Kan inkassoen hoppe over varslene? Bare i tre tilfeller

Hovedregelen er streng: Før et inkassobyrå setter i gang, skal du ha fått et inkassovarsel med minst 14 dagers frist, og før rettslige skritt skal du ha fått en betalingsoppfordring med varsel om rettslig inndriving. Loven har bare tre unntak. Varslene kan droppes når kravet gjelder en veksel eller sjekk, når det klart går fram at du prøver å unndra deg og dekningen står i fare, og når et bestridt krav tas rett til forliksrådet eller tingretten for å få avgjort om det er riktig.

Ingen av unntakene gjelder fordi kravet er lite, fordi kreditor har dårlig tid, eller fordi det står i avtalen. Har byrået hoppet over et varsel uten å ha et av de tre grunnlagene, kan det ikke kreve salær.

Hva sier loven?

inkassoloven § 12 har tre ledd, ett for hvert unntak:

«Bestemmelsene i §§ 9 til 11 gjelder ikke ved inndriving av pengekrav som er knyttet til en veksel eller en sjekk. Går det klart fram at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller foreligger andre særlige forhold, kan bestemmelsene i §§ 9 til 11 fravikes i den utstrekning det er fare for at dekningsmulighetene ellers helt eller delvis vil bli forspilt. Dersom et pengekrav bestrides, kan spørsmålet om kravet er rettmessig bringes inn til rettslig avgjørelse uten at bestemmelsene i §§ 9 til 11 først er fulgt.»

Legg merke til formuleringene. Det første unntaket er automatisk. Det andre krever at byrået kan vise til konkrete forhold, og gir bare rett til å fravike reglene «i den utstrekning» det trengs. Det tredje gjelder bare veien til en domstol, ikke vanlig inkasso.

Unntak 1: veksel og sjekk

Er kravet knyttet til en veksel eller en sjekk, gjelder ikke varslingsreglene i det hele tatt. Det trengs ingen vurdering og ingen begrunnelse. Har du ikke skrevet under på en veksel eller betalt med en sjekk som ikke ble innløst, er dette unntaket uten betydning for deg. Et vanlig gjeldsbrev, en kredittavtale eller en faktura er ikke en veksel.

Unntak 2: når skyldneren unndrar seg

Det andre unntaket er laget for situasjoner der varslene ville gitt skyldneren tid til å gjøre seg ute av stand til å betale. Lovteksten stiller tre krav:

1. Det må «gå klart fram» at skyldneren søker å unndra seg betalingen, eller det må foreligge «andre særlige forhold». En mistanke er ikke nok.
2. Det må være fare for at dekningsmulighetene forspilles, helt eller delvis. Det er risikoen for at kreditor ikke får betalt som begrunner unntaket, ikke at skyldneren er vanskelig å få tak i.
3. Bare i nødvendig utstrekning. Byrået kan fravike reglene så langt det trengs for å sikre dekningen. Holder det å korte ned én frist, kan ikke hele varslingsrekken droppes.

Tenk deg en skyldner som har lagt ut huset sitt for salg, sagt opp leiligheten og meldt flytting til utlandet, samtidig som han ikke svarer på purringer. Da kan det være grunnlag for å gå raskere fram. En skyldner som bare ikke har betalt, eller som har fått betalingsproblemer, oppfyller derimot ikke vilkårene. Det er byrået som må kunne dokumentere hvorfor unntaket ble brukt.

Unntak 3: et bestridt krav kan gå rett til retten

Bestrider du kravet, kan kreditor ta spørsmålet om kravet er riktig rett inn for domstolene uten å sende inkassovarsel og betalingsoppfordring først. Unntaket henger sammen med at et omtvistet krav ikke hører hjemme i vanlig inkasso. Finanstilsynet har skrevet at bevilling til å drive inkassovirksomhet «kun» gir adgang til å inndrive uomtvistede krav (rundskriv 20/2016). Når du har en reell innsigelse, er det forliksrådet som skal avgjøre saken – og da gir det liten mening å kreve at du først får varsler om å betale.

