Utleggsbegjæring uten dom: 928 kr – og du kan stoppe den

Et inkassobyrå trenger ikke dom for å begjære utlegg. Er kravet en faktura eller et annet brev kreditor selv har sendt deg, og som viser hva kravet gjelder og hvor stort det er, er det et særlig tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Byrået sender da en utleggsbegjæring direkte til namsfogden, og gebyret er 928 kr i 2026.

Ordningen bygger på én forutsetning: at du ikke er uenig. Namsfogden sender begjæringen til deg og spør hva du mener om kravet. Protesterer du, kan namsfogden ikke ta utlegg. Saken går da til forliksrådet hvis byrået har bedt om det, ellers blir den hevet (§ 7-7).

Hva er en utleggsbegjæring?

Utlegg betyr at namsfogden – tidligere kalt namsmannen – gir kreditor sikkerhet i noe du eier eller tjener: et utleggspant i bil, bolig eller bankkonto, eller et trekk i lønn eller trygd. Begjæringen er kreditors anmodning om at namsfogden skal gjøre dette. Den sendes til namsfogden der du bor (§ 7-3).

For å få utlegg må kreditor ha et tvangsgrunnlag. Det kan være en dom eller et rettsforlik, men loven godtar også en rekke dokumenter som «særlige tvangsgrunnlag» uten at noen domstol har sett på saken. Oversikten finnes i artikkelen om tvangsgrunnlag. For inkassosaker er tre av dem viktigst:

Særlig tvangsgrunnlag	Typisk inkassosak	Tvfbl. § 7-2
Skriftlig meddelelse fra kreditor som viser kravets grunnlag og omfang	Faktura fra strømselskap, nettbutikk, tannlege, håndverker	bokstav f
Gjeldsbrev der du har godtatt at gjelden kan inndrives uten søksmål	Lån med påskrift, bekreftet av to vitner	bokstav a
Elektronisk gjeldserklæring til et finansieringsforetak med samme vedtakelse	Forbrukslån tatt opp på nett	bokstav g

Tvangsgrunnlaget gjelder også for utenrettslige inndrivingskostnader og renter (§ 7-2 andre ledd). Begjæringen omfatter derfor normalt både hovedstol, salær og forsinkelsesrente.

Hva må byrået ha gjort først?

Før begjæringen kan sendes, må to sett med regler være fulgt – ett fra inkassoloven og ett fra tvangsfullbyrdelsesloven.

Inkassoloven: Du må ha fått en betalingsoppfordring med varsel om at rettslig inndriving vil bli satt i verk, fristene må være ute, og byrået må ha vurdert om kravet er rettmessig (inkassoloven § 11). Er det gått mer enn seks måneder siden betalingsoppfordringen, må det sendes en ny.

Tvangsfullbyrdelsesloven: Et særlig tvangsgrunnlag kan bare begjæres fullbyrdet når to uker er gått etter at kreditor sendte deg et skriftlig varsel om at fullbyrdelse vil bli begjært (§ 4-18). Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det kan ikke avtales bort på forhånd. Går det mer enn ett år uten at utlegg begjæres, må det sendes nytt varsel (§ 4-19). Dette varselet er ikke det samme som inkassovarselet; forskjellen er forklart i artikkelen om varsel om tvangsfullbyrdelse.

Foreleggelsen: brevet du må svare på

Når namsfogden får begjæringen, sender den den til deg med en frist for å uttale deg. Det kalles foreleggelse (§ 7-6). I brevet blir du bedt om å si om du er enig i kravet, og hva det eventuelt kan tas utlegg i. Fristen avhenger av hvilket regelverk som gjelder for deg:

Regelverk	Hvem det gjelder i 2026	Svarfrist
Gamle regler	De fleste skyldnere	To uker
Nye regler	Bosatt i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal), med visse unntak	Minst tre uker, til en bestemt dato
Nye regler	Alle skyldnere fra 1. januar 2027	Minst tre uker, til en bestemt dato

Datoen i brevet fra namsfogden er den som gjelder. Etter de nye reglene skal brevet også opplyse om hvilke kostnader som har påløpt, og at du kan unngå utlegg ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen.

