Inkassoomkostninger 2026: renter, gebyrer, salær og rettsgebyr

Utover selve regningen kan det i 2026 legges fire slags kostnader på et inkassokrav: forsinkelsesrente (12,25 prosent i året fra 1. juli 2026), gebyrer for kreditors egne brev (38 kr for purring og inkassovarsel, 113 kr for en betalingsoppfordring), inkassosalær når saken er hos et inkassoforetak (fra 187,50 kr og oppover etter kravets størrelse) og rettslige kostnader hvis kreditor går til forliksrådet eller namsfogden (2 071 kr og 928 kr i gebyr).

Alt annet er i utgangspunktet ulovlig å kreve av en forbruker. Og de lovlige postene har tak: Salærtabellen i inkassoforskriften er en maksimalsats, ikke en pris, og den skal romme alle kostnadene ved den utenrettslige inndrivingen samlet.

Hele listen: dette kan legges på kravet i 2026

Tabellen viser hver kostnad som kan komme i tillegg til hovedstolen, hvem som kan kreve den, og hvor regelen står. Beløpene gjelder en privatperson som skylder penger til en mva-registrert kreditor.

Kostnad	Beløp 2026	Når den kan kreves	Hjemmel
Forsinkelsesrente	12,25 % p.a. (fra 1.7.2026)	Fra forfallsdagen	Forsinkelsesrenteloven §§ 2–3
Purregebyr	38 kr	Purring sendt tidligst 14 dager etter forfall	Inkassoforskriften § 1-2
Gebyr for inkassovarsel	38 kr	Varsel sendt tidligst 14 dager etter forfall	Inkassoforskriften § 1-2
Gebyr for betalingsoppfordring	113 kr	Bare når kreditor sender den selv	Inkassoforskriften § 1-2
Lett inkassosalær	187,50–5 400 kr	Når saken er hos et inkassoforetak og fristen i inkassovarselet er ute	Inkassoforskriften § 2-2
Tungt inkassosalær	375–10 800 kr	Fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager	Inkassoforskriften § 2-3
Mva-tillegg på salæret	+ 25 %	Kreditor driver ikke mva-pliktig virksomhet	Inkassoforskriften § 2-2 andre ledd
Tillegg for avdragsordning	1 125 kr	Avtale om mer enn fire avdrag	Inkassoforskriften § 2-4
Faktiske kostnader over tabellen	Etter dokumentasjon	Bare i «særlige tilfeller», skriftlig begrunnet	Inkassoforskriften § 2-5
Gebyr for forliksklage	2 071 kr	Kreditor tar saken til forliksrådet	Rettsgebyrloven § 7
Gebyr for utleggsbegjæring	928 kr	Kreditor begjærer utlegg hos namsfogden	Rettsgebyrloven § 14

Er du næringsdrivende, er salærsatsene halvannen gang så høye, og kreditor kan i stedet kreve en standardkompensasjon på 40 euro, som fra 1. juli 2026 er 430 kr. Kompensasjonen og salæret kan ikke kreves dobbelt (forskriften § 2-6).

Forsinkelsesrenten løper fra forfallsdagen

Renten er den eneste kostnaden som vokser for hver dag. Den løper fra forfallsdatoen på fakturaen og fastsettes av departementet hvert halvår. Fra 1. juli 2026 er den 12,25 prosent i året. Det tilsvarer omtrent 3,36 kr per døgn for hver 10 000 kr du skylder.

Gjelder kravet et lån eller en kreditt der det løp avtalt rente før forfall, kan kreditor i stedet kreve den avtalte renten videre (forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd). Hvordan renten regnes, og hvilke feil som går igjen, står i artikkelen om renter på inkassokrav.

Gebyrene kreditor selv kan ta: høyst 189 kroner

Før saken går til et inkassoforetak, kan kreditor bare kreve faste gebyrer for brevene sine, uansett hva det faktisk kostet å sende dem. Purringen og inkassovarselet gir 38 kr hver, men bare hvis de er sendt tidligst 14 dager etter forfall. Sender kreditor selv en betalingsoppfordring etter at fristen i purringen eller varselet er oversittet, kan det tas 113 kr.

