Omtvistet krav: når inkassoen må stanse og saken gå til forliksrådet

Et omtvistet krav er et krav du har bestridt med en grunn som ikke er åpenbart grunnløs. Da skal den vanlige inkassoen stanse. Inkassoforetaket kan ikke fortsette med purringer og betalingsoppfordringer, og det kan ikke gå rett til namsfogden. Vil kreditor fortsatt ha pengene, må kreditor få kravet avgjort i forliksrådet eller retten.

Hadde du en rimelig grunn til å få innsigelsen vurdert, skal du heller ikke betale salær og gebyrer for inndrivingen. Om du til slutt må betale selve regningen, er et annet spørsmål. Det avgjøres i forliksrådet, ikke av inkassoforetaket og ikke av Finansklagenemnda.

Hvor står regelen om omtvistede krav?

Det finnes ingen egen paragraf om omtvistede krav i inkassoloven. Regelen er satt sammen av flere bestemmelser som peker samme vei:

Bestemmelse	Hva den sier
inkassoloven § 1	«Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving.» Å drive inn et omtvistet krav er altså ikke inkasso i lovens forstand.
inkassoloven § 10	Betalingsoppfordringen skal be deg «enten å betale eller å komme med innsigelser». Forhold som gir grunn til tvil, skal være vurdert før den sendes.
inkassoloven § 11	Før rettslig inndriving må inkassoforetaket ha «vurdert om kravet er rettmessig».
inkassoloven § 12 tredje ledd	Et bestridt krav kan bringes inn til rettslig avgjørelse uten at varslene i §§ 9–11 først er sendt.
inkassoloven § 17 andre ledd	Kostnadene kan ikke kreves dersom du hadde innsigelser «som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i verk».
inkassoloven § 8	Å drive inn omtvistede krav med vanlig inkasso er i strid med god inkassoskikk.

Finanstilsynet har samlet tråden i rundskriv 20/2016 om inkassators undersøkelsesplikt: Bevilling til å drive inkasso «gir kun adgang til å inndrive uomtvistede krav». Tilsynet skriver også at det ikke kan registreres betalingsanmerkninger på omtvistede krav, og at et foretak som ser en høy andel bestridte krav fra samme oppdragsgiver, må gjøre noe med det.

Hva er en reell innsigelse – og hva er åpenbart grunnløst?

Terskelen er lav. Forbrukerrådet beskriver det slik at kravet er omtvistet, og skal til forliksrådet, så lenge innvendingene dine ikke er åpenbart grunnløse. Du trenger ikke å bevise at du har rett. Du må ha en saklig grunn.

Typisk innsigelse	Vurdering
Varen eller tjenesten hadde mangler, og du reklamerte	Reell innsigelse
Du har allerede betalt, og kan vise kvittering	Reell innsigelse
Du har aldri bestilt varen eller inngått avtalen	Reell innsigelse
Beløpet er høyere enn avtalt	Reell innsigelse for den delen du bestrider
Kravet er eldre enn tre år og ikke avbrutt	Reell innsigelse (foreldelse)
Du har ikke råd til å betale	Ikke en innsigelse mot kravet
Du kaller kravet «fiktivt» uten å forklare hvorfor	Åpenbart grunnløst

Det siste eksempelet er hentet fra Finansklagenemnda. I sak 2026-1101 hadde skyldneren kalt et krav om rettsgebyr fra domstolene «fiktivt». Nemnda fant innsigelsen uholdbar, og foretaket fikk medhold. Tvisteloven bruker en lignende grense når den lar forliksrådet avsi dom hvis motparten ikke gjør gjeldende annet enn «manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser» (§ 6-10 tredje ledd).

Muntlig innsigelse teller – men skriv den ned

En innsigelse trenger ikke å være skriftlig. Da Finanstilsynet hadde tilsyn med Kravia AS i 2022, hadde foretaket sagt til skyldnere at innsigelser måtte komme skriftlig. Tilsynet slo fast at foretaket «plikter å behandle muntlige innsigelser på lik linje med skriftlige».

I praksis bør du likevel alltid sende innsigelsen skriftlig, eller bekrefte en telefonsamtale på e-post. Da kan du dokumentere hva du sa og når. Det er også bra å vite at en innsigelse du har gitt til inkassoforetaket, har samme virkning som om du hadde gitt den til kreditor. Hva innsigelsen bør inneholde, står i artikkelen om innsigelsen som stopper inkassoen.

