Nemndpraksis dødsbo: kravet skal til arvingene, ikke den døde

Har arvingene overtatt et dødsbo til privat skifte, skal inkassokrav rettes mot dem, ikke mot den avdøde. Finansklagenemnda (FinKN) slo i 2018 fast at det er brudd på god inkassoskikk å fortsette å sende inkassobrev i avdødes navn når inkassoforetaket vet at barna har overtatt gjeldsansvaret. Arvingene slapp alle inkassokostnadene. Samtidig viser praksis at nemnda bare kan avgjøre inkassokostnadene. Renter, selve gjelden og spørsmålet om hvem som arver den, må løses andre steder.

Under går vi gjennom fire avgjørelser. Reglene om hvem som svarer for gjelden etter et dødsfall, står i inkasso når skyldneren er død.

Avgjørelsene i korte trekk

Avgjørelse	Foretak	Saken gjaldt	Utfall
FinKN 2018-471 (25.6.2018)	MAIK AS	Sju strømkrav sendt i avdødes navn etter at barna hadde overtatt boet	Medhold forbruker: ingen inkassokostnader i noen av sakene
FinKN 2018-369 (31.5.2018)	Kredinor SA	Restkrav fra begravelsesbyrå; den som bestilte begravelsen mente han var fritatt	Medhold forbruker: reell uenighet, intet salær
FinKN 2021-556 (2.6.2021)	Modhi Norge AS	Arving i privat skifte ville ha renter ettergitt fordi han ikke var varslet om gjelden	Ikke behandlet: ingen inkassokostnader krevd, renter utenfor mandatet
Inkassoklagenemnda 273-2004 (omtalt i FinKN 2021-827)	Ikke oppgitt	Dement skyldner; etter at kona døde tok ingen hånd om posten	Medhold forbruker: kostnadene falt bort

Krav i avdødes navn er brudd på god inkassoskikk (FinKN 2018-471)

En strømkunde døde våren 2016. Huset sto tomt, og boet ble overtatt av de to barna til privat skifte. Nettselskapet fortsatte likevel å sende fakturaer i avdødes navn til avdødes adresse, og sju av dem gikk til inkasso. Inkassovarsler og betalingsoppfordringer ble også sendt til den døde, selv om inkassoforetaket hadde skifteattesten som viste at barna hadde overtatt gjeldsansvaret.

Nemnda viste til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1994-650, der det ble lagt til grunn at et dødsbo under privat skifte ikke kan være part i en tvist. Et krav mot avdøde må derfor rettes mot arvingene som har overtatt ansvaret. Nemnda kalte det en uaktsom rettsvillfarelse, fordi spørsmålet «for lengst har fått sin avklaring i domstolene». I tillegg hadde arvingene fått uklare og villedende opplysninger om et tilgodehavende boet hadde hos nettselskapet, noe som var urimelig påtrykk etter inkassoloven § 8 andre ledd. Nemnda fant av eget tiltak at inkassovarslene heller ikke oppfylte § 9.

Resultatet: Arvingene skulle ikke betale inkassokostnader i noen av de sju sakene, selv om klagen formelt gjaldt bare én av dem. Foretaket hadde under saken tilbudt å redusere kostnadene med 50 %, men det endret ikke utfallet.

Begravelsesregningen og «reell uenighet» (FinKN 2018-369)

En regning fra et begravelsesbyrå på 34 192 kr ble delvis betalt. For restkravet på 11 809 kr sendte byrået inkassovarsel og deretter betalingsoppfordring med salær. Mannen som hadde bestilt begravelsen, hadde skrevet under på avtalen og prisoverslaget, men mente byrået i en telefonsamtale hadde «frikjent» ham for resten. Han hadde bekreftet dette skriftlig til byrået før kravet gikk til inkasso, og mente avdødes søster var nærmest til å betale.

Nemnda tok ikke stilling til hvem som skyldte pengene. Den slo fast at det var «reell uenighet» mellom partene, og da kan det ikke kreves salær (inkassoloven § 17 andre ledd). Nemnda viste til NOU 1983:8: Det skal ikke stilles store krav til innsigelsens vekt, og det er kreditor og inkassator som har plikt til å vurdere den.

Arvingen og rentene: utenfor nemndas mandat (FinKN 2021-556)

En mann og broren overtok farens bo til privat skifte i 2019. Faren var selv arving i et uoppgjort bo etter sin mor, og et lån med pant i bestemorens hus ble misligholdt. Huset ble tvangssolgt for 350 000 kr, og restkravet var 165 186 kr. Mannen erkjente gjelden, men mente han burde vært varslet tidligere, slik at han kunne ha stoppet renteløpet. Han ba om at rentene ble ettergitt.

Foretaket viste til at den som overtar et bo til privat skifte, blir solidarisk ansvarlig (arveloven § 116), og at en arving som er usikker på gjelden, kan be tingretten om formuesfullmakt før han påtar seg ansvaret. Nemnda gikk ikke inn på dette. Det var ikke krevd inkassokostnader, og renter etter låneavtalen og forsinkelsesrenteloven er ikke inkassokostnader. Saken falt dermed utenfor mandatet.

Lærdommen er todelt. Overta ikke et bo til privat skifte før du vet hva det skylder. Og er det rentene eller selve gjelden du er uenig i, er Finansklagenemnda Inkasso feil sted; se hva nemnda ikke kan behandle.

Dødsfall, demens og posten ingen åpnet (sak 273-2004)

I FinKN 2021-827 forklarte nemnda at det bare i helt ekstraordinære tilfeller er i strid med god inkassoskikk å kreve kostnader når saksbehandlingsreglene er fulgt. Som eksempel viste den til en eldre sak fra Inkassoklagenemnda, sak 273-2004. Skyldneren var dement, og etter at kona døde, var det ingen som tok hånd om posten. Husleien ble ikke betalt og gikk til inkasso før en hjelpeverge kom på plass. Hjelpevergen betalte husleien, men nektet å betale inkassokostnadene og fikk medhold.

I selve 2021-saken fikk forbrukeren ikke medhold. Han hadde nedsatt hukommelse etter en ulykke to år tidligere, men nemnda mente han hadde hatt tid og anledning til å ordne seg med faste betalinger eller hjelp fra andre. Forskjellen ligger i det plutselige: Et dødsfall som fjerner den som har ordnet regningene, kan gi rom for unntak. En kjent og varig situasjon gjør det sjelden. Mer om grensen for urimelig påtrykk finner du i nemndpraksis om god inkassoskikk.

Slik bruker du praksisen når du er arving

1. Send skifteattesten til kreditor og inkassoforetak, og be om at kravet rettes mot den eller de som har overtatt boet.
2. Krev spesifikasjon av hovedstol, renter og kostnader. Inkassovarselet skal sendes til den som skal betale, med minst 14 dagers frist.
3. Er du uenig i kravet, skriv det før saken går videre. Reell uenighet gjør at det ikke kan kreves salær; se slik bestrider du et inkassokrav.
4. Er dere flere arvinger, svarer hver av dere for hele gjelden overfor kreditor. Se solidaransvar.
5. Klag til foretaket først, og deretter til Finansklagenemnda inkasso hvis du mener inkassokostnadene er krevd i strid med reglene.

Inkassoforetak kan uten hinder av taushetsplikt få kontaktopplysninger om et dødsbo fra Folkeregisteret (inkassoloven § 28 fjerde ledd). Mangel på adresse er derfor sjelden en god grunn til å sende brev til en død person. Er dødsfallet tungt også økonomisk, gir Navs økonomi- og gjeldsveiledning gratis råd på 55 55 33 39.