God inkassoskikk: dette får inkassobyrået ikke gjøre

God inkassoskikk betyr at den som krever inn penger, ikke får bruke metoder som utsetter deg for «urimelig påtrykk, skade eller ulempe». Inkassobyrået får ikke ringe deg sent på kvelden, true med at familien skal få vite om gjelden, drive inn et krav du har bestridt med god grunn, eller legge på gebyrer som ikke har dekning. Bryter byrået regelen, mister det retten til å kreve kostnadene av deg.

Regelen gjelder ikke bare inkassobyråer. Den gjelder også kreditor som krever inn selv, og den som en sjelden gang driver inn penger for andre. Selve gjelden faller ikke bort ved et brudd, men salær, gebyrer og andre inndrivingskostnader kan gjøre det.

Hva sier loven?

Paragrafen er kort og har stått uendret siden 1988:

«Inkassovirksomhet skal utøves i samsvar med god inkassoskikk. Det samme gjelder ved leilighetsvis inndriving for andre og ved inndriving av egne pengekrav. Det er i strid med god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig påtrykk, skade eller ulempe.»

Det er en rettslig standard, ikke en liste. Innholdet fylles ut av Finanstilsynets rundskriv og tilsynsrapporter, av Finansklagenemndas avgjørelser og av bransjens egen norm. Standarden kan dermed skjerpes over tid uten at loven endres. Ordet «noen» er også verdt å merke seg. Loven sier ikke «skyldneren», og slik vi leser ordlyden, kan også andre som berøres av inndrivingen, for eksempel familie eller arbeidsgiver, ha krav på samme hensyn.

Dette får inkassobyrået ikke gjøre

Listen bygger på kilder som er offentlige og kan etterprøves. Den er ikke uttømmende.

Praksis	Kilde
Ringe før kl. 8 eller etter kl. 21 på hverdager, før kl. 9 eller etter kl. 15 på lørdager, eller på søn- og helligdager	Finanstilsynet, forbrukersiden og rundskriv 5/2022
Prøve å ringe en forbruker oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke eller 15 ganger per måned	Rundskriv 5/2022 (regnet per skyldner, ikke per sak)
Ringe etter at du har reservert deg mot telefon, så langt det er mulig å respektere	Rundskriv 5/2022
Drive inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede, med vanlig inkasso	Finanstilsynet, forbrukersiden; rundskriv 20/2016
Si at innsigelser må være skriftlige for å bli behandlet	Finanstilsynets tilsynsrapport om Kravia AS, 2022
Gi feilaktige opplysninger, eller true med at familie og venner får vite om gjelden	Forbrukerrådet
Oppsøke deg på jobben	Forbrukerrådet
Tilby deg lån for å betale kravet	Forbrukerrådet
Registrere betalingsanmerkning på et omtvistet krav	Forbrukerrådet; rundskriv 20/2016
Kreve inn et fakturagebyr som er høyere enn den faktiske kostnaden ved faktureringen	Finanstilsynets brev til inkassoforetakene, 20.3.2024
Avvike fra den dekningsrekkefølgen som er avtalt eller vedtatt	Finanstilsynets tilsynsrapport om Ropo AS, 2025

Telefonreglene er utdypet i artikkelen om telefoninkasso.

Omtvistede krav: det vanligste bruddet

Finanstilsynets rundskriv 20/2016 sier det rett ut: bevilling til å drive inkasso «gir kun adgang til å inndrive uomtvistede krav». Har du en innsigelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal kravet ut av den ordinære inkassoen og avgjøres i forliksrådet eller retten.

Tilsynet har påpekt brudd på akkurat dette flere ganger. Hos Kravia AS i 2022 var et bestridt krav sendt til namsfogden i stedet for til forliksrådet, og foretaket hadde feilaktig sagt at innsigelser måtte være skriftlige. Tilsynet skrev at foretaket «plikter å behandle muntlige innsigelser på lik linje med skriftlige». Hos Kredinor AS i 2024 var krav drevet inn selv om de gjentatte ganger var bestridt, og tilsynet konkluderte med at både kreditor og inkassator hadde opptrådt i strid med god inkassoskikk.

Hvor grensen går mellom en reell innsigelse og en som er åpenbart grunnløs, er forklart i artikkelen om omtvistede krav.

Hva Finansklagenemnda har sagt – og ikke sagt

Nemndas avgjørelser viser at regelen skjærer begge veier. Det er ikke brudd på god inkassoskikk å kreve inn penger bestemt og med lovlige midler. Det er brudd når metoden blir urimelig i den konkrete saken.

