Er inkassokravet lovlig?

Fem ting som gjør et inkassokrav ulovlig

De fleste feil i inkassosaker gjelder kostnadene, ikke selve kravet. Inkassoloven og inkassoforskriften setter fem sperrer som veiviseren går gjennom:

1. Varselet. Før et inkassobyrå kan sette i gang, skal du ha fått et skriftlig inkassovarsel etter forfall, med minst 14 dagers frist fra det ble sendt (inkassoloven § 9). Er reglene i §§ 9–11 brutt, kan det ikke kreves salær for byrået (inkassoloven § 17 fjerde ledd).
2. Betaling i tide. Betalte du innen fristen i inkassovarselet, kan kreditor ikke kreve salær for inkassobyrået (§ 17 tredje ledd).
3. Beløpet. Salær og gebyrer har et tak etter kravets størrelse (inkassoforskriften §§ 2-1 til 2-3). Taket gjelder alt til sammen.
4. Innsigelser. Hadde du innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert, kan kostnadene ikke kreves (§ 17 andre ledd).
5. Foreldelse. Et alminnelig krav foreldes etter tre år fra forfall (foreldelsesloven § 2). Purringer, inkassovarsler og betalingsoppfordringer avbryter ikke fristen.

Står byrået i registeret?

Den som driver inn krav for andre, eller kjøper opp forfalte krav, trenger bevilling fra Finanstilsynet (inkassoloven § 4). En kreditor som driver inn egne krav, trenger ikke bevilling, men må følge god inkassoskikk. Offentlige krav fra Skatteetaten, Nav eller kommunen følger egne regler.

Hva gjør du hvis noe er feil?

Skriv til den som krever deg, forklar hva som er feil, og be om et korrigert krav. Bruk gjerne inkassosalærkalkulatoren til å regne ut hva taket er. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda når kravet drives inn av et foretak med bevilling. Nemnda tar stilling til kostnadene og inkassoforetakets behandling, ikke til om du skylder selve hovedkravet. Les mer i sjekklisten for om inkassokravet er riktig.