Kredittvurdering av kunder: saklig behov, gjenpart og sperre

Du kan kredittsjekke en kunde når du har saklig behov for det i forbindelse med å vurdere kundens kredittevne, typisk før du lar ham få varen eller tjenesten og betale senere. Kredittopplysningene utleveres skriftlig fra et kredittopplysningsforetak. Er kunden en privatperson, får han samtidig en gratis gjenpart som viser at det er du som har sjekket ham. Har han registrert kredittsperre, får du bare vite at sperren finnes.

For bedriftskunder er reglene videre: Du kan få en kredittrating og avtale løpende overvåking. For privatpersoner er overvåking ikke tillatt.

Når har du saklig behov?

Loven definerer ikke saklig behov nærmere, men knytter det til «vurdering av kredittevne» (§ 14). Utgangspunktet er derfor at du står overfor et kredittvalg: Kunden skal få noe før han betaler, få betale i avdrag, eller få en kredittgrense. Å sjekke en kunde som betaler kontant eller med kort ved levering, har ingen slik begrunnelse. Det har heller ikke nysgjerrighet eller en tvist dere allerede står i.

Datatilsynet forvalter kredittopplysningsregelverket og er stedet å klage hvis en kunde mener han er sjekket uten grunn. Kunden kan også kreve å få vite hvem som har fått opplysninger om ham de siste seks månedene, og hvilke kilder opplysningene kom fra (§ 17). Innsynet er gratis for ham.

Hva kunden ser når du sjekker ham

Ved utlevering av kredittopplysninger om en privatperson skal kredittopplysningsforetaket samtidig sende ham en gjenpart (§ 18). Den skal blant annet vise:

• hvem som har etterspurt opplysningene – altså deg
• hvilke kilder opplysningene er hentet fra
• opplysningene bak en eventuell kredittscore og forklaringen på hvordan den er beregnet
• datoen for kredittvurderingen

Det er verdt å si fra til kunden på forhånd, for eksempel i bestillingsløsningen: «Vi kredittvurderer før vi tilbyr faktura.» En gjenpart som kommer uventet, kan oppleves som mistillit.

Hva kredittsjekken kan og ikke kan vise

Kan inngå	Kan ikke inngå
Offentlig tilgjengelige opplysninger, Folkeregisteret, skatteopplysninger fra Skattedirektoratet	Helseopplysninger og andre særlige kategorier (§ 7)
Inkassoopplysninger fra inkassoforetak, når vilkårene i § 10 er oppfylt	Inkassoopplysninger fra omtvistede krav (§ 11)
Eiendomsopplysninger fra Kartverket	Opplysninger om tidligere forespørsler (§ 13)
Konkurs, akkord og gjeldsforhandling – bare fra Brønnøysundregistrene og Norsk lysingsblad	Straffedommer, med visse unntak (§ 8)
Gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak, etter egne regler	Opplysninger eldre enn fire år, med visse unntak (§ 21)

Kildene følger av § 9. Gjeldsopplysninger, altså usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort, kan bare utleveres etter gjeldsinformasjonsloven (§ 15). En vanlig næringsdrivende får dem normalt ikke se. Se Gjeldsregisteret og inkasso.

Inkassosaker vises ikke i kredittsjekken bare fordi kunden har fått et inkassovarsel. For privatpersoner kan inkassoopplysninger først brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt, eller ved brudd på en nedbetalingsavtale med inkassoforetaket (§ 10). En «ren» kredittsjekk betyr altså ikke at kunden ikke har ubetalte regninger.

Kredittsperre: når du ikke får svar

Alle kan registrere kredittsperre. Da utleveres bare opplysningen om at sperren finnes (§ 16). Sperren gjelder ikke overfor banker, kreditt- og finansieringsforetak som gjør lovpålagte risikovurderinger, og ikke overfor inkassoforetak. For deg som næringsdrivende betyr en sperre at du må velge: be kunden oppheve den midlertidig, kreve forskuddsbetaling, eller avstå fra å gi kreditt.

Bedriftskunder: mer informasjon, løpende overvåking

For juridiske personer kan du få kredittrating eller kredittscore, og du kan avtale kredittovervåking, altså at du får beskjed om nye opplysninger (§ 14). Ratingen skal bygge på opplysninger om selskapet selv. Opplysninger om personer i ledelsen kan bare brukes til det første regnskapet er tilgjengelig (§ 12).

I tillegg er mye gratis og offentlig:

• Enhetsregisteret viser om selskapet finnes, hvem som har signaturrett, og om det er under avvikling.
• Regnskapsregisteret har årsregnskapene for regnskapspliktige foretak.
• Kunngjøringer viser konkurs og tvangsoppløsning.

Inkassoopplysninger om juridiske personer kan brukes én måned etter at inkassoforetaket har sendt krav om inndriving (§ 10), så en bedrift med betalingsproblemer blir raskere synlig enn en privatperson. Se inkasso mot bedrifter og store krav.

Bruk opplysningene til det de er hentet for

Kredittopplysninger om privatpersoner er personopplysninger, og personvernforordningen gjelder ved siden av kredittopplysningsloven (§ 4). I praksis betyr det tre ting for deg som kreditor. Bruk opplysningene til kredittvurderingen, ikke til markedsføring eller til å vurdere kunden i andre sammenhenger. Ikke del rapporten med andre, heller ikke internt med flere enn dem som trenger den. Og ikke ta vare på den lenger enn du har bruk for den. Har du et avslag å forklare, kan du vise til at kredittvurderingen ikke ga grunnlag for kreditt, og la kunden selv be om innsyn hos kredittopplysningsforetaket.

Alternativer til kredittsjekk

Du trenger ikke kredittsjekke for å begrense risikoen. Forskuddsbetaling, delbetaling underveis, depositum eller en kredittgrense som øker etter hvert som kunden betaler, gir mye av den samme beskyttelsen uten personopplysninger. Avtaler en håndverker forskudd eller betaling etter hvert som arbeidet utføres, gir loven rett til å stanse arbeidet hvis betalingen ikke kommer (håndverkertjenesteloven § 42).

Når kreditten likevel går galt

Ingen kredittvurdering er perfekt. Det som avgjør tapet når kunden ikke betaler, er hvor raskt og riktig du følger opp. Se egeninkasso, når lønner det seg å sende til inkasso og, når pengene er tapt, tap på krav: regnskap og skatt. Kredittsjekk.org har en egen side om gjeldsregistrene i Norge.