendt med post til adressen skyldneren selv hadde oppgitt, og foretaket fikk medhold.
Det motsatte kan også skje: Har kreditor sendt varselet til en adresse du for lengst har meldt flytting fra, og du hadde oppgitt ny adresse til kreditor, er det ikke sikkert varselet er sendt på en betryggende måte. Hva du kan gjøre da, står i artikkelen om inkassobrev til gammel adresse.
Inkassovarsel og varsel om tvangsfullbyrdelse er to forskjellige brev
Mange blander inkassovarselet sammen med varselet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det er to ulike brev etter to ulike lover:
| Inkassovarsel | Varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 | |
|---|---|---|
| Hva det varsler | At kravet sendes til inkasso | At kreditor vil begjære utlegg hos namsfogden |
| Frist | Minst 14 dager fra sending | To uker fra sending |
| Tidligst | Etter forfall (gebyr tidligst 14 dager etter forfall) | På forfallsdagen |
| Unntak | Veksel og sjekk, og når skyldneren klart prøver å unndra seg (inkassoloven § 12) | Varselet kan ikke frafalles på forhånd |
Finanstilsynet opplyser at § 4-18-varselet kan kombineres med betalingsoppfordringen. Mer om varselet står i artikkelen om varsel om tvangsfullbyrdelse.
Inkassovarselet stopper ikke foreldelsesfristen
Et inkassovarsel avbryter ikke foreldelse. Det gjør heller ikke purringer og betalingsoppfordringer. Etter foreldelsesloven §§ 14–18 avbrytes fristen blant annet når du erkjenner gjelden – for eksempel ved å betale noe av den eller love å betale – og når kreditor tar rettslige skritt som forliksklage eller begjæring om utlegg. Et brev fra kreditor er ikke blant avbruddsgrunnene.
Får du et inkassovarsel på en svært gammel regning, kan det derfor være verdt å sjekke forfallsdatoen før du betaler. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år. Hvordan fristen virker når kravet allerede er hos et inkassoforetak, er forklart nærmere under foreldelse og inkasso på foreldelse.com.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid har jeg på meg etter et inkassovarsel?
Minst 14 dager regnet fra datoen varselet ble sendt. Det er fristdatoen i brevet som gjelder, så lenge den ikke er kortere enn 14 dager fra sending.
Hva koster et inkassovarsel?
Kreditor kan kreve 38 kr i 2026, men bare hvis varselet ble sendt tidligst 14 dager etter at regningen forfalt. I tillegg løper forsinkelsesrente fra forfallsdatoen.
Får jeg betalingsanmerkning av et inkassovarsel?
Nei. En privatperson kan tidligst få betalingsanmerkning én måned etter at inkassoforetaket har sendt forliksklage eller begjæring om rettslige skritt, eller hvis en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket blir brutt.
Jeg har ikke fått noe inkassovarsel. Kan saken likevel gå til inkasso?
Hvis varselet aldri ble sendt, kan det ikke kreves inkassosalær. Ble det sendt på en betryggende måte til adressen du har oppgitt eller er folkeregistrert på, regnes det som sendt selv om du ikke har sett det.
Må kreditor sende purring før inkassovarselet?
Nei. Purring er frivillig. Kreditor kan sende inkassovarselet direkte etter forfall, men kan bare ta gebyr for det hvis det er sendt tidligst 14 dager etter forfall.
Hva gjør jeg hvis jeg mener kravet er feil?
Si fra skriftlig til kreditor før fristen går ut, og forklar hvorfor. Et krav du har rimelig grunn til å bestride, skal ikke drives inn med inkassokostnader.
Kilder
- Inkassoloven § 9 Inkassovarsel og betalingsfrist (Lovdata)
- Inkassoloven § 17 (Lovdata)
- Inkassoforskriften § 1-2 Gebyrmessig erstatning for varsler (Lovdata)
- Inkassoforskriften § 1-3 Flere varsler (Lovdata)
- Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (Lovdata)
- Foreldelsesloven (Lovdata)
- Finanstilsynet: Inkassovirksomhet – informasjon til forbrukere
- Finansklagenemnda: Temaside for inkasso
- Ny inkassolov § 20 Inkassovarsel (Lovdata)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.