Inkassotall 2025: 11,7 millioner nye saker

Inkassoforetakene i Norge mottok 11 736 400 nye inkassosaker i 2025, 0,3 prosent flere enn året før. Ved utgangen av året hadde de 6 684 620 saker under arbeid, med en samlet fordringsmasse på 133,1 milliarder kroner. I løpet av 2025 krevde foretakene inn 56,5 milliarder kroner. Tallene kommer fra Finanstilsynets inkassostatistikk, som bygger på rapportering fra inkassoforetakene.

Ett forbehold først, fordi det er det som oftest blir feil i omtalen av tallene: En inkassosak er ikke en person. Finanstilsynet skriver selv at innrapporterte saker «representerer ikke antall skyldnere, ettersom én skyldner kan ha flere inkassosaker». 11,7 millioner nye saker betyr altså ikke at 11,7 millioner nordmenn fikk inkasso.

Nye inkassosaker: 11,7 millioner i 2025

Finanstilsynet definerer nye inkassosaker som misligholdte krav foretakene har mottatt i løpet av året, og som ikke tidligere har vært til inndriving hos et annet inkassoforetak. Om lag fire av fem nye saker gjelder forbrukere.

År	Forbrukere	Næringsdrivende	Sum nye saker	Hvorav før-inkassosaker
2022	8 385 032	2 254 008	10 639 040	5 713 688
2023	8 095 339	2 373 017	10 468 356	6 452 064
2024	9 128 280	2 568 586	11 696 866	6 974 935
2025	9 156 870	2 579 530	11 736 400	7 516 145
1. halvår 2026	4 992 982	1 328 943	6 321 925	3 897 477

Kilde: Finanstilsynets bakgrunnstall i Excel. Tallene fra 2022 og framover er ikke direkte sammenlignbare med eldre år, fordi skillet mellom forbrukere og næringsdrivende og begrepet før-inkassosaker kom inn i rapporteringen det året.

Hva er en før-inkassosak?

En før-inkassosak er en sak foretaket har fått til inndriving etter forfall, men før det er sendt betalingsoppfordring. Typisk er det byrået som sender purring eller inkassovarsel på vegne av kreditor. I 2025 var 7,5 millioner av de nye sakene før-inkassosaker, 64 prosent av alle. Antallet økte med 7,8 prosent fra 2024, mens det samlede antallet nye saker bare økte med 0,3 prosent.

Utviklingen betyr at stadig flere kreditorer lar byrået ta seg av purringen og varselet. For skyldneren er forskjellen viktig: Betaler du innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve deg for salær til byrået, selv om det er byrået som har sendt brevet.

6,7 millioner saker under arbeid ved nyttår

Per 31. desember 2025 hadde foretakene 6 684 620 saker under utførelse. Det er saker som ikke er avsluttet, inkludert mange som har stått i flere år. Fordringsmassen er summen av hovedstol, renter og omkostninger i alle disse sakene.

31.12.2025	Forbrukere	Næringsdrivende	Sum
Antall saker	5 952 587	732 033	6 684 620
Hovedstol	67,07 mrd.	11,99 mrd.	79,07 mrd.
Renter	40,02 mrd.	2,27 mrd.	42,29 mrd.
Utenrettslige omkostninger	7,11 mrd.	0,95 mrd.	8,06 mrd.
Rettslige omkostninger	3,17 mrd.	0,11 mrd.	3,28 mrd.
Samlet fordringsmasse	117,71 mrd.	15,35 mrd.	133,07 mrd.

To ting skiller seg ut. Forbrukerne står for 89 prosent av fordringsmassen. Og rentene utgjør nesten en tredjedel av den, 42,3 milliarder kroner. Til sammenligning utgjør utenrettslige omkostninger, der inkassosalær og gebyrer hører hjemme, 6 prosent.

Forbruksgjelden er tung, regningene er mange

Forbrukersakene fordeler seg svært ulikt på kravstyper. Over fem millioner av dem er «øvrige krav» – strøm, telefon, helse, parkering, bompenger og alt annet som ikke er kreditt. Men pengene ligger i forbruksgjelden.

Forbrukere 31.12.2025	Saker	Hovedstol	Påløpte renter	Snitt hovedstol per sak
Kredittkort	279 539	8,96 mrd.	8,61 mrd.	ca. 32 000 kr
Forbrukslån (usikret)	395 455	25,78 mrd.	17,85 mrd.	ca. 65 200 kr
Boliglån	7 429	9,53 mrd.	1,86 mrd.	ca. 1,28 mill. kr
Øvrige krav	5 270 164	22,81 mrd.	11,70 mrd.	ca. 4 300 kr

Snittet per sak er vår utregning (hovedstol delt på antall saker). På kredittkortgjelden er rentene nesten like store som hovedstolen: 8,61 mot 8,96 milliarder kroner. Finanstilsynet oppgir at påløpte renter utgjorde 44,4 prosent av fordringsmassen for kredittkortgjeld. Samlet var misligholdt forbruksgjeld (kredittkort og forbrukslån) på 61,2 milliarder kroner fordelt på 674 994 saker.

Aldersgruppen 40–49 år hadde den høyeste andelen av den misligholdte forbruksgjelden ved utgangen av 2025, 27,4 prosent. Aldersgruppen 18–29 år hadde den laveste, 3,6 prosent.

