Renter på inkassokrav: 12,25 % forsinkelsesrente fra forfall

Har du en ubetalt regning, kan kreditor kreve forsinkelsesrente fra forfallsdagen. Fra 1. juli 2026 er satsen 12,25 prosent i året. På en regning på 10 000 kr blir det omtrent 3,36 kr per døgn, eller rundt 102 kr i måneden.

Renten løper så lenge kravet er ubetalt, også etter at saken er sendt til inkasso. Den regnes av selve regningen, ikke av gebyrer og salær, og satsen er den samme enten du er privatperson eller bedrift. Gjelder kravet et lån eller et kredittkort, kan kreditor i stedet kreve den renten dere avtalte.

Forsinkelsesrenten løper fra forfallsdatoen på fakturaen

Forsinkelsesrenteloven § 2 sier at kreditor kan kreve rente «når kravet ikke innfris ved forfall», og at renten løper «fra forfallsdag når denne er fastsatt i forveien». Står det en forfallsdato på fakturaen, er det altså den som teller. Kreditor trenger ikke å purre eller varsle først.

Mangler kravet en avtalt forfallsdato, er utgangspunktet et annet: Da løper renten først fra 30 dager etter at kreditor har sendt deg et skriftlig påkrav om å betale. Påkravet kan bare sendes elektronisk hvis du uttrykkelig har godtatt det. Det er aktuelt for for eksempel et privat lån uten nedbetalingsplan eller et erstatningskrav.

Satsen 2020–2026: fra 8 til 12,5 prosent

Departementet fastsetter forsinkelsesrenten hvert halvår. Den skal svare til Norges Banks styringsrente per 1. januar og 1. juli, «tillagt minst åtte prosentpoeng» (§ 3). Satsen følger altså rentenivået i samfunnet og har steget kraftig de siste årene.

Fra	Forsinkelsesrente p.a.
1. januar 2020	9,50 %
1. juli 2020 – 31. desember 2021	8,00 %
1. januar 2022	8,50 %
1. juli 2022	9,25 %
1. januar 2023	10,75 %
1. juli 2023	11,75 %
1. januar 2024 – 30. juni 2025	12,50 %
1. juli 2025	12,25 %
1. januar 2026	12,00 %
1. juli 2026	12,25 %

En ny sats gjelder også for krav som allerede var forsinket. Har du hatt en ubetalt regning siden august 2025, skal renten regnes med 12,25 prosent for resten av 2025, 12,00 prosent for første halvår 2026 og 12,25 prosent fra 1. juli 2026. Satsen for 2027 er ikke fastsatt.

Slik regner du ut renten selv

Formelen er enkel: hovedstol × rentesats × antall dager ÷ 365. Har satsen endret seg underveis, regner du hver periode for seg og legger sammen.

Eksempel: En regning på 10 000 kr forfalt 15. mars 2026 og ble betalt 30. oktober 2026.

Periode	Dager	Sats	Rente
15. mars – 1. juli 2026	108	12,00 %	355,07 kr
1. juli – 30. oktober 2026	121	12,25 %	406,10 kr
Sum	229		761,16 kr

Stemmer tallet i inkassobrevet med ditt eget regnestykke, med noen kroner i avvik for avrunding og dagtelling, er renten trolig riktig. Er avviket stort, be om en spesifikasjon. Betalingsoppfordringen fra inkassoforetaket skal uansett oppgi hvilken rentesats som er brukt og hvilken dato renten er regnet fra (inkassoloven § 10 andre ledd bokstav d).

Renten regnes av hovedstolen – ikke av salær og gebyrer

I en vanlig inkassosak regnes forsinkelsesrenten av hovedkravet, altså selve regningen. Inkassosalæret og purregebyrene er erstatning for kostnader og står som egne poster i kravet. I forbrukerforhold kan kreditor dessuten ikke kreve andre gebyrer eller «gjennomsnittsberegnede tapsposter» i tillegg til forsinkelsesrenten enn det inkassoloven og forskriften gir (forsinkelsesrenteloven § 4 bokstav b).

Spørsmålet om det kan kreves rente av renter, er drøftet i artikkelen om rentesrente i inkassosaker. Hvor stor hovedstolen er, og hvorfor den også styrer salæret, står i artikkelen om hovedstol.

Lån og kredittkort: den avtalte renten kan fortsette

Løp det rente før forfall, kan kreditor i stedet for forsinkelsesrenten kreve «den løpende renten» (forsinkelsesrenteloven § 3 andre ledd). For et forbrukslån eller et kredittkort med høy avtalt rente kan det bety at inkassokravet vokser raskere enn med forsinkelsesrenten.