Tidspunktet betyr noe for kostnadene

inkassoloven § 17 andre ledd har en andre setning som mange overser: Kostnadene faller bort selv om de påløp før du kom med innsigelsen, «dersom ikke skyldneren burde satt dem fram tidligere». Har du visst om problemet lenge og ventet til saken var hos inkassoforetaket, kan du risikere å måtte betale kostnadene som påløp i mellomtiden.

Finansklagenemnda har trukket opp grensen i flere saker:

• FinKN 2026-1102: Et veisameie sendte et krav til inkasso selv om det var bestridt før forfall. Forbrukeren fikk medhold. Nemnda viste til at loven ikke regner omtvistede krav som inndriving, og at inkassoforetaket har en selvstendig plikt til å vurdere om kravet er rettmessig.
• FinKN 2024-1071: En kontrollavgift for parkering ble bestridt samme dag. Saken skulle vært behandlet som en tvist, og forbrukeren fikk medhold.
• FinKN 2024-1166: En innsigelse mot strømfakturaer kom først etter at kravet var sendt til inkasso. Flertallet mente den kom for sent, og foretaket fikk medhold. Saken hadde dissens.

Lærdommen er enkel: Si fra så snart du ser at noe er galt, helst før forfall og senest innen fristen i inkassovarselet. Flere avgjørelser er samlet under nemndpraksis om omtvistede krav.

Hva skjer når du har bestridt kravet?

Inkassoforetaket skal vurdere innsigelsen. Finner det at den ikke er åpenbart grunnløs, har kreditor to valg: frafalle kravet, eller få det avgjort i forliksrådet. Forliksklagen koster kreditor 2 071 kr i gebyr i 2026, og taper du saken, kan du bli dømt til å dekke det.

Forliksrådet er det vanlige stedet for slike saker. Inkassoloven gir kreditor rett til å gå dit direkte med et bestridt krav, uten å sende flere varsler først. Det kreditor ikke skal gjøre, er å la kravet gå videre i den vanlige inkassoløypa eller sende det til namsfogden som om det var ubestridt. Hos Kravia AS fant Finanstilsynet i 2022 at et bestridt krav var sendt til namsmannen i stedet for til forliksrådet, og at det var brudd på god inkassoskikk. Hos Kredinor AS fant tilsynet i 2024 at krav som gjentatte ganger var bestridt, ble drevet inn videre, og at både kreditor og inkassator hadde brutt god inkassoskikk.

Hvordan behandlingen i forliksrådet foregår, står i artikkelen om forliksrådet i inkassosaker. Forliksklage.com har en egen side om inkasso, gjeld og forliksrådet.

Kan Finansklagenemnda avgjøre om kravet er riktig?

Nei. Finansklagenemnda kan ikke ta stilling til selve hovedkravet, altså om du skylder pengene for fakturaen. Nemnda kan avgjøre om inkassoforetaket har brutt reglene, og om du må betale inkassokostnadene. Er saken allerede tatt til forliksrådet, avviser nemnda den som hovedregel. I sak 2025-1132 behandlet flertallet likevel en klage om en omtvistet forsikringspremie selv om saken var berammet i forliksrådet, og forbrukeren fikk medhold.

Det betyr at det kan være to spor samtidig: forliksrådet for selve kravet, og nemnda for kostnadene. Mer om klagemulighetene i artikkelen om hvordan du bestrider et inkassokrav.

Foreldelse og renter mens kravet er omtvistet

En innsigelse avbryter ikke foreldelsesfristen på tre år. Det er bra for deg som skyldner, fordi kreditor må gå til forliksrådet innen fristen for ikke å tape kravet. Det er forliksklagen som stanser fristen, ikke purringer og inkassovarsler. Se er inkassokravet foreldet?

Renten er en annen sak. Taper du i forliksrådet, kan kreditor kreve forsinkelsesrente fra forfall, 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026. Forsinkelsesrenteloven § 4 gir en åpning for å lempe renten hvis en forbruker hadde «rimelig grunn» til å nekte å betale, men det er ingen garanti. Betal derfor den delen av kravet du er enig i.

Hva endrer den nye inkassoloven?

Etter loven som gjelder nå, faller kostnadene bort når du hadde innsigelser «som det var rimelig grunn til å få vurdert». Plikten til å stanse inndrivingen og ta saken til forliksrådet følger av flere paragrafer sammen og av Finanstilsynets rundskriv.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hva den betyr for deg, står i artikkelen ny inkassolov for skyldnere.