Antallet er også begrenset. For samme krav kan kreditor ta gebyr for enten to purringer og én betalingsoppfordring, eller én purring, ett inkassovarsel og én betalingsoppfordring (forskriften § 1-3). Det gir et tak på 38 + 38 + 113 = 189 kr. Et fakturagebyr for den første regningen kan bare kreves hvis det var avtalt før forfall, og en ny faktura etter forfall kan aldri koste mer enn disse reglene gir (inkassoloven § 17 og inkassolovens regel om rekningsutstedelse). Detaljene står i artikkelen om purregebyret på 38 kr.

Salæret er et tak som skal romme alle de utenrettslige kostnadene

Når kravet er sendt til et inkassoforetak, er det salærtabellen i inkassoforskriften kapittel 2 som setter grensen. For en privatperson er lett salær mellom 187,50 kr (krav til og med 500 kr) og 5 400 kr (krav over 250 000 kr). Tungt salær er det dobbelte.

Kravet (hovedstol)	Lett salær	Tungt salær
t.o.m. 500 kr	187,50 kr	375 kr
t.o.m. 1 000 kr	262,50 kr	525 kr
t.o.m. 2 500 kr	300 kr	600 kr
t.o.m. 10 000 kr	600 kr	1 200 kr
t.o.m. 50 000 kr	1 200 kr	2 400 kr
t.o.m. 250 000 kr	2 700 kr	5 400 kr
over 250 000 kr	5 400 kr	10 800 kr

Forskriften § 2-1 sier at kreditor «aldri» kan kreve «høyere samlet erstatning» for kostnadene ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn tabellen gir. Slik vi leser ordlyden, betyr «samlet» at kreditors egne purre- og varselgebyrer skal holdes innenfor taket når saken går videre, ikke legges på toppen. Hele tabellen med næringssatser og mva-tillegg står i artikkelen om inkassosalær 2026, og kalkulatoren for inkassosalær regner ut taket for ditt krav.

Så lenge inkassoloven fra 1988 gjelder, er salæret en maksimalsats som avhenger av kravets størrelse, om fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager, om du er forbruker og om kreditor har mva-plikt. Skyldneren plikter bare å erstatte «nødvendige» kostnader (inkassoloven § 17 første ledd).

Tre tillegg som kan komme på toppen av salæret

• Mva-tillegget på 25 prosent kommer når hele eller mer enn halvparten av kravet ikke skriver seg fra mva-pliktig virksomhet, for eksempel husleie til en privat utleier, en tannlegeregning eller et lån fra en privatperson. Fra 5. august 2026 legger Finanstilsynet til grunn at det bare er den opprinnelige kreditorens mva-status som avgjør, også når kravet er solgt. Se artikkelen om mva på inkassosalæret.
• Avdragstillegget på 1 125 kr kommer når du avtaler mer enn fire avdrag. Det kan ikke kreves hvis saken er brakt inn for forliksråd, tingrett eller namsfogd, eller avtalen inngås etter at en av dem har behandlet saken (forskriften § 2-4).
• Faktiske kostnader over tabellen kan bare kreves «i særlige tilfeller» og «i rimelig utstrekning», og kravet må begrunnes skriftlig overfor deg (forskriften § 2-5). Ser du et salær over tabellen uten en slik begrunnelse, er beløpet for høyt.

Mot næringsdrivende kan taket i tillegg økes med gebyret til det offentlige for å forkynne et konkursvarsel (forskriften § 2-4 andre ledd).

Rettslige kostnader følger andre regler

Går kreditor til forliksrådet eller namsfogden, gjelder ikke lenger salærtabellen for de nye kostnadene. Da gjelder rettergangslovgivningens regler om sakskostnader. Kreditor betaler gebyret til det offentlige først, 2 071 kr for en forliksklage og 928 kr for en utleggsbegjæring i 2026, og kan kreve det dekket av deg hvis kravet er berettiget.

De rettslige gebyrene er ofte større enn selve kravet når regningen er liten. Hva du kan bli krevd for i forliksrådet og hos namsfogden, og hvordan du kan protestere, står i artikkelen om kostnader i rettslig inkasso. Forliksklage.com har en egen gjennomgang av gebyret og kostnadene ved forliksklage.