Protesterer du, stopper utlegget

Dette er kjernen i hele ordningen. En faktura er et svakt tvangsgrunnlag: Mot den kan du komme med «enhver innvending som kunne ha vært satt fram under et søksmål» (§ 4-2). Derfor kan ikke namsfogden avgjøre om du skylder pengene. Reiser du innvendinger mot kravet innen fristen, skjer ett av to:

• Har byrået skrevet i begjæringen at det ønsker behandling i forliksrådet, går saken dit. Utleggsbegjæringen regnes som forliksklage, og det du skrev til namsfogden, regnes som tilsvar.
• Har byrået ikke bedt om det, skal namsfogden heve saken.

Kommer innvendingen etter fristen, men før utlegg er tatt, gjelder det samme. Namsfogden kan da likevel ta utlegg hvis innvendingen er «åpenbart grunnløs» (§ 7-7 andre ledd). Hvordan forliksrådet behandler saken etterpå, står i artikkelen om forliksrådet i inkassosaker.

Et bestridt krav skal ikke gå rett til namsfogden

Har du bestridt kravet allerede før byrået sendte begjæringen, skulle saken etter Finansklagenemndas praksis ha gått til forliksrådet. Finanstilsynet konkluderte i en tilsynsrapport i 2022 med at det var brudd på god inkassoskikk at et inkassoforetak sendte bestridte krav til namsmannen i stedet for forliksrådet. Samme rapport slo fast at foretaket plikter å behandle muntlige innsigelser på lik linje med skriftlige. Har du opplevd dette, kan du klage til Finansklagenemnda over kostnadene. Mer om temaet i artikkelen om omtvistede krav.

Utleggsbegjæring eller forliksklage – hva er forskjellen?

	Utleggsbegjæring (§ 7-2 f)	Forliksklage
Gebyr 2026	928 kr	2 071 kr
Behandles av	Namsfogden	Forliksrådet
Egnet når	Kravet er ubestridt	Kravet er bestridt, eller kreditor vil ha dom
Hvis du protesterer	Forliksrådet eller heving	Mekling, eventuelt dom
Resultat	Utleggspant, utleggstrekk eller intet til utlegg	Dom eller forlik som deretter kan gi utlegg

Byrået kan sende en kombinert begjæring: utlegg hvis du er enig, forliksråd hvis du protesterer. Forliksklage.com forklarer ordningen med kombinert begjæring om utlegg og forliksklage.

Hvor vanlig er det?

Svært vanlig. Finanstilsynets inkassostatistikk for 2025 viser 120 161 utleggssaker fra inkassoforetakene i forbruksgjeldssaker og 247 139 i saker om andre krav på tolv måneder – til sammen 367 300.

Dette setter begjæringen i gang

Foreldelsen avbrytes når kreditor har tvangsgrunnlag og begjærer utlegg (foreldelsesloven § 17 nr. 1). Ender saken uten full dekning, for eksempel med intet til utlegg, får kreditor en ny frist på ti år.

Betalingsanmerkning kan registreres én måned etter at inkassoforetaket har sendt begjæringen (kredittopplysningsloven § 10). Se når inkasso gir betalingsanmerkning.

Kostnadene øker. Gebyret på 928 kr betales av kreditor, men kan kreves dekket av deg sammen med kravet når utlegg blir tatt, så langt saken og kostnadene har vært nødvendige (tvfbl. § 3-1). Det gjelder også nødvendige kostnader til å utarbeide begjæringen. Betaler du hele kravet innen fristen i foreleggelsen, unngår du utlegget, men ikke kostnadene som allerede har påløpt.

Hva som skjer hvis du ikke protesterer og ikke betaler, står i artikkelen om utleggsforretningen hos namsfogden.