40 prosent av inkassosakene gjelder under 500 kr

Ved utgangen av 2025 gjaldt 39,9 prosent av inkassosakene mot forbrukere et krav der den opprinnelige gjelden var under 500 kr. Per 30. juni 2026 var andelen 40,7 prosent. Nesten tre av fire saker, 72,7 prosent, gjaldt under 2 500 kr. Tallene kommer fra Finanstilsynets inkassostatistikk, som bygger på rapporteringen fra inkassoforetakene.

Det betyr at det typiske inkassokravet ikke er et forbrukslån, men en liten regning: en parkering, en bompassering, en egenandel hos legen. Og for et lite krav kan inkassosalæret fort bli en stor del av beløpet.

Tallene: rundt 2,4 millioner små saker

Tidspunkt	Andel under 500 kr	Andel under 2 500 kr
31.12.2025	39,9 %	72,7 %
30.06.2026	40,7 %	73,4 %

Finanstilsynet oppgir andelene, ikke antallet. Ganger vi andelen med de 5 952 587 forbrukersakene som var under arbeid ved utgangen av 2025, blir det om lag 2,4 millioner saker med opprinnelig gjeld under 500 kr. Det er vår utregning, og den forutsetter at andelen er regnet av alle forbrukersakene.

Tallene teller saker, ikke personer. Finanstilsynet presiserer at én skyldner kan ha flere inkassosaker. Ti ubetalte bompasseringer kan derfor bli ti saker, med mindre de slås sammen. Statistikken omfatter heller ikke krav kreditor driver inn selv, eller offentlige krav. Totaltallene står i inkassotall 2025.

Hvorfor er det så mange små krav?

Finanstilsynet forklarer det med at det i dag gis kreditt på tjenester som tidligere ble betalt kontant. I inkassostatistikken for 2024 nevner tilsynet fastlegebesøk, parkering og bompasseringer som eksempler. Du får regningen i etterkant, ofte som eFaktura, i Digipost eller i en app – og den er lett å overse.

Departementet har pekt på det samme i forarbeidene til den nye inkassoloven: En svært stor andel av kravene skyldes forglemmelser og betales etter en purring eller et inkassovarsel. Statistikken støtter det. Av de 11,7 millioner nye sakene inkassoforetakene fikk i 2025, var 7,5 millioner før-inkassosaker – saker inkassoforetaket fikk etter forfall, men før det var sendt noen betalingsoppfordring.

Dette gir oss også grunn til å være forsiktige med å lese for mye inn i tallet. En sak på 300 kr kan like gjerne gjelde en som har glemt en regning, som en som ikke har råd.

Hva koster et krav på 300 kroner på inkasso?

Salærtabellen har et eget trinn for krav til og med 500 kr. Tabellen viser det høyeste en privatperson kan bli krevd for i 2026, for en regning på 300 kr.

Når betales kravet?	Salær, kreditor med mva-plikt	Salær, kreditor uten mva-plikt (f.eks. lege)	Salær i prosent av kravet
Innen fristen i inkassovarselet	0 kr	0 kr	0 %
Etter betalingsoppfordring (lett salær)	187,50 kr	234,38 kr	63–78 %
Fristen i betalingsoppfordringen oversittet med mer enn 28 dager (tungt salær)	375 kr	468,75 kr	125–156 %

Lett salær er 0,25 ganger inkassosatsen på 750 kr, tungt salær det dobbelte. Mva-tillegget på 25 prosent kommer når kreditor ikke driver mva-pliktig virksomhet, slik det er for helsetjenester. Kommer det forsinkelsesrente på 12,25 prosent i tillegg, utgjør den bare om lag 10 øre per dag på et krav på 300 kr. Det er salæret, ikke renten, som gjør små krav dyre.

Slik vi leser inkassoforskriften § 2-1, er salærtabellen et tak på samlet erstatning, slik at kreditors egne purregebyrer på 38 kr skal holdes innenfor beløpet. Du kan regne på ditt eget krav i kalkulatoren for inkassosalær.

Salæret for de minste kravene ble halvert i 2020

Små krav har vært et eget tema i reguleringen. Fra 1. oktober 2020 fikk salærtabellen nye, lave trinn for krav til og med 500 kr og til og med 1 000 kr. Ifølge Finanstilsynets årsrapport for 2020 gikk det høyeste lette salæret for et krav på inntil 500 kr ned fra 350 kr til 175 kr, og gebyret for purring og inkassovarsel ble halvert fra 70 kr til 35 kr. Justisdepartementet har opplyst at kuttene var størst i prosent for de minste kravene. Med inkassosatsen på 750 kr fra 2026 er beløpene 187,50 kr og 38 kr. Historien står i inkassosalærets historie.

Fakturagebyret: når gebyret er større enn regningen

For de minste kravene kan gebyrer før inkasso bety vel så mye som salæret. Forbrukertilsynet fulgte høsten 2023 opp fire foretak som tok fakturagebyr på 71–79 kr. Etter varsel om tvangsmulkt ble gebyrene satt ned, ett til 7,69 kr og tre til mellom 0 og 6,50 kr. Finanstilsynet skrev 20. mars 2024 til inkassoforetakene at det er i strid med god inkassoskikk å kreve inn et fakturagebyr som er høyere enn den faktiske kostnaden ved faktureringen, og at foretakene må innhente dokumentasjon før de driver inn slike krav.

Saken har fortsatt i domstolene. Oslo tingrett ga 10. september 2026 Forbrukerrådet medhold i et gruppesøksmål om at Riverty hadde krevd inn for høye fakturagebyrer ved parkering betalt med faktura. Om dommen er rettskraftig, var ikke kjent for oss per 28. oktober 2026. Mer om dette i inkasso på parkeringsgebyr og kontrollavgift.

Hva betyr tallene for kreditor?

For en kreditor er et lite krav en regnøvelse. Salæret skal skyldneren betale når saken går sin gang, men et lite krav som ender uten betaling, kan koste mer i tid og utlegg enn det er verdt. Er kunden en god kunde, kan en vennlig purring være bedre butikk enn et inkassovarsel. Regnestykket står i når lønner det seg å sende til inkasso.

Har du mange små krav mot samme kunde, gjelder reglene om sammenslåing: Finanstilsynet har lagt til grunn at krav fra samme kreditor som er sendt til inkassoforetaket før betalingsoppfordringen, skal slås sammen til én inkassosak. Det holder salærkostnaden nede for skyldneren og gjør saken enklere å følge for begge parter.