Solgt inkassokrav: innsigelsene dine følger med kravet

Er kravet ditt solgt til et annet selskap, gjelder de samme reglene som før. Kjøperen overtar kravet slik det var hos selgeren, med de innsigelsene du allerede hadde. Har du sagt fra til den opprinnelige kreditoren at du er uenig, må kjøperen forholde seg til det. Finansklagenemnda har sagt det rett ut: Den som kjøper en fordring, plikter å sørge for å bli informert om innsigelser som allerede er fremsatt.

Oppkjøpte krav er vanlige. Ved utgangen av 2025 var 425 301 inkassosaker på kredittkort og forbrukslån kjøpt opp, med en samlet hovedstol på 18,9 milliarder kroner. Mange av dem er gamle, og det er her nemnda møter de vanskeligste sakene: høye renter, lange løp og krav som har vært hos namsmannen flere ganger.

Hvem er hvem når kravet er solgt?

Det er to modeller. Enten kjøper et oppkjøpsforetak kravet og driver det inn selv, eller – vanligst for kredittkort og forbrukslån – kjøper et finansieringsforetak porteføljen og lar et inkassoforetak med fremmedinkassobevilling drive den inn. Finanstilsynet skriver at kjøpere av porteføljer med misligholdte forbrukslån «som hovedregel» overlater inndrivingen til inkassoforetak. Forskjellen er forklart i fremmedinkasso og oppkjøp, og hva salget betyr for deg i praksis, står i kravet ditt er solgt.

For klagen spiller modellen liten rolle. Det er foretaket som driver inn kravet du klager på, og det må være tilsluttet Finansklagenemnda.

Avgjørelser om solgte og gamle krav

Avgjørelse	Saken	Utfall
FinKN 2018-011	Kjøperen kjente ikke til innsigelser fremsatt til selgeren	Medhold forbruker
FinKN 2024-397	Solgt kreditt med 258 % effektiv rente	Medhold forbruker
FinKN 2021-832	Overdratt lån; uklar rentepost i betalingsoppfordringen	Medhold forbruker
FinKN 2021-436	Solgt lån som ikke sto i Gjeldsregisteret	Medhold foretak
FinKN 2023-406	Faktura overdratt til et finansselskap fra første dag	Medhold foretak
FinKN 2025-1007	Lån fra 2016, fem utleggsforretninger, krav tredoblet	Medhold foretak
FinKN 2024-741	Krav fastsatt ved dom i 1999, SMS under berostillelse	Medhold forbruker

Innsigelsene dine forsvinner ikke ved salget

I FinKN 2018-011 fikk en mann faktura for varer han sa han aldri hadde bestilt. Han bestred kravet skriftlig overfor den opprinnelige kreditoren tre uker etter forfall og ba om dokumentasjon på bestillingen – flere ganger, uten å få den. Kravet ble deretter kjøpt av et inkassoforetak, som sendte betalingsoppfordring med salær. Da han ringte og protesterte, ba foretaket om å få innsigelsen skriftlig.

Nemnda ga ham medhold. Kjøperen «pliktet i den forbindelse å sørge for at de ble informert om tidligere fremsatte innsigelser». En muntlig innsigelse var dessuten nok, særlig når den allerede var fremsatt skriftlig til selgeren. Inkassoforetaket kunne ikke kreve kostnader for et krav som var omtvistet før det kjøpte det. Hvordan nemnda vurderer omtvistede krav generelt, står i nemndpraksis om omtvistede krav.

Høy rente fra den opprinnelige avtalen

FinKN 2024-397 gjaldt en kredittgrense på 20 000 kr fra en utenlandsk bank. Renten var 0,2833 prosent per dag pluss et uttaksgebyr på 12,5 prosent, og avtalen oppga en effektiv rente på 258,02 prosent. Kreditten ble sagt opp i 2021 og solgt videre. Inkassovarselet kom først i april 2023.

Skyldneren bestred rentene med henvisning til pristiltaksloven, som forbyr urimelige priser, innen fristen i betalingsoppfordringen. Nemnda mente innsigelsen gjaldt kravets omfang, og at den var så godt begrunnet at saken måtte avgjøres i forliksrådet. Domstolene kan også sensurere en avtale etter avtaleloven § 36. Nemnda kommenterte i tillegg at det var «uheldig» at det gikk to år fra oppsigelse til inkassovarsel, «særlig når morarentesatsen er så høy». Skyldneren slapp inkassokostnadene.