Regneeksempel: en nettbutikkfaktura på 1 800 kroner

Fakturaen forfalt 1. september 2026. Kreditor sendte purring 15. september og inkassovarsel 30. september med frist 14. oktober. Saken gikk deretter til et inkassoforetak, som sendte betalingsoppfordring 16. oktober med frist 30. oktober. Rentesatsen er 12,25 prosent hele perioden.

Du betaler	Gebyrer og salær	Rente	Rettsgebyr	Totalt, høyst
14. oktober (innen fristen i inkassovarselet)	76 kr	25,98 kr	–	1 901,98 kr
30. oktober (innen fristen i betalingsoppfordringen)	300 kr (lett salær)	35,64 kr	–	2 135,64 kr
30. november (mer enn 28 dager over fristen)	600 kr (tungt salær)	54,37 kr	–	2 454,37 kr
31. desember, etter forliksklage	600 kr	73,10 kr	2 071 kr	4 544,10 kr

Renten er regnet som enkel rente med 365 dager i året. I radene etter at saken gikk til inkasso, er purre- og varselgebyrene på til sammen 76 kr holdt innenfor salærtaket, slik vi leser forskriften § 2-1. Avtaler du nedbetaling med fem avdrag eller flere før saken går til forliksrådet, kan 1 125 kr komme i tillegg.

Eksemplet viser hvor kostnadene egentlig sitter: Salæret og renten flytter regningen noen hundrelapper. Det er rettsgebyrene som får en faktura på 1 800 kr til å passere 4 500 kr.

Kostnader som ikke kan kreves av en forbruker

Forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b er klar: I forbrukerforhold kan kreditor «i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter» enn de beløpene inkassoloven og forskriften gir. Det betyr blant annet at disse postene ikke hører hjemme på et inkassokrav mot deg som privatperson:

• «Administrasjonsgebyr», «behandlingsgebyr» eller «saksgebyr» uten hjemmel i forskriften
• Purregebyr for en purring sendt tidligere enn 14 dager etter forfall
• Gebyr for flere brev enn forskriften § 1-3 tillater
• Salær når du betalte innen fristen i inkassovarselet (inkassoloven § 17 tredje ledd)
• Et fakturagebyr som er høyere enn den faktiske kostnaden ved å fakturere. Finanstilsynet har skrevet til inkassoforetakene at det er i strid med god inkassoskikk å drive inn slike krav.

Gebyrer som ikke er lov, er samlet i artikkelen om gebyrer som ikke er lov i inkassosaker.

Når faller kostnadene bort?

Kostnadene er ikke ubetinget. Etter inkassoloven § 17 skal du ikke erstatte dem hvis du hadde innsigelser mot kravet som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen startet, eller hvis kreditor eller inkassoforetaket har brutt god inkassoskikk overfor deg. Salæret til inkassoforetaket faller også bort hvis reglene om inkassovarsel, betalingsoppfordring eller plikter før rettslig inndriving er brutt.

Kostnadene faller bort, selve regningen gjør det ikke. Mener du at du er krevd for for mye, klager du skriftlig til inkassoforetaket. Får du ikke medhold, kan du gå videre til Finansklagenemnda inkasso, som kan prøve kostnadene, men ikke fakturaen.

Hvor mye utgjør kostnadene i praksis?

Finanstilsynets tall for 2025 gir et bilde av fordelingen. Inkassoforetakene krevde inn 56,5 milliarder kroner. Av dette var 47,1 milliarder hovedstol, 5,4 milliarder forsinkelsesrenter, 2,9 milliarder utenrettslige kostnader som salær og gebyrer, og 0,8 milliarder rettslige kostnader.

Salær og gebyrer utgjorde altså rundt fem prosent av det som ble betalt inn. For den enkelte er andelen langt høyere på små krav: Ved utgangen av 2025 gjaldt 39,9 prosent av inkassosakene mot forbrukere krav der den opprinnelige gjelden var under 500 kr, og der kan et tungt salær på 375 kr utgjøre mer enn tre firedeler av regningen.