Inkassobransjen kritiseres for høye salærer og for å tjene på gamle krav, mens bransjen viser til at en stor del av foretakene går med underskudd. Her presenteres begge sider med kilder og datoer. Salæret starter på 187,50 kr i Norge, mens inkassoavgiften i Sverige er 180 svenske kroner uansett kravets størrelse.
Inkassobransjen under lupen veier overskudd mot underskudd, og er inkassosalærene for høye? sammenligner med nabolandene. Porteføljekjøp, langtidsovervåkning og forbrukslån og inkasso handler om hvem som tjener på solgte og gamle krav. Automatisert inkasso og saksgangen i et inkassoforetak ser på hvordan sakene faktisk behandles. Les også hva den nye loven ikke løste, myter om inkasso og fremtidens inkasso.
Artiklene i denne bolken
Inkassobransjen under lupen: gullgruve eller underskuddsbransje?
Forbrukerrådet kaller salærene uforholdsmessig høye. Departementet skriver at en stor del av foretakene går med underskudd. Begge deler kan stemme samtidig, og tallene viser hvorfor.
Er inkassosalærene for høye? Argumentene på begge sider
Forbrukerrådet mener norske inkassosalærer er for høye. Departementet mener mange inkassoforetak går med underskudd. Begge viser til tall – her er de, med kilde og dato.
Porteføljekjøp: forbrukslån selges for 80–85 % – hvem tjener?
Når en bank selger et misligholdt lån, får den ikke hele beløpet. Kjøperen regner med å tjene inn differansen, rentene og kostnadene. Det er her striden står.
Langtidsovervåkning: rimelig innkreving eller evig gjeld?
Lovgiver har sagt at kreditor skal kunne følge med i mange år. Kritikerne sier rentene gjør gjelden umulig å komme ut av. Begge deler står i kildene.
Forbrukslån og inkasso: 395 455 saker og striden om «garantien»
Forbrukslån utgjør en liten del av inkassosakene, men en stor del av pengene. Spørsmålet er om lett tilgang på inkasso har gjort det for lett å låne ut.
Automatisert inkasso og rettssikkerhet: når systemet tar feil
Inkassoloven fra 1988 ble skrevet for saksbehandlere med papirmapper. I dag går brevene ut fra systemer. Det gjør inkasso billigere, men en feil i et system rammer tusenvis av saker på en gang.
Hva den nye inkassoloven ikke løste: salæret, langtidsovervåkning og nemnda
Ny inkassolov ble vedtatt i 2026 etter åtte års arbeid. Den gir skyldnerne flere rettigheter og foretakene strengere krav. Men flere av de spørsmålene som har preget debatten, er enten skjøvet over til forskriften eller ikke tatt opp i det hele tatt.
Slik ser en inkassosak ut fra innsiden: ti trinn og reglene bak dem
En inkassosak ser enkel ut fra utsiden: et brev, en frist, kanskje et nytt brev. Inne i foretaket går den gjennom en rekke kontrollpunkter som loven, forskriften og Finanstilsynets rundskriv bestemmer. Her er de, trinn for trinn.
Myter om inkasso: tolv ting mange tror – og hva loven sier
Mye av det som sies om inkasso, var riktig en gang, eller har aldri vært det. Her er tolv påstander vi ofte ser, og hva lov, forskrift og myndighetene faktisk sier i 2026.
Fremtidens inkasso: digitale krav, solgte lån og en ny kostnadsmodell
Inkasso i Norge står foran den største omleggingen siden 1988. Mye er bestemt i den nye loven, men de viktigste detaljene skal fastsettes i en forskrift ingen har sett ennå. Her skiller vi det som er vedtatt, fra det som bare er signaler.