Fire av ti forbrukersaker gjelder under 500 kroner

Ved utgangen av 2025 gjaldt 39,9 prosent av inkassosakene mot forbrukere krav der den opprinnelige gjelden var under 500 kr. 72,7 prosent gjaldt under 2 500 kr. Per 30. juni 2026 var andelene steget til 40,7 og 73,4 prosent.

Finanstilsynet har en forklaring: Den høye andelen krav under 500 kr «kan skyldes at det ofte blir gitt kreditt på tjenester som tidligere ble betalt kontant». Tilsynet nevner fastlegebesøk, parkering og bompasseringer som eksempler. For et krav på under 500 kr er det høyeste lette inkassosalæret 187,50 kr i 2026, så kostnadene kan fort bli en stor del av beløpet. Mer om dette står i artikkelen om at 40 prosent av inkassosakene gjelder under 500 kr.

Hvor gikk de 56,5 milliardene?

Foretakene krevde inn 56 531 millioner kroner i 2025, 10,5 prosent mer enn året før. Excel-vedlegget viser hva pengene var:

Innkassert 2025	Beløp	Andel
Hovedstol	47,12 mrd. kr	83,3 %
Forsinkelsesrenter	5,43 mrd. kr	9,6 %
Utenrettslige omkostninger (salær og gebyrer)	2,90 mrd. kr	5,1 %
Rettslige omkostninger	0,78 mrd. kr	1,4 %
Merverdiavgift	0,30 mrd. kr	0,5 %
Sum	56,53 mrd. kr	100 %

Andelene er vår utregning. Av hver hundrelapp som ble betalt inn, gikk altså drøyt 83 kroner til selve gjelden og om lag fem kroner til salær og gebyrer. Innkasserte forsinkelsesrenter økte fra 3,28 milliarder i 2024 til 5,43 milliarder i 2025. Finanstilsynet har ikke kommentert hoppet i rapporten, og vi tolker det ikke.

Utlegg: 367 300 saker hos namsfogden på ett år

Inkassoforetakene rapporterte 120 161 utleggsforretninger i forbruksgjeldssaker og 247 139 i saker om øvrige krav for de siste tolv månedene, til sammen 367 300. For 2024 oppga Finanstilsynet at 38 552 av 106 424 utleggsforretninger på forbruksgjeld endte med «intet til utlegg». Hva det betyr for skyldneren, er forklart i artikkelen om intet til utlegg.

Oppkjøpte krav: 425 301 saker

Per 31.12.2025 var 425 301 inkassosaker på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp av oppdragsgiveren, med en hovedstol på 18,9 milliarder kroner. Ved utgangen av 2024 var 60 prosent av forbrukersakene i disse kravstypene kjøpt opp, målt i antall saker. Utviklingen år for år står i artikkelen om oppkjøpte porteføljer i tall.

Bransjen: 5 milliarder i inntekter, hvert fjerde foretak med underskudd

62 foretak rapporterte til statistikken for 2025. De hadde samlede inntekter på 5,01 milliarder kroner, 1,6 prosent mindre enn i 2024. Inkassoinntektene var 3,87 milliarder. 17 foretak, 27,4 prosent, hadde negativt driftsresultat. Finanstilsynet skriver at inkassosalæret «er hovedinntekten for inkassoforetakene». Regnskapstallene for de største selskapene er gjennomgått i artikkelen om inkassobransjens inntekter og resultater.

Første halvår 2026: flere nye saker igjen

Halvårstallene per 30. juni 2026 viser 6 321 925 nye saker, 6,3 prosent flere enn i første halvår 2025. Saker under utførelse var 6 861 007, fordringsmassen 134,1 milliarder kroner og innkassert beløp i halvåret 27,9 milliarder. Andelen før-inkassosaker steg til 61,7 prosent, fra 58,2 prosent året før.

Et lyspunkt for næringslivet: Antallet saker som ikke ble gjort opp før betalingsoppfordringen, gikk ned 2,6 prosent. For næringsdrivende var nedgangen 16,7 prosent, mens forbrukersakene økte 0,5 prosent.

Slik leser du inkassotallene riktig

• Saker, ikke personer. Én skyldner kan ha mange saker. Statistikken sier ingenting om hvor mange mennesker som har inkasso.
• Bare inkassoforetak. Grunnlaget er rapporteringen fra inkassoforetakene. Krav som kreditor driver inn selv, og offentlige krav som staten og kommunene krever inn med egne regler, er ikke med.
• Mer inkasso kan bety mer bruk av byrå. Finanstilsynet påpeker at endringer ikke er «ensbetydende med tilsvarende endringer i samlet antall forfalte krav og mislighold av gjeld i befolkningen». Flere saker kan skyldes at kreditorene sender krav tidligere til byrå.
• Brudd i tidsserien. Rapporteringen ble lagt om fra 30. juni 2020 og igjen for nye saker fra 2022. I 2021 ble 271 600 saker som et foretak ved en feil ikke hadde rapportert, lagt inn i tallene.
• Bruk Excel, ikke PDF. I enkelte av Finanstilsynets PDF-rapporter er tabellrader forskjøvet. Tallene på denne siden er hentet fra Excel-vedleggene og kontrollsummert.

Lengre tidsserier, med saker under utførelse helt tilbake til 2016, står i artikkelen inkasso i Norge i tall 2016–2025. Hva Finanstilsynet ellers gjør på inkassofeltet, er forklart i artikkelen om Finanstilsynet og inkasso.

Er du en av dem bak tallene, finnes det gratis hjelp. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på telefon 55 55 33 39, og artikkelen har du fått inkasso? forklarer hva du gjør de første 14 dagene.