Inkassobransjen under lupen: gullgruve eller underskuddsbransje?

Inkassobransjen er både lønnsom og presset, avhengig av hvilket foretak du ser på. I 2025 hadde 17 av 62 rapporterende inkassoforetak negativt driftsresultat, ifølge Finanstilsynet. Samtidig viser Regnskapsregisteret driftsresultater på flere hundre millioner kroner hos de største. Kritikerne peker på salærnivået, feil i kravene og bransjens rolle som sikkerhetsnett for forbrukslån. Bransjen og departementet peker på frosne satser, kutt i salærene og et marked der små byråer forsvinner.

Under har vi samlet tallene og påstandene fra begge sider, med dato og kilde. Vi tar ikke stilling til hvem som har rett, men viser hva som er dokumentert og hva som er meninger.

Hva tjener bransjen?

Inkassoforetakene hadde samlede inntekter på 5,01 milliarder kroner i 2025, ifølge Finanstilsynets inkassostatistikk. 3,87 milliarder var inkassoinntekter. Tilsynet skriver at inkassosalæret «er hovedinntekten for inkassoforetakene». Nesten fire av fem foretak, 79 prosent, hadde også inntekter fra annen virksomhet.

Fra skyldnernes side ser det slik ut: Av 56,5 milliarder kroner som ble krevd inn i 2025, var 2,9 milliarder utenrettslige omkostninger, altså salær og gebyrer. Det er om lag fem prosent av det som ble betalt. Resten var i hovedsak hovedstol og forsinkelsesrenter, som går til kreditorene.

Bransjens argument: mange går med underskudd

Justisdepartementet skrev i høringsnotatet om inkassosatsen 9. oktober 2025 at «en stor del av inkassoforetakene går med underskudd», og at mange var i en vanskelig økonomisk situasjon. Bakgrunnen var at inkassosatsen hadde stått stille på 700 kr siden 2017, og at salærene ble kuttet fra 1. oktober 2020. Ifølge departementet ble kuttet i maksimalsatsene beregnet å gi foretakene 25,5 prosent lavere inntekter.

År	Inkassoinntekter	Foretak med negativt driftsresultat
2021	3,5 mrd. kr	18
2022	3,3 mrd. kr	21 (27,6 %)
2023	3,3 mrd. kr	28
2024	3,82 mrd. kr	20 (30,7 %)
2025	3,87 mrd. kr	17 (27,4 %)

Kilde: Finanstilsynets inkassostatistikk. Antallet foretak har samtidig falt kraftig. Finanstilsynet skrev i årsrapporten for 2021 at salærreduksjonen må antas å være «en medvirkende årsak» til at det var betydelig flere oppkjøp og fusjoner i bransjen det året. Fra 2026 ble satsen hevet til 750 kr.

Kritikernes argument: de største tjener godt

Regnskapsregisteret viser et annet bilde for de største selskapene. Tallene under er selskapsregnskap for 2025 med mindre annet står, hentet 28.10.2026.

Selskap	Driftsinntekter 2025	Driftsresultat 2025
Kredinor-konsernet	1 708,6 mill. kr	662,5 mill. kr
Intrum AS	851,9 mill. kr	167,1 mill. kr
Svea Finans AS	244,6 mill. kr	79,1 mill. kr
Riverty Services Norway AS	198,5 mill. kr	60,0 mill. kr
ROPO AS	45,1 mill. kr	−24,0 mill. kr

Et forbehold er nødvendig: Driftsinntektene i et inkassoselskap omfatter også annen virksomhet, som fakturaservice og inntekter fra porteføljer, og flere konsern har porteføljene i andre selskaper. Tallene sier derfor ikke alene hvor mye som kommer fra salær. Kredinor-konsernet hadde for øvrig et negativt årsresultat i 2024, før omslaget i 2025.

Markedet er konsentrert. Per 30. juni 2022 hadde de ti største foretakene 86 prosent av markedet målt i fordringsmasse, ifølge Finanstilsynets årsrapport. Når satsene er like for alle, er det rimelig å vente at de største, mest automatiserte foretakene har de laveste kostnadene per sak. Flere regnskapstall står i artikkelen om de største inkassoselskapene.

Kritikken, punkt for punkt

«Uforholdsmessig høye» salærer (Forbrukerrådet, 1. juli 2020)

I rapporten «Ja til svenske inkassotilstander!» skrev Forbrukerrådet at «de norske inkassosalærene er uforholdsmessig høye og fører til kunstig høy etterspørsel og står i veien for reell priskonkurranse». Rådet anbefalte et salærnivå som ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut. I Sverige er inkassoavgiften fast på 180 svenske kroner, uansett kravets størrelse. Debatten er utdypet i artikkelen er inkassosalærene for høye?.

Inkasso som «garanti» for forbrukslån (Forbrukerrådet, 27. januar 2020)

Da arbeidsgruppens rapport om ny inkassolov kom, skrev Forbrukerrådet: «Deler av forbrukslånsbransjen bruker, slik vi ser det, inkassobyråene som en slags garanti for å innvilge lån til mennesker som ikke er betalingsdyktige.» Finanstilsynets tall viser at forbruksgjeld utgjorde 61,2 milliarder kroner av fordringsmassen ved utgangen av 2025. Se artikkelen om forbrukslån og inkasso.

Feil gebyrer og renter (Finanstilsynet, 7. desember 2023)

Finanstilsynets rapport «Urettmessige gebyrer og renter i inkassoprosessen» avdekket feil i mer enn 40 000 saker der fordringshaverne var finansforetak, med samlede konsekvenser på «flere titalls millioner kroner». Departementet brukte funnene som en del av begrunnelsen for at bare inkassoforetak skal sende inkassovarsel etter den nye loven, men skrev samtidig at arbeidsgruppeflertallets utsagn om «svært mye» feil «synes å innebære en overdrivelse».

Fakturagebyrene (2023–2026)

Høsten 2023 fulgte Forbrukertilsynet opp fire foretak med fakturagebyrer på 71–79 kroner. Etter varsel om tvangsmulkt ble gebyrene satt ned. I mars 2024 skrev Finanstilsynet til inkassoforetakene at det er i strid med god inkassoskikk å drive inn krav der fakturagebyret er høyere enn den faktiske kostnaden ved faktureringen. Markedsrådet opphevet 18. desember 2025 Forbrukertilsynets vedtak mot tre parkeringsselskaper om fakturagebyr, under dissens.

I gruppesøksmålet Forbrukerrådet varslet 30. november 2024 mot Riverty Norway AS, ga Oslo tingrett 10. september 2026 Forbrukerrådet medhold i at selskapet hadde krevd inn for høye fakturagebyrer for parkering. Forbrukerrådet anslår over fem millioner tilbakebetalingskrav og et samlet beløp på opptil 300 millioner kroner. Om dommen er rettskraftig, var ikke avklart da vi kontrollerte saken 28. oktober 2026. Reglene for gebyrer står i artikkelen om gebyrer som ikke er lov.

Urimelig påtrykk (Finanstilsynet, 2020)

I juli 2020 vedtok Finanstilsynet å trekke tilbake inkassobevillingen til Teleperformance Norge AS fordi foretaket hadde ringt enkelte skyldnere svært mange ganger, noe tilsynet mente var urimelig påtrykk i strid med god inkassoskikk. Saken ble påklaget til Justisdepartementet. To år senere kom rundskriv 5/2022 med anbefalte grenser for oppringinger.

Bransjens svar

Bransjen er organisert i Finans Norge og Virke. Finans Norge har en egen bransjenorm, «God skikk for inkasso», og en autorisasjonsordning for inkassorådgivere der de første ansatte startet våren 2025. Virke opplyser at rundt 50 inkassoselskaper er medlemmer.

Bransjen deltar også i Finansklagenemnda, der den sitter med representanter sammen med Forbrukerrådet. Nemndas avgjørelser er rådgivende, men foretaket er bundet med mindre det gir beskjed om at det ikke aksepterer avgjørelsen. I årsrapporten for 2023 skrev nemnda at det ikke var noen saker det året som ikke ble akseptert av foretaket. Mange klager løses ved at foretaket frafaller kostnadene før nemnda har vurdert saken.

På fakturagebyrene har Virke gjengitt Finanstilsynet slik: Tilsynet vil avvente rettskraftig dom før det følger opp inkassoforetakene, men foretakene «selv bærer ansvaret for eventuell feilaktig rettsoppfatning».

Hva Stortinget mente i 2026

Behandlingen av den nye inkassoloven viste hvor uenige partiene er. Innstillingen fra justiskomiteen, Innst. 192 L (2025–2026), viser tre linjer:

• FrP skrev at salærene ble «redusert og fryst» da partiet satt i regjering, og at maksimalsatsen for lett salær ville vært 445 kroner uten disse grepene, mot 175 kroner. Tallene er partiets egne. Partiet ba om at gebyrene skal «reflektere reelle og dokumenterbare kostnader».
• MDG og KrF mente gebyrnivået i mindre grad bør «gjøre inkasso lønnsomt i standardiserte volumsaker», og foreslo at kostnadene skulle deles mellom kreditor og skyldner. Forslaget ble ikke vedtatt.
• Ap og Sp holdt fast ved at den som misligholder, skal dekke nødvendige kostnader, men ville ikke gjeninnføre ren KPI-justering av inkassosatsen fordi det «potensielt kan føre til en overkompensasjon».

Departementet avviste i proposisjonen den svenske modellen, der 180 kroner kan kreves rett etter forfall. Begrunnelsen var at «en svært stor andel av kravene som inndrives etter inkassoloven, skyldes forglemmelser og betales derfor etter en purring eller inkassovarsel». Samtidig slo departementet fast at nødvendighetskravet og maksimalsatsene «ikke har fungert etter hensikten». Høringsinnspillene er samlet i artikkelen om hva bransjen og forbrukersiden mente om ny inkassolov.

Hvorfor begge sider kan ha rett

Tallene peker mot en bransje med stor spredning. Et lite byrå som driver inn få krav manuelt, får de samme maksimalsatsene som et stort, automatisert foretak med millioner av saker. Det første kan gå med underskudd mens det andre tjener godt, og begge kan med rette vise til egne regnskaper.

For skyldneren er spørsmålet et annet: om kravet er riktig og kostnadene lovlige. Der er Finanstilsynets tilsynsrapporter og nemndas avgjørelser de beste kildene. Hva den nye loven endrer og ikke endrer, er drøftet i artikkelen hva den nye inkassoloven ikke løste, og bransjens regnskaper i artikkelen om inkassobransjens inntekter og resultater.