Langtidsovervåkning i tall: én av fire saker er over tre år

Ved utgangen av 2025 var hovedstolen eldre enn tre år i 26,2 prosent av inkassosakene mot forbrukere. Det tilsvarer 1 556 676 saker. Hele 319 615 saker hadde en hovedstol eldre enn ti år. For kredittkortgjeld er gamle saker regelen: 77,8 prosent av sakene var over tre år.

Slike saker er det bransjen kaller langtidsovervåkning: krav som ikke blir betalt, men som heller ikke blir avskrevet. Inkassoforetaket holder kravet i live, følger med på om skyldnerens økonomi bedrer seg, og tar nye skritt når det kan gi resultat. Begrepet står ikke i inkassoloven, og Finanstilsynet har ingen egen tabell for det. Tallene i denne artikkelen er derfor hentet fra tabellen over hovedstolens alder i Finanstilsynets bakgrunnstall.

Hvor gamle er inkassosakene?

Hovedstolens alder	31.12.2024	31.12.2025	30.06.2026
Under 1 år	2 293 661 (39,4 %)	2 251 511 (37,8 %)	2 318 551 (38,0 %)
1–2 år	1 283 017 (22,0 %)	1 332 648 (22,4 %)	1 266 179 (20,7 %)
2–3 år	800 774 (13,8 %)	811 752 (13,6 %)	885 687 (14,5 %)
3–5 år	467 413 (8,0 %)	542 388 (9,1 %)	602 531 (9,9 %)
5–10 år	670 282 (11,5 %)	694 673 (11,7 %)	704 759 (11,5 %)
Over 10 år	307 398 (5,3 %)	319 615 (5,4 %)	327 936 (5,4 %)
Sum	5 822 545	5 952 587	6 105 643

Kilde: Finanstilsynets bakgrunnstall for 2024 (tabell 5.3.4), 2025 og første halvår 2026 (tabell 3.3). Antallet er summert over kravstypene kredittkort, forbrukslån, boliglån og øvrige krav; prosentene er vår utregning. Finanstilsynet oppga selv i rapporten for 2024 at 39,4 prosent var under ett år og 24,8 prosent over tre år. Merk at prosentene er andeler av sakene, ikke av gjeldsbeløpet.

Utviklingen går én vei: Andelen eldre enn tre år steg fra 24,8 til 26,8 prosent på halvannet år. Antallet saker over ti år økte med drøyt 20 000.

Kredittkort: nesten åtte av ti saker er over tre år

Bildet er helt forskjellig fra kravstype til kravstype:

31.12.2025	Saker i alt	Over 3 år	Over 5 år	Over 10 år
Kredittkort	279 539	77,8 %	67,2 %	21,6 %
Forbrukslån (usikret)	395 455	53,9 %	41,5 %	10,9 %
Øvrige krav (regninger o.l.)	5 270 164	21,3 %	12,5 %	4,1 %

De fleste vanlige regninger blir betalt eller avsluttet innen et par år. Kredittkort- og forbrukslånsgjeld blir derimot liggende. Den største enkeltgruppen kredittkortsaker, 127 420, har en hovedstol som er mellom fem og ti år gammel. Et annet mål peker samme vei: Per 31. desember 2024 hadde 261 217 kredittkortsaker og 254 604 forbrukslånsaker vært til inndriving i mer enn 18 måneder regnet fra forfall. Det var 85 og 69 prosent av sakene på de to kravstypene det året.

Mye av denne gjelden er kjøpt opp av andre enn banken som ga kreditten. Tallene for det står i oppkjøpte porteføljer i tall.

Hvordan kan et krav bli over ti år gammelt?

Et vanlig pengekrav foreldes etter tre år. At hundretusener av saker likevel er langt eldre, skyldes at foreldelsen avbrytes. Har kreditor tvangsgrunnlag, avbryter en begjæring om utlegg foreldelsen (foreldelsesloven § 17). Får kreditor dom, eller ender tvangsfullbyrdelsen uten full dekning, begynner en ny frist på ti år å løpe (§ 21). Det samme gjør en erkjennelse fra skyldneren, for eksempel en delbetaling (§ 14).

Langtidsovervåkning er i praksis det som skjer mellom disse skrittene. Statistikken viser omfanget av de rettslige skrittene: Inkassoforetakene sendte 120 161 utleggsbegjæringer i forbruksgjeldssaker og 247 139 i øvrige krav i løpet av 2025. I 2024 endte 38 552 av 106 424 utleggsforretninger i forbruksgjeldssaker med intet til utlegg.

Finansklagenemnda har sett eksempler i den eldste enden. I FinKN 2024-741 drev et foretak i 2024 inn et krav fastsatt ved uteblivelsesdom fra 1999. I FinKN 2023-846 gjaldt saken et gjeldsbrev fra 1986, der det var tatt utlegg flere ganger, sist i 2019. Nemnda har også slått fast at en ny utleggsbegjæring på samme gjeld kan gi ny betalingsanmerkning, og at det ikke er i strid med god inkassoskikk (FinKN 2026-1103).

Hvorfor betyr de gamle sakene så mye?

Gamle saker er tunge saker. Rentene løper hele tiden. På kredittkortgjelden utgjorde påløpte renter 44,4 prosent av fordringsmassen ved utgangen av 2025, ifølge Finanstilsynet. Allerede i 2020 påpekte tilsynet i årsrapporten at 36 av 72 milliarder kroner i hovedstol per 30. juni 2020 var knyttet til saker registrert hos inkassoforetakene mer enn 18 måneder tidligere.

For inkassoforetakene er langtidsovervåkning også en inntektskilde. Finanstilsynet skriver i statistikken for 2025 at foretakene kan ha inntekter i form av en andel av innkassert hovedstol i saker på langtidsovervåkning. Hvor mye det utgjør, er ikke oppgitt. Tallene for inntekter og resultater står i inkassobransjens inntekter og resultater.

Heller ikke lovgiverne har regulert ordningen. Verken inkassoloven av 1988 eller den nye inkassoloven fra 2026, som er vedtatt men ikke satt i kraft, nevner langtidsovervåkning. I forarbeidene til den nye loven, Prop. 3 L (2025–2026), dukker ordet bare opp i et sitat fra Finanstilsynets statistikk om foretakenes inntekter. Det som styrer de gamle sakene, er derfor de alminnelige reglene om foreldelse, god inkassoskikk og kostnader.

Hva tallene ikke sier

• Saker er ikke personer. Én skyldner kan ha mange saker. Vi vet ikke hvor mange mennesker som har et krav som er over ti år gammelt.
• Alder er ikke det samme som foreldet. Et gammelt krav kan være fullt lovlig å kreve, hvis foreldelsen er avbrutt underveis. Om ditt krav er foreldet, må vurderes for seg, se er inkassokravet foreldet?
• Statistikken skiller ikke mellom aktive og hvilende saker. Vi kan ikke se hvor mange av de gamle sakene som faktisk følges opp, og hvor mange som bare ligger.

Har du selv fått brev om et gammelt krav, forklarer vi i langtidsovervåkning: hvorfor gamle krav dukker opp igjen hva du kan kontrollere. Om ordningen er rimelig, diskuteres i langtidsovervåkning – rimelig eller urimelig?