Domstolene og inkasso: Riverty-dommen og to Høyesterett-saker

Domstolene avgjør sjelden prinsipielle inkassospørsmål, fordi beløpene er små og de fleste tvister om salær går til Finansklagenemnda. Tre avgjørelser skiller seg ut: Oslo tingretts dom 10. september 2026 i gruppesøksmålet mot Riverty om fakturagebyrer, Høyesteretts dom fra 2004 om inkassokostnader på kommunale gebyrer (HR-2004-639-A), og Høyesteretts avgjørelse i Rt-1994-650 om at et dødsbo under privat skifte ikke kan være part. Den første er ikke rettskraftig per 28. oktober 2026, så vidt kjent.

Under forklarer vi hva hver av dem betyr for deg, og hvordan domstolene og nemnda henger sammen.

Oversikt over avgjørelsene

Avgjørelse	Organ	Hva den sier	Status
Forbrukerrådet mot Riverty Norway AS	Oslo tingrett, dom 10.9.2026	Fakturagebyrer på parkeringskrav kan ikke overstige faktisk kostnad	Ikke kjent rettskraftig per 28.10.2026
Godkjenning av gruppesøksmålet	Oslo tingrett 12.5.2025, Borgarting lagmannsrett 14.10.2025, Høyesterett 22.12.2025	Saken kunne gå som gruppesøksmål	Endelig
HR-2004-639-A (Vågan kommune)	Høyesterett, dom 31.3.2004	Inkassokostnader etter § 17 kan kreves for kommunale gebyrer og er sikret med lovbestemt pant	Endelig
Rt-1994-650	Høyesterett	Dødsbo under privat skifte kan ikke være part; krav må rettes mot arvingene	Endelig; brukt av FinKN i 2018

Riverty-dommen: fakturagebyr på parkering

Forbrukerrådet varslet i november 2024 et gruppesøksmål mot Riverty Norway AS. Saken gjelder fakturagebyrer på parkeringskrav som Riverty hadde kjøpt fra flere store parkeringsselskaper fra 1. januar 2023, ikke selve parkeringsavgiften. Søksmålet ble godkjent i alle tre instanser, sist av Høyesterett 22. desember 2025.

Den 10. september 2026 ga Oslo tingrett Forbrukerrådet medhold i at Riverty hadde krevd inn for høye fakturagebyrer. Riverty må etter dommen betale tilbake den delen av gebyret som overstiger den faktiske kostnaden ved å sende fakturaen. Forbrukerrådet anslår over fem millioner tilbakebetalingskrav og opptil 300 millioner kroner. Blir dommen stående, har Riverty seks uker på å betale, ifølge Forbrukerrådet. Ankefristen var 10. oktober 2026. Forbrukerrådets side sa 28. oktober ikke om dommen er anket.

To ting er verdt å holde fra hverandre. Saksøkte er Riverty Norway AS, ikke inkassoforetaket Riverty Services Norway AS; se profilen av Riverty. Og saken gjelder om gebyret lovlig kunne kreves av forbrukeren, ikke inkassolovens regler. Den berører likevel inkasso: Ifølge Virke vil Finanstilsynet avvente rettskraftig dom før det følger opp inkassoforetakene, men har understreket at det er brudd på god inkassoskikk å drive inn et ulovlig gebyr. Bakgrunnen står i Forbrukerrådet og inkasso.

En annen sak om det samme temaet gikk motsatt vei. Markedsrådet opphevet 18. desember 2025 Forbrukertilsynets vedtak mot Apcoa, Aimo Park og Onepark om fakturagebyr, under dissens. Markedsrådet er et forvaltningsorgan og ikke en domstol, men vedtaket viser at rettstilstanden ikke er avklart før en rettskraftig dom foreligger.

HR-2004-639-A: kommunen kan bruke inkassobyrå

Saken gjaldt Vågan kommune, som hadde latt et inkassoforetak drive inn ubetalte avfallsgebyrer. Da huset til en skyldner ble tvangssolgt, nektet namsretten kommunen dekning for inkassokostnadene av salgssummen. Staten, som hadde krav på skatt med dårligere prioritet, mente kostnadene var unødvendige, fordi kommunen kunne ha krevd inn gebyrene selv med tvangsmidler.

Høyesterett var enstemmig uenig med staten. Når kommunen kan velge vanlig inkasso, må utgangspunktet være at skyldneren dekker kostnadene etter inkassoloven § 17 første ledd. «Den som unnlater å betale forfalte kommunale avgifter, har ingen berettiget forventning om å slippe inkassogebyr når det er gitt varsel om at kravet vil bli inndrevet ved inkasso», skrev førstvoterende. Kostnadene var også sikret med det lovbestemte pantet i eiendommen.

For deg betyr det at et ubetalt kommunalt gebyr kan bli dyrere enn du tror hvis kommunen har satt det ut til et inkassobyrå. Når kommunen eller staten derimot krever inn selv, gjelder ikke inkassoloven; se offentlige krav.

Rt-1994-650: et dødsbo kan ikke saksøkes

Høyesterett slo i 1994 fast at et dødsbo under privat skifte ikke har evne til å være part i en tvist. Kravet må rettes mot arvingene som har overtatt gjelden. Finansklagenemnda brukte avgjørelsen i FinKN 2018-471 og mente det var en uaktsom rettsvillfarelse å fortsette inkasso i avdødes navn. Saken er omtalt i nemndpraksis om dødsbo.

Domstolene og Finansklagenemnda: hvem tar hva?

Finansklagenemnda kan bare avgjøre om du skal betale inkassokostnader. Om du skylder selve kravet, er et spørsmål for forliksrådet og tingretten. Noen regler styrer forholdet mellom dem:

• Mens en tvist er til behandling i nemnda, kan den ikke bringes inn for domstolene. Tvisten om kostnadene kan likevel tas med hvis kreditor saksøker for hovedkravet (inkassoloven § 23 første ledd).
• En sak nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingretten uten forliksrådet (§ 23; tvisteloven § 6-2 andre ledd bokstav c).
• Saker som er eller har vært behandlet i domstolene, også forliksrådet, kan nemnda avvise. I FinKN 2025-1132 behandlet flertallet likevel en sak som var berammet i forliksrådet.

Den praktiske følgen er at de fleste inkassotvister aldri kommer til en domstol. Står du overfor en forliksklage fra et inkassobyrå, gjelder det å svare, fordi en fraværsdom er vanskelig å få omgjort; se du har fått forliksklage.

Hvorfor så få dommer?

Beløpene er små, prosessen dyr, og nemnda er gratis. Det betyr at mye av inkassoretten i praksis er nemndsrett. De viktigste nemndsavgjørelsene står samlet under nemndpraksis, for eksempel omtvistede krav. Forvaltningsklager over Finanstilsynets bevillingsvedtak går til Klagenemnda for revisor-, regnskapsfører- og inkassosaker, som i desember 2023 omgjorde Finanstilsynets vedtak om å tilbakekalle bevillingen til Collectia AS. Heller ikke det er en domstol, men det er en av de få gangene en overordnet instans har overprøvd tilsynet i en inkassosak.