Før rettslige skritt: tre plikter og seksmånedersregelen

Før et inkassoforetak tar saken til forliksrådet, namsfogden eller tingretten, må tre ting være på plass. Du skal ha fått en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk. Alle betalingsfristene du har fått, skal være gått ut. Og foretaket skal ha vurdert om kravet er rettmessig. Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, må du få en ny, med ny frist, før noe rettslig kan skje.

Reglene gjelder inkassoforetak. Kreditor som krever inn selv, er ikke bundet av dem, men må følge varslingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven, som gjelder alle.

Hva sier loven?

«Før en inkassator setter i verk rettslig inndriving, må inkassatoren ha sendt skyldneren en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, jf § 10. De betalingsfrister som skyldneren har fått, må dessuten ha løpt ut, og inkassatoren må ha vurdert om kravet er rettmessig.

Dersom det er gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan inkassatoren ikke sette i verk rettslig inndriving før betalingsfristen i en ny betalingsoppfordring etter § 10 er løpt ut.»

Paragrafen har ikke vært endret siden 1988. «Rettslig inndriving» betyr her alle skritt der kreditor bruker det offentlige apparatet: forliksklage, stevning, begjæring om utlegg og konkursbegjæring.

Plikt 1: Du skal være varslet om rettslige skritt

Varselet kan komme på to måter. Den vanligste er at betalingsoppfordringen selv sier at unnlatt betaling kan føre til rettslig inndriving (inkassoloven § 10 andre ledd bokstav e). Den andre er et eget, senere varsel med en egen frist på minst 14 dager (samme paragraf, fjerde ledd).

Da loven ble laget, la departementet vekt på at det er «vesentlig at skyldneren gjøres oppmerksom på hva som kan bli sakens neste trinn». Departementet bak den nye loven har vært mer skeptisk til hvor mye en standardsetning i betalingsoppfordringen faktisk varsler. Det skrev i Prop. 3 L at man kan spørre hvor reelt og tydelig varselet er når det gis tidlig, «i form av en generell standardformulering sammen med mye annen informasjon». Står det bare en slik setning i brevet, er det likevel nok etter dagens lov.

Plikt 2: Alle fristene skal være ute

Ingen rettslige skritt før betalingsfristen i inkassovarselet og fristen i betalingsoppfordringen er gått ut. Har du fått et eget varsel om rettslig inndriving, må også den fristen være ute. Har foretaket gitt deg utsettelse, eller inngått en avtale om betaling, gjelder fristene i avtalen.

Plikt 3: Kravet skal være vurdert

Inkassoforetaket må ha vurdert om kravet er rettmessig. Departementet skrev i forarbeidene til 1988-loven at det skal gjøres en individuell vurdering av absolutt alle krav før rettslig inndriving, og at plikten skjerpes hvis det er kommet innsigelser. Har du bestridt kravet med en grunn som ikke er åpenbart grunnløs, hører saken hjemme i forliksrådet, ikke hos namsfogden. Se omtvistede krav.

Finanstilsynet har funnet svikt her. I tilsynet med Sergel AS i 2024 var det sendt utleggsbegjæring i saker der det var feil å gjøre det, og krevd salær som tidligere var rettslig avgjort. Hos Kredinor AS gjaldt et av tilsynene i 2023 nettopp hvordan saker ble behandlet når de ble sendt over til rettslig inndriving.

Seksmånedersregelen: en ny betalingsoppfordring

Har det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen ble sendt, kan foretaket ikke gå rettens vei før det har sendt deg en ny betalingsoppfordring og fristen i den er ute. Regelen skal hindre at du blir overrasket av en forliksklage eller et utlegg i en sak du trodde var sovnet inn.

Dato	Hva skjer
2. november 2026	Betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving, frist 16. november
17. november 2026 – 2. mai 2027	Foretaket kan sette i gang rettslig inndriving på grunnlag av denne betalingsoppfordringen
Etter 2. mai 2027	Mer enn seks måneder er gått. Ny betalingsoppfordring må sendes først.
Ny betalingsoppfordring sendt 10. juni 2027	Ny frist, minst 14 dager. Først når den er ute, kan rettslige skritt tas.

Regelen sier at det er rettslig inndriving som ikke kan settes i verk. Den hindrer ikke at foretaket sender deg påminnelser eller kontakter deg om en avtale i mellomtiden.

De andre varslene du kan få før namsfogden

Inkassolovens varsel er ikke det eneste. Andre lover har egne varslingsregler, og de gjelder i tillegg:

Varsel	Lov	Frist	Når
Betalingsoppfordring med varsel om rettslige skritt	Inkassoloven	Minst 14 dager	Før all rettslig inndriving fra et inkassoforetak
Varsel om tvangsfullbyrdelse av særlig tvangsgrunnlag	Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18	To uker	Før utlegg uten dom, for eksempel på grunnlag av fakturaen
Nytt varsel etter ett år	Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-19	To uker	Når tvangsfullbyrdelse ikke er begjært innen ett år etter at det var adgang til det

Varselet etter § 4-18 kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det kan ikke frafalles på forhånd. Finanstilsynet skriver på sin forbrukerside at det kan kombineres med betalingsoppfordringen, så du kan få begge i samme brev. Mer om dette varselet i artikkelen om varsel om tvangsfullbyrdelse.

Når kan foretaket hoppe over varslene?

Inkassoloven har tre unntak (inkassoloven § 12):

• Kravet gjelder en veksel eller en sjekk.
• Det går klart fram at du prøver å unndra deg betalingen, eller andre særlige forhold gjør at kreditor risikerer å miste muligheten til å få dekning.
• Du har bestridt kravet. Da kan spørsmålet om kravet er riktig, tas rett til retten uten at varslene først er sendt.

Plikten kan også avtales bort, men ikke til skade for en forbruker (inkassoloven § 3). Har du gjeld som privatperson, gjelder plikten fullt ut. Unntakene er utdypet i artikkelen når kan inkassoen hoppe over varslene?

Hva skjer hvis foretaket ikke har fulgt reglene?

Brudd på pliktene får følger for kostnadene. Kreditor kan ikke kreve erstatning for vederlag til inkassoforetaket hvis reglene i §§ 9–11 er brutt (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Gjentatte eller grove brudd er dessuten straffbare (inkassoloven § 32).

Har du fått en forliksklage eller en melding fra namsfogden uten at reglene er fulgt, bør du si fra med en gang, skriftlig, til både inkassoforetaket og forliksrådet eller namsfogden. Fristen for å svare på forliksklagen løper uansett. Svarer du ikke, kan forliksrådet avsi dom mot deg. Se du har fått forliksklage – hva nå?

Hvorfor reglene betyr mye for deg

Rettslige skritt er der inkassosaken blir dyr og får varige følger. Forliksklage koster 2 071 kr og utleggsbegjæring 928 kr i gebyr i 2026, og taper du, er det normalt du som må dekke dem. For en privatperson kan inkassoopplysninger heller ikke brukes i kredittopplysning før én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10). Det er altså de rettslige skrittene som åpner for betalingsanmerkning. Varselet før dem er den siste muligheten til å betale, avtale nedbetaling eller bestride kravet før det skjer.

Hva kostnadene ved rettslig inndriving består av, og hvem som betaler dem, står i artikkelen om kostnader i rettslig inkasso. Om anmerkningen, se gir inkasso betalingsanmerkning?

Den nye inkassoloven fjerner seksmånedersregelen

Etter loven som gjelder nå, må et inkassoforetak ha sendt betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving, vurdert kravet og latt fristene løpe ut før rettslige skritt, og det må sende ny betalingsoppfordring når det er gått mer enn seks måneder.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hele overgangen er forklart i artikkelen om den nye inkassoloven.