Unntaket gjelder «rettslig avgjørelse», altså en sak der en domstol tar stilling til om kravet er riktig. Finanstilsynet påpekte i en tilsynsrapport fra 2022 at et inkassoforetak hadde brutt god inkassoskikk ved å sende et bestridt krav til namsmannen i stedet for til forliksrådet. Finansklagenemnda kom til samme type resultat i 2024, i en sak der en kontrollavgift for parkering var bestridt samme dag: Saken skulle vært behandlet som en tvist (FinKN 2024-1071).

Går kreditor til forliksrådet med et bestridt krav, blir kostnadene et spørsmål om sakskostnader etter tvisteloven, ikke inkassosalær. Hva som regnes som en reell innsigelse, er forklart i artikkelen om omtvistede krav.

Dette er ikke grunnlag for å hoppe over varslene

Situasjon	Unntak etter § 12?
Kravet er lite, eller det er mange krav fra samme kreditor	Nei
Kreditor ønsker rask behandling	Nei
Skyldneren har ikke svart på purringer	Nei
Det står i kjøpsvilkårene at varsler ikke sendes (forbruker)	Nei – se inkassoloven § 3
Skyldneren er i ferd med å selge unna eiendeler og flytte ut av landet	Kan være, hvis dekningen står i fare
Kravet gjelder en veksel eller sjekk	Ja
Kravet er bestridt, og kreditor tar ut forliksklage	Ja, for veien til forliksrådet

Mellom næringsdrivende kan varslingsreglene i tillegg avtales bort på forhånd. Det er ikke et unntak etter § 12, men følger av inkassoloven § 3. Overfor en forbruker er slike avtalevilkår uten virkning.

Andre varsler gjelder fortsatt

inkassoloven § 12 fritar bare fra varslene i inkassoloven. Skal kreditor begjære utlegg på grunnlag av et særlig tvangsgrunnlag, for eksempel en skriftlig meddelelse kreditor selv har sendt deg om kravet, må du fortsatt ha fått varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, og det må ha gått to uker. Den loven sier uttrykkelig at varselet «kan ikke frafalles på forhånd». Les mer om varsel om tvangsfullbyrdelse.

Reglene om god inkassoskikk gjelder også fullt ut. Selv når et unntak er brukt riktig, skal du ikke utsettes for urimelig påtrykk (inkassoloven § 8).

Hva hvis byrået hoppet over varselet uten grunn?

Da mister kreditor retten til erstatning for byråets vederlag. inkassoloven § 17 fjerde ledd sier at erstatning for vederlag til en inkassator ikke kan kreves dersom reglene i §§ 9 til 11, «jf. § 12», er overtrådt. Henvisningen til § 12 betyr at byrået bare slipper unna når et av unntakene faktisk var oppfylt. Konsekvensene er samlet i artikkelen når kreditor mister retten til salær.

Slik går du fram:

1. Be byrået skriftlig om å opplyse når inkassovarselet og betalingsoppfordringen ble sendt, og til hvilken adresse.
2. Har byrået brukt et unntak, be om begrunnelsen.
3. Krev at salæret slettes dersom varslene mangler og det ikke finnes noe unntak.
4. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda inkasso. Sekretariatet behandler klagen gratis.

Selve kravet faller ikke bort fordi varslene manglet. Skylder du pengene, må de fortsatt betales – men uten salæret. Har du fått forliksklage, må du svare innen fristen uansett. Hvordan, står i artikkelen du har fått forliksklage.

Unntakene i den nye inkassoloven

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, er unntakene de tre i inkassoloven § 12: veksel og sjekk, unndragelse med fare for at dekningen forspilles, og bestridte krav som tas inn til rettslig avgjørelse. Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft.

Den nye loven viderefører ikke plikten til å sende en ny betalingsoppfordring før rettslige skritt når det er gått mer enn seks måneder. Les mer om hvilke saker som følger hvilken lov i artikkelen om overgangsreglene.