Inkasso – 18 vanlige spørsmål fra skyldnere, kort besvart

Har du fått et inkassobrev, er det viktigste å vite at du nesten alltid har minst 14 dager, at du slipper salær hvis du betaler innen fristen i inkassovarselet, og at inkasso ikke gir betalingsanmerkning før saken er blitt rettslig. Under finner du korte svar på 18 spørsmål vi ofte får, sortert etter hvor du er i saken.

Brevene og fristene

1. Hva er forskjellen på et inkassovarsel og en betalingsoppfordring?

Inkassovarselet er det første varselet om at kravet blir sendt til inkasso hvis du ikke betaler. Betalingsoppfordringen kommer etterpå, når saken er hos inkassoforetaket, og det er da salæret kan kreves. Begge skal gi deg minst 14 dager. Detaljene står i artikkelen om inkassovarselet og 14-dagersfristen.

2. Hvor lang frist har jeg?

Minst 14 dager regnet fra den dagen brevet ble sendt, ikke fra den dagen du åpnet det (inkassoloven § 9 og § 10). Fristdatoen står i brevet. Betalingen regnes som gjort i tide når banken har fått betalingsoppdraget innen fristen.

3. Jeg fikk aldri inkassovarselet. Må jeg betale salæret?

Det avhenger av om varselet ble sendt på en betryggende måte til riktig adresse. Et varsel som er sendt forsvarlig til adressen du har oppgitt, regnes normalt som mottatt selv om det kom bort. Ble det sendt til feil adresse, eller ikke sendt i det hele tatt, kan det ikke kreves salær. Se inkasso på en regning du aldri har fått.

4. Kan kreditor sende inkassovarselet selv?

Ja. Etter inkassoloven fra 1988 kan både kreditor og inkassoforetaket sende inkassovarselet. Sender kreditor det selv, kan kreditor kreve et gebyr på inntil 38 kr i 2026.

Kostnadene

5. Hvor mye kan inkassobyrået kreve?

Inkassosalæret er et tak som avhenger av hvor stort kravet er. For en forbruker er det i 2026 fra 187,50 kr (krav til og med 500 kr, lett salær) til 10 800 kr (krav over 250 000 kr, tungt salær), før et eventuelt mva-tillegg. Hele tabellen står i artikkelen om inkassosalær 2026.

6. Hva er purregebyret i 2026?

Høyst 38 kr, og purringen må være sendt tidligst 14 dager etter forfall. Kreditor kan for samme krav ta gebyr for høyst to purringer og en betalingsoppfordring, eller en purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring – til sammen høyst 189 kr.

7. Hvorfor er salæret plutselig doblet?

Fordi fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Da kan inkassoforetaket kreve «tungt» salær, som er det dobbelte av det lette (inkassoforskriften § 2-3).

8. Kan de kreve renter også?

Ja, forsinkelsesrente fra forfall, 12,25 % i året fra 1. juli 2026, eller den avtalte renten hvis det løp rente før forfall. Overfor forbrukere kan kreditor ikke ta andre gebyrer