Ny kreditor, men kravet må fortsatt være forklart

I FinKN 2021-832 var et lån brakt til forfall og overdratt til en ny fordringshaver. Låntakeren hadde flyttet uten å si fra, og nemnda mente varslene var betryggende sendt til den gamle adressen. Han tapte på det punktet. Men betalingsoppfordringen inneholdt en post kalt «renter iht tvangsgrunnlag/forfalt rente/konv. rente/påløpt rente, betalt i foreldet periode», uten sats og uten tidsrom. Den oppfylte ikke kravene i inkassoloven § 10 andre ledd, og han slapp inkassokostnadene.

Navnet på den opprinnelige kreditoren er derimot ikke avgjørende i seg selv. I FinKN 2023-406 var en faktura for netthandel overdratt til et finansselskap allerede da den ble sendt. Nemnda la til grunn at slike krav «fritt kan overdras», og at opplysningene om hvem som opprinnelig eide kravet, hadde liten betydning når kunden kunne se hva kravet gjaldt.

Lange løp: mye av kravet er utenfor nemndas mandat

Mange oppkjøpte krav er gamle lån som har vært hos namsmannen flere ganger. Da er det lite nemnda kan gjøre.

I FinKN 2025-1007 gjaldt klagen et lån med gjeldsbrev fra august 2016 og en avtalt rente på 17,99 prosent. Det hadde vært fem utleggsforretninger. Låntakeren skrev at saldoen var «blåst opp fra ca. kr 200 000 til ca. kr 600 000». Av et samlet krav på rundt 577 000 kr var bare 7 000 kr utenrettslige inkassokostnader. Rentene og de rettslige kostnadene kan nemnda ikke prøve. Nemnda vurderte likevel om lånet var lovlig sagt opp, og kom til at misligholdet var vesentlig: Det hadde startet rett etter utbetalingen, og bare 6 500 kr var betalt siden 2017.

FinKN 2024-741 viser at nemnda likevel kan gripe inn. Kravet var fastsatt i en dom fra 1999 og hadde vært til utlegg to ganger. Nemnda behandlet saken fordi to forhold ikke handlet om dommen: Byrået sendte en SMS til en alvorlig syk skyldner etter å ha lovet ham ro, og en post på 5 891 kr i begjæringen til namsmannen blandet utenrettslige kostnader, skrivesalær og rettsgebyr. Posten var riktig samlet sett, men villedende. Skyldneren slapp inkassokostnadene. Mer om hvordan foreldelse spiller inn i gamle saker, står i nemndpraksis om foreldelse.

Ikke alt kan klages på

I FinKN 2021-436 hadde en mann refinansiert gjelden sin i januar 2020. Et lån var ikke med, fordi han ifølge seg selv var blitt fortalt at det ikke fantes, og det sto heller ikke i Gjeldsregisteret. Banken hadde lagt porteføljen ut for salg, og han fikk betalingsoppfordring fra det nye inkassoforetaket. Nemnda mente han hadde fått varsel om førtidig forfall bare to måneder før, og burde undersøkt saken bedre. Salæret sto seg.

Saken er en påminnelse om at Gjeldsregisteret ikke gir full oversikt over gammel gjeld. Se finnes det et inkassoregister?

Mva-tillegget følger den opprinnelige kreditoren

Ett spørsmål gjelder bare solgte krav. Inkassosalæret kan få et tillegg på 25 prosent når kravet ikke kommer fra mva-pliktig virksomhet. 5. august 2026 endret Finanstilsynet sin forståelse: Om tillegget kan kreves, avhenger «utelukkende» av den opprinnelige kreditorens mva-status, også når kravet senere er solgt. Tilsynet skrev at den tidligere praksisen bygde på en uriktig regelforståelse. Har du betalt mva-tillegg på et solgt krav fra en mva-pliktig selger, er det verdt å spørre. Se merverdiavgift på inkassosalæret.

Finanstilsynet har funnet feil hos oppkjøperne

I et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak, publisert 24. juni 2026, fant Finanstilsynet at betalingsoppfordringene manglet lovpålagte opplysninger hos to foretak. Tre foretak hadde krevd for høye beløp – to av dem for høye forsinkelsesrenter, ett for høy standardkompensasjon. Tallene for oppkjøpte porteføljer står i oppkjøpte porteføljer i tall.

Sjekkliste når kravet er solgt

1. Be om dokumentasjon på overdragelsen, den opprinnelige avtalen og en full kravsoppstilling.
2. Send kopi av tidligere innsigelser til den nye kreditoren og byrået. De gjelder fortsatt.
3. Kontroller rentene: sats, tidsrom og om den nye kreditoren regner etter samme avtale.
4. Sjekk mva-tillegget mot den opprinnelige kreditorens mva-status.
5. Klag til byrået, så til nemnda, så lenge saken ikke har vært hos namsmannen. Se slik klager du til Finansklagenemnda.