Er kreditten sagt opp og hevet, har du som forbruker en ekstra beskyttelse. Banken kan bare heve hvis du har fått en frist på to uker til å rette forholdet, og forsinkelsesrenten på det hevede kravet løper først fra utløpet av denne fristen (finansavtaleloven § 3-51 fjerde ledd og § 3-52 tredje ledd).

At renten betyr mye i slike saker, viser Finanstilsynets tall: Ved utgangen av 2025 utgjorde påløpte renter 44,4 prosent av fordringsmassen i inkassosaker på kredittkortgjeld. For alle forbrukersaker samlet var det 40 milliarder kroner i renter, mot 67 milliarder i hovedstol.

Når skal det ikke betales forsinkelsesrente?

Loven har to unntak som kan være verdt penger:

• Forsinkelsen skyldes kreditor. «Det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på fordringshaverens side» (§ 2). Har kreditor sendt fakturaen til feil adresse, oppgitt feil kontonummer eller ikke levert det du betalte for, kan det være et argument.
• Du hadde rimelig grunn til å la være å betale. For forbrukere kan renten lempes «dersom skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring» (§ 4 bokstav a). Et eksempel kan være at du holdt tilbake betalingen fordi varen hadde en mangel, og at det viste seg at du hadde et poeng.

Lemping er ikke automatisk. Du må ta det opp med kreditor eller inkassoforetaket, og i siste instans er det forliksrådet eller domstolene som avgjør. Slik bestrider du et krav før det går til inkasso, står i artikkelen om å bestride en faktura.

Renten påvirker ikke hvilket salærtrinn du havner i

Mange tror at renten kan skyve kravet opp i et høyere salærtrinn. Det kan den ikke. Inkassoforskriften § 2-2 sier at trinnet beregnes av hovedkravet «med tillegg av renter påløpt før forfall, men uten tillegg av renter påløpt etter forfall og inndrivingskostnader». Renter som er påløpt etter at kreditor har engasjert et inkassoforetak, skal aldri tas med.

En regning på 2 450 kr blir dermed i trinnet «til og med 2 500 kr» selv om forsinkelsesrenten har passert 50 kr når saken kommer til inkasso. Hva det betyr for den samlede regningen, står i artikkelen om alle inkassoomkostningene.

Feil renteberegning er et kjent problem

Renter er den posten i et inkassokrav som oftest blir regnet feil. Finanstilsynet har i flere tilsynsrapporter fra 2023 til 2026 funnet feil i beregningen av forsinkelsesrente hos inkassoforetak, blant annet for høye renter, feil renteopplysninger i kravbrev og en IT-feil som ga for høy renteberegning. I et tematilsyn med oppkjøpsinkassoforetak i 2026 hadde to av foretakene krevd for høye forsinkelsesrenter.

Tre ting er verdt å sjekke i ditt eget krav:

1. Startdatoen: Er renten regnet fra forfallsdatoen på den opprinnelige fakturaen, ikke fra en tidligere dato?
2. Grunnlaget: Er renten regnet av hovedstolen alene?
3. Satsen: Er satsen for hver periode den som gjaldt da, og ikke en avtalt rente på et krav der det ikke fantes noen avtale om rente?

Finner du en feil, klag skriftlig til inkassoforetaket og be om en ny beregning. Flere ting å kontrollere står i sjekklisten for om inkassokravet er riktig. Finansfobi.com har en kort forklaring av hvordan forsinkelsesrenten løper.

Forsinkelsesrenten gir skattefradrag – salæret gjør det ikke

Forsinkelsesrente er en rentekostnad og gir fradrag i skattemeldingen på samme måte som renter på annen gjeld. Skattedirektoratets håndbok Skatte-ABC sier at inkassogebyr og andre omkostninger ved inkasso ikke er rentekostnader. Inkassosalær og purregebyr gir derfor ikke rentefradrag.

Fradraget kommer det året renten faktisk blir betalt, ikke det året den påløper. Har du betalt et inkassokrav i 2026, er det forsinkelsesrenten i oppgjøret du kan føre opp. Mer om dette står i artikkelen om skattefradrag for renter på inkassokrav.

Mellom bedrifter: rente pluss 40 euro

Skylder du penger som næringsdrivende, gjelder den samme forsinkelsesrenten. I tillegg kan kreditor kreve en standardkompensasjon for inndrivingskostnader på 40 euro, som fra 1. juli 2026 er 430 kr (forsinkelsesrenteloven § 3 a). Kompensasjonen kan ikke kreves av forbrukere, og den kommer til fradrag i et eventuelt inkassosalær. Reglene er forklart i artikkelen om forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon.