Regress fra forsikringsselskap: ofte ikke ved vanlig uaktsomhet

Regress betyr at den som har betalt noe en annen egentlig skulle betalt, krever pengene tilbake fra den det gjelder. Når et forsikringsselskap sender deg et regresskrav, har selskapet erstattet en skade for sin egen kunde og mener at du var ansvarlig for skaden. Selskapet overtar da det kravet kunden hadde mot deg, og krever deg for beløpet.

Det viktigste å vite: Er skaden dekket av en tingskadeforsikring, kan skadelidte bare kreve skadevolderen personlig hvis skaden er voldt med forsett eller grov uaktsomhet, eller i yrke eller næringsvirksomhet (skadeserstatningsloven § 4-2). Fordi forsikringsselskapet bare kan overta det kravet kunden selv hadde, betyr det at en privatperson som har vært vanlig uaktsom, som oftest ikke kan avkreves regress for en tingskade som er dekket av skadelidtes forsikring.

Hva er et regresskrav?

Ordet regress brukes om flere situasjoner, og alle bygger på samme tanke: Den som har betalt, søker tilbake sitt utlegg hos den som egentlig skulle bære det.

Situasjon	Hvem krever hvem	Regel
Forsikringsselskap har erstattet en skade du er ansvarlig for	Selskapet krever deg	Overtar skadelidtes krav; begrenset av skadeserstatningsloven § 4-2
Du har betalt et felles lån alene	Du krever medskyldneren	Gjeldsbrevloven § 2, finansavtaleloven § 2-16
Du har betalt som kausjonist	Du krever låntakeren	Finansavtaleloven §§ 6-9 og 6-13
Gjeldsforsikring har betalt et lån med kausjon	Ingen regress mot kausjonisten	Finansavtaleloven § 6-8

Denne artikkelen handler om den første situasjonen: kravet fra forsikringsselskapet. Regress mellom skyldnere på et felles lån står i solidarisk ansvar i inkassosaker, og kausjonistens rettigheter i kausjonisten og inkassokravet.

Når kan forsikringsselskapet kreve deg?

Tre spørsmål avgjør om kravet holder:

1. Er du erstatningsansvarlig? Selskapet må vise at du har voldt skaden på en måte som gir ansvar – vanligvis ved uaktsomhet. Er du ikke ansvarlig overfor skadelidte, har selskapet ikke noe krav å overta.
2. Er skaden en tingskade dekket av forsikring? Gjelder det skade på ting eller annen formuesskade som skadelidtes forsikring dekker, slår skadeserstatningsloven § 4-2 inn. Da kan du som privatperson bare kreves ved forsett eller grov uaktsomhet.
3. Har du voldt skaden i yrke eller næring? Da gjelder ikke begrensningen. En håndverker eller et firma kan kreves også for vanlig uaktsomhet.

Grensen mellom vanlig og grov uaktsomhet er det store stridsspørsmålet. Grov uaktsomhet er mer enn et øyeblikks uoppmerksomhet; det er en klar avvikelse fra forsvarlig opptreden. Har du glemt en kjele på platen et øyeblikk eller rygget inn i en annen bil på en parkeringsplass, vil spørsmålet ofte være om dette var vanlig uaktsomhet. Det er en konkret vurdering, og her bør du ikke gi deg uten å ha sett selskapets begrunnelse.

Eksempel: vannlekkasje fra leiligheten din

En vaskemaskinslange ryker mens du er på jobb, og vannet skader leiligheten under. Naboens innboforsikring og borettslagets bygningsforsikring betaler 85 000 kr. Et halvt år senere får du et regresskrav fra forsikringsselskapet.

• Var skaden en ren tingskade dekket av forsikring, og var du ikke grovt uaktsom, kan selskapet etter § 4-2 ikke kreve deg personlig.
• Hadde du selv en ansvarsforsikring, for eksempel som del av innboforsikringen, er det den som skal behandle kravet. Send det dit.
• Mener selskapet at du var grovt uaktsom – for eksempel fordi du visste at slangen lakk og lot være å gjøre noe – må det begrunne og dokumentere det.

Når regresskravet kommer som inkasso

Regresskrav ender ofte hos et inkassoforetak. Da gjelder inkassoloven: inkassovarsel med minst 14 dagers frist (inkassoloven § 9), betalingsoppfordring (inkassoloven § 10) og maksimalsatsene for salær. Men et regresskrav er svært ofte omtvistet – det er uenighet om ansvar, skyld eller beløp. Og inkassoloven gjelder bare inndriving av forfalte pengekrav; «Rettshjelp ved omtvistete pengekrav regnes ikke som inndriving» (inkassoloven § 1).

Har du skriftlig bestridt kravet med en begrunnelse som ikke er åpenbart grunnløs, skal inkassoforetaket vurdere om kravet er rettmessig før det går videre (§ 10 første ledd). Et omtvistet krav skal avgjøres i forliksrådet eller domstolene, ikke drives inn med vanlige inkassobrev. Og hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, kan inkassokostnadene ikke kreves av deg (inkassoloven § 17 andre ledd). Slik skriver du innsigelsen: innsigelsen som stopper inkassoen.

Hva det koster hvis kravet er riktig

Forsikringsvirksomhet er unntatt fra merverdiavgift (merverdiavgiftsloven § 3-6). Når kravet ikke skriver seg fra mva-pliktig virksomhet, kan salæret økes med et tillegg tilsvarende 25 prosent. For et regresskrav på 85 000 kr mot en privatperson blir taket slik i 2026:

Regresskrav 85 000 kr, forbruker	Uten mva-tillegg	Med mva-tillegg
Lett salær (trinnet t.o.m. 250 000 kr)	2 700 kr	3 375 kr
Tungt salær	5 400 kr	6 750 kr
Forsinkelsesrente per dag (12,25 % fra 1.7.2026)	ca. 28,53 kr

Rentebeløpet er regnet som 85 000 × 12,25 % / 365. Har du en sak du mener er riktig, men ikke kan betale med en gang, kan en nedbetalingsavtale stanse rettslige skritt – men en avtale med mer enn fire avdrag gir et tillegg i salæret på 1 125 kr.

Foreldelse av regresskrav

Et krav på skadeserstatning foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og den ansvarlige, og senest 20 år etter den skadegjørende handlingen (foreldelsesloven § 9; enkelte unntak gjelder personskade). Forsikringsselskapet overtar skadelidtes krav og får ikke en ny frist ved å betale ut. For regress mellom medskyldnere har foreldelsesloven § 8 en egen regel: kravet foreldes ett år etter innfrielsen, men ikke før den fristen som ville gjeldt for det opprinnelige kravet.

Inkassobrev og purringer stanser ikke foreldelsesfristen. Det gjør derimot en forliksklage, et søksmål eller at du erkjenner kravet. Svar derfor saklig og skriftlig, uten å love betaling hvis du er uenig. Les mer i er inkassokravet foreldet?

Slik svarer du på et regresskrav

1. Be om skadeoppgjøret: hva som er betalt, til hvem, og hvilken forsikring som dekket skaden.
2. Be selskapet begrunne hvorfor du er ansvarlig, og om det mener du var grovt uaktsom.
3. Meld kravet til din egen ansvarsforsikring, hvis du har en.
4. Er du uenig, bestrid kravet skriftlig og vis til skadeserstatningsloven § 4-2.
5. Kommer kravet likevel til inkasso, send innsigelsen også til inkassoforetaket.

Er du forbruker, kan du klage på inkassokostnadene til Finansklagenemnda når klagen til inkassoforetaket er ferdigbehandlet. Nemnda tar ikke stilling til om du skylder selve regresskravet, men den kan avgjøre om inkassokostnadene var lovlige. Se Finansklagenemnda og inkasso.