Inkasso fra et ukjent byrå? Sjekk registeret først

Bare foretak med bevilling fra Finanstilsynet kan drive inkasso for andre i Norge. Får du et inkassokrav fra et navn du ikke kjenner, er det første du gjør å slå opp navnet i Finanstilsynets virksomhetsregister. Står selskapet der med inkassobevilling, er det et ekte inkassoforetak – da gjenstår bare spørsmålet om kravet er riktig. Står det ikke der, finnes det noen lovlige forklaringer, men du skal ikke betale før du har funnet den.

Per 28. oktober 2026 viste registeret 64 foretak med bevilling til å drive inn krav for andre (fremmedinkasso), med 32 avdelinger i tillegg, og 8 foretak med bevilling til oppkjøp og egen inndriving. Det er en oversiktlig liste. Ukjente navn er likevel vanlige, fordi selskaper skifter navn, krav selges og advokater kan drive inkasso uten inkassobevilling.

Slik sjekker du byrået på to minutter

1. Søk opp navnet i Finanstilsynets virksomhetsregister. Se etter konsesjonen «Fremmedinkassoforetak» eller «Oppkjøps-/egeninkassoforetak».
2. Sammenlign organisasjonsnummeret i brevet med det som står i registeret og i Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene.
3. Sjekk kontonummeret mot det selskapet oppgir på sine egne nettsider eller i Mine sider med BankID.
4. Les hvem som er kreditor. Betalingsoppfordringen skal oppgi fordringshaverens navn og hva kravet gjelder (inkassoloven § 10 andre ledd). Kjenner du igjen den opprinnelige regningen?

Er alt dette på plass, er avsenderen ekte. Mange av de største byråene er beskrevet i oversikten over inkassobyråer i Norge, og fremgangsmåten for registersøket står mer detaljert i sjekk om byrået har tillatelse.

Fire lovlige grunner til at navnet ikke står i registeret

1. Selskapet har byttet navn

Inkassobransjen har vært gjennom mange oppkjøp og navnebytter. Brønnøysundregistrene viser for eksempel at Lindorff AS ble Intrum AS i 2021, at Gothia AS ble Riverty Services Norway AS 11. juni 2025, og at Alektum AS ble Myntro Collect AS 26. februar 2026. Et gammelt brev, en gammel betalingsanmerkning eller en eldre nettside kan derfor bruke et navn som ikke lenger finnes i registeret. Søk på organisasjonsnummeret i stedet for navnet.

2. Kravet er kjøpt av en bank eller et finansieringsforetak

Institusjoner som har rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven, kan kjøpe opp og drive inn forfalte krav uten inkassobevilling (inkassoloven § 4 fjerde ledd). Kreditoren i brevet kan derfor være et finansforetak – gjerne utenlandsk – som står i registeret som bank eller finansieringsforetak, men ikke som inkassoforetak. Ett eksempel: AK Nordic AB står i Finanstilsynets register som svensk bank, og PRA Group Norge AS opplyser at det driver inn porteføljer dette selskapet har kjøpt. Les mer i kravet ditt er solgt – hva betyr det?

3. Kravet drives inn av en advokat

Advokater kan drive inkasso for andre i medhold av advokatbevillingen, uten inkassobevilling (§ 4 tredje ledd). De står da ikke i Finanstilsynets register som inkassoforetak, og tilsynet med dem ligger hos Advokattilsynet, ikke hos Finanstilsynet. Reglene om varsler, frister og salær er de samme. Se advokatinkasso.

4. Kreditoren driver inn kravet selv

En bedrift som driver inn sine egne fakturaer, trenger ingen bevilling. Noen bruker en egen avdeling eller et merkenavn som ser ut som et byrå. Kreditoren kan sende purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring selv, men kan som hovedregel ikke kreve inkassosalær – bare de faste gebyrene: 38 kr for purring, 38 kr for inkassovarsel og 113 kr for egen betalingsoppfordring, høyst 189 kr per krav i en seksmånedersperiode. Står det et fullt inkassosalær i et brev fra kreditoren selv, bør du be om en forklaring.

Navn som ofte søkes etter, men som ikke står der

Finanstilsynets register viste 28. oktober 2026 ingen inkassobevilling under navnene Conecto, AK Nordic eller Visma Collectors. Det betyr ikke at et brev med et slikt navn er falskt. Det kan være et gammelt navn, et merkenavn eller et finansforetak som har kjøpt kravet. Men det betyr at du må finne ut hvilket selskap som faktisk står bak, og kontrollere det, før du betaler.

Hva registeret viser	Hva det betyr	Hva du gjør
Fremmedinkassoforetak	Ekte byrå som driver inn for andre	Kontroller selve kravet
Oppkjøps-/egeninkassoforetak	Har kjøpt kravet og driver det inn selv	Be om dokumentasjon på kjøpet og kravet
Bank eller finansieringsforetak	Kan ha kjøpt kravet uten inkassobevilling	Sjekk hvem som sender brevene på dets vegne
Ikke funnet	Navnebytte, advokat, egeninkasso – eller svindel	Ikke betal; spør den opprinnelige kreditoren

Når ingen forklaring passer

Å drive inkassovirksomhet uten bevilling er straffbart, med bøter eller fengsel inntil tre måneder (inkassoloven § 32). Finner du ikke selskapet noe sted, og kjenner du ikke igjen kravet, bør du behandle brevet som mulig svindel. Ta kontakt med den opprinnelige kreditoren – den du mener å ha handlet hos – og spør om de har sendt kravet videre. De kan svare på om saken er overført og til hvem.

Falske inkassokrav kommer ofte som e-post eller SMS med kort frist og en lenke til betaling. Kjennetegnene er samlet i inkassobrev eller svindel? og SMS og e-post fra inkassobyrå. Har du betalt til svindlere, kontakt banken din straks og anmeld forholdet til politiet. Opplysninger om selskaper som driver inkasso uten tillatelse, kan sendes til Finanstilsynet – se tips til Finanstilsynet.

Et ekte byrå kan likevel ta feil

At byrået står i registeret, sier ingenting om at kravet er riktig. Finanstilsynet har i tilsynsrapporter de siste årene funnet blant annet feil renteberegning, ulovlig sammenslåing av krav og inndriving av krav som var bestridt. Er du uenig, skriv en innsigelse. Inkassoforetaket skal da vurdere om kravet er rettmessig, og et omtvistet krav hører hjemme i forliksrådet eller en nemnd, ikke i vanlig inkasso. Er du usikker på om du har flere saker, kan du begynne med slik finner du åpne inkassosaker.