Solidarisk ansvar: kan du kreves for hele gjelden?

Solidarisk ansvar betyr at hver av skyldnerne kan kreves for hele gjelden. Har du og en annen tatt opp et lån på 100 000 kr sammen, kan kreditoren eller inkassobyrået kreve alle 100 000 av deg, selv om dere har avtalt å dele likt. Det du betaler for den andre, kan du kreve tilbake fra ham eller henne etterpå. Det kalles regress.

Utgangspunktet står i gjeldsbrevloven § 2: Utsteder flere et gjeldsbrev sammen, svarer de «ein for alle og alle for ein», om ikke annet er avtalt. Regelen er gammel, men den styrer fortsatt hvordan felles lån, felles leieavtaler og mange andre felles forpliktelser drives inn.

Når er dere solidarisk ansvarlige?

Situasjon	Solidarisk?	Grunnlag
Felles lån eller gjeldsbrev dere begge har skrevet under	Ja, hvis ikke annet er avtalt	Gjeldsbrevloven § 2
Ektefelles vanlige avtaler om husholdet, barna og felles bolig	Ja, begge hefter	Ekteskapsloven § 41
Ektefelles øvrige gjeld i eget navn	Nei	Ekteskapsloven § 40
Parkeringsbot når en annen enn eieren kjørte	Ja, fører og registrert eier	Parkeringsforskriften § 37
Arvinger som påtar seg gjelden ved privat skifte	Ja, overfor kreditorene	Arveloven § 116
Kausjon for andres lån	Nei, kausjonisten hefter etter egne regler	Finansavtaleloven kap. 6

Kausjon er noe annet enn solidarisk ansvar for et felles lån. En kausjonist har egne vernregler og kan som hovedregel ikke kreves før kreditor har tatt rettslige skritt mot låntakeren. Det står i kausjonisten og inkassokravet.

Hva betyr solidarisk ansvar i en inkassosak?

Inkassobyrået kan velge hvem det krever. Det kan sende kravet til begge, til den som har best betalingsevne, eller til én av dere etter tur. Finansklagenemnda har lagt til grunn at det er lov å drive inn kravet separat mot hver solidarskyldner, men at kravet må være brakt til forfall overfor hver enkelt før inkasso settes i gang mot ham eller henne (FinKN 2017-188, med henvisning til inkassoloven § 9 første ledd bokstav a).

For deg betyr det i praksis:

• Du kan få inkassovarsel selv om den andre har lovet å betale. Avtalen dere har seg imellom, binder ikke kreditoren.
• Betaler én av dere hele kravet, er det oppgjort for begge. Kreditoren kan ikke få betalt to ganger.
• Delbetalinger fra den ene reduserer det den andre skylder. Be om en oppstilling som viser alle innbetalinger.
• Hver av dere kan ha innsigelser. Var kravet feil, gjelder innsigelsen uansett hvem som reiser den. Se slik bestrider du et inkassokrav.

Felles lån etter samlivsbrudd

Den vanligste konflikten oppstår når et par går fra hverandre. Dere avtaler at den ene skal overta lånet og betale det, men banken er ikke part i avtalen. Så lenge banken ikke har løst den andre fra ansvaret, er begge fortsatt skyldnere. Slutter den som overtok å betale, kan inkassokravet komme til den som flyttet ut.

Finansavtaleloven gir samskyldnere i kredittavtaler med forbrukere et visst vern. Kredittavtalen skal angi hvor stor del av gjelden kredittyteren kan kreve av hver enkelt (§ 5-17). Kredittyteren skal varsle samskyldneren skriftlig ved mislighold (§ 5-18), og du kan når som helst kreve å få vite hvilket beløp hver av dere hefter for (§ 5-19). Sendes varselet om misligholdet senere enn tre uker etter at det inntraff, reduseres samskyldnerens ansvar for avdrag, renter og gebyrer som forfalt mer enn tre måneder før varselet (§ 5-21). Disse reglene kan ikke fravikes til skade for en forbruker.

Ektefeller: du hefter ikke for alt partneren skylder

Ekteskapsloven § 40 er tydelig: En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre uten særskilt hjemmel. Kredittkortet, forbrukslånet eller mobilabonnementet partneren har i eget navn, er ikke din gjeld, og et inkassobyrå kan ikke kreve deg for det.

Unntaket er § 41: Under samlivet kan en ektefelle inngå «vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna» og avtaler om nødvendige behov med ansvar for begge – og det gjelder også leie av felles bolig. Strømregningen for felles bolig eller husleien kan dermed kreves av begge. Ekteskapslovens regler gjelder ektefeller; for samboere må ansvaret følge av at begge har skrevet under eller er parter i avtalen.

Regress: slik får du igjen det du har betalt for den andre

Har du betalt mer enn din andel, kan du kreve resten tilbake fra den andre skyldneren. Gjeldsbrevloven § 2 og finansavtaleloven § 2-16 gir den som har betalt, rett til å «straks søke tilbake sitt utlegg» hos samskyldnerne. Hvor mye som faller på hver, avgjøres av forholdet mellom dere – avtale, eierforhold eller hvem som brukte pengene. I eksemplet under har de tre skyldnerne avtalt lik deling.

Kan en av de andre ikke betale, fordeles hans eller hennes andel på dere andre (gjeldsbrevloven § 2). Det samme gjelder hvis den andre ikke betaler innen 14 dager etter at du har krevd ham eller henne på forsvarlig måte.

Eksempel: felles lån, tre skyldnere, inkassokrav 60 000 kr	Beløp
Du betaler hele kravet til inkassobyrået	60 000 kr
Din andel ved lik deling	20 000 kr
Regresskrav mot hver av de to andre	20 000 kr
Den ene kan ikke betale: andelen deles på deg og den tredje	10 000 kr hver
Ditt regresskrav mot den tredje da	30 000 kr

Regresskravet ditt er et vanlig pengekrav. Betaler ikke den andre, kan du drive det inn selv – se slik krever du inn penger du har lånt ut.

Kan det kreves salær av begge?

Salæret er erstatning for kreditors kostnader ved å drive inn kravet, og det gjelder et tak per krav. Betaler én av dere innen fristen i inkassovarselet han eller hun har fått, kan det ikke kreves inkassosalær av den som betalte (inkassoloven § 17 tredje ledd). Får dere krav om fullt salær hver for samme gjeld, be byrået forklare hvordan det er beregnet. Er du uenig, kan du som forbruker klage til Finansklagenemnda etter først å ha klaget til byrået.

Felles husleie er et eget tema med egne regler for depositum og tvisteløsning: inkasso på husleie.