Sak	Hva skjedde	Resultat
FinKN 2026-342	Fem strømfakturaer slått sammen og begjært utlegg. Skyldneren fikk stengt bankkontoen.	Medhold forbruker: urimelig påtrykk og skade
FinKN 2024-1072	Inkassoforetaket ga ikke henstand på låneterminer mens skyldneren ventet på sykepenger fra Nav.	Medhold forbruker
FinKN 2024-906	Muntlig avtale om avdrag; de lovede innbetalingsblankettene kom aldri.	Medhold forbruker
FinKN 2020-860	Ett telefonanrop etter at skyldneren hadde bedt om e-post.	Medhold foretak: ikke urimelig påtrykk i dette tilfellet
FinKN 2026-1103	Foretaket avslo en minnelig løsning og begjærte utlegg på nytt.	Medhold foretak: lovlige tvangsmidler er ikke uskikk
FinKN 2023-845	Inkassovarsel sendt ett år etter forfall, uten purring først.	Medhold foretak

Linjen er tydelig: Nemnda reagerer når foretaket overser en situasjon det kjenner til, lover noe det ikke holder, eller bruker et virkemiddel som rammer mye hardere enn kravet tilsier. Den reagerer ikke når foretaket bare gjør det loven gir det rett til. Flere saker er samlet under nemndpraksis om god inkassoskikk.

Gjelder god inkassoskikk også når kreditor krever inn selv?

Ja. Paragrafens andre setning sier det uttrykkelig: regelen gjelder også «ved inndriving av egne pengekrav». En utleier som ringer leietakeren sent hver kveld, eller en håndverker som truer med å kontakte arbeidsgiveren, bryter loven på samme måte som et inkassobyrå ville gjort.

Forskjellen er at kreditor som krever inn selv, ikke er under offentlig tilsyn. Finanstilsynet fører bare tilsyn med foretak med inkassobevilling. Brudd fra kreditor får derfor først og fremst den følgen at kreditor ikke kan kreve gebyrene og kostnadene erstattet (inkassoloven § 17 fjerde ledd).

Hva skjer når regelen er brutt?

Følgene står flere steder i loven:

• Kostnadene faller bort. Du plikter ikke å erstatte inndrivingskostnadene hvis kreditor, inkassoforetaket eller noen som har hjulpet kreditor, har opptrådt i strid med god inkassoskikk overfor deg (inkassoloven § 17 fjerde ledd). Det gjelder salær, gebyrer og andre utenrettslige kostnader. Gjelden og forsinkelsesrenten består.
• Nemnda kan legge kostnadene på foretaket. Finner nemnda at et foretak har brutt god inkassoskikk, kan foretaket pålegges å betale nemndas kostnader i saken.
• Finanstilsynet kan gripe inn. Tilsynet kan pålegge et foretak å endre praksis og i alvorlige tilfeller inndra bevillingen. Teleperformance Norge AS fikk vedtak om tilbakekall i 2020 etter et svært høyt antall oppringinger til enkeltskyldnere.
• Straff. Brudd som skjer gjentatte ganger eller er grove, kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder (inkassoloven § 32).

Hvordan bortfallet fungerer i praksis, og hvilke andre grunner som gjør at kreditor mister retten til salær, er forklart i artikkelen når mister kreditor retten til salær og gebyrer?

Slik klager du på brudd på god inkassoskikk

Klag først skriftlig til inkassoforetaket. Finansklagenemnda tar bare saker som er ferdigbehandlet hos foretaket, så du må gi foretaket sjansen først. Vær konkret: dato, klokkeslett, hva som ble sagt eller skrevet, og hva du vil ha.

Et utgangspunkt du kan tilpasse:

Saksnummer: [nr.]
Jeg klager på inndrivingen i saken over. Den [dato] kl. [klokkeslett] ringte dere meg [beskriv hva som skjedde]. Etter min vurdering er dette i strid med god inkassoskikk, jf. inkassoloven § 8. Jeg ber om at alle inndrivingskostnader i saken frafalles, jf. inkassoloven § 17 fjerde ledd, og om et skriftlig og begrunnet svar. Får jeg ikke medhold, vil jeg bringe saken inn for Finansklagenemnda.

Får du ikke medhold, kan du som forbruker klage til Finansklagenemnda inkasso. Behandlingen i sekretariatet er gratis. Hvis du vil ha saken videre til selve nemnda etter at sekretariatet har avgjort den, koster det 250 kr. Nemnda kan avgjøre om kostnadene skal falle bort, men ikke om selve regningen er riktig. Rekkefølgen for klager er beskrevet i artikkelen om klage på inkassoselskap.

Finanstilsynet tar ikke stilling i enkeltsaker, men du kan sende tilsynet et tips hvis du mener et foretak har en praksis som bryter loven.

Bransjens egen norm

Finans Norge har en bransjenorm som heter «God skikk for inkasso», og forbundet har innført en autorisasjonsordning for inkassorådgivere, der de første startet våren 2025. Normen er bransjens egen og ikke lov, men den viser hva bransjen selv mener er forsvarlig. Når et foretak bryter sin egen bransjes norm, er det et argument du kan bruke i en klage.

Hva endrer den nye inkassoloven?

Etter loven som gjelder nå, er god inkassoskikk en kort generalklausul. Ringetidene, grensene for antall anrop og forbudet mot å drive inn omtvistede krav følger av Finanstilsynets rundskriv og nemndpraksis, ikke av lovteksten.

Den nye loven er vedtatt, men ikke satt i kraft. Hva den betyr for deg som skylder, står i artikkelen ny inkassolov for skyldnere. Finansfobi.com har en egen gjennomgang av hva et byrå kan og ikke kan, skrevet for deg som synes det er tungt å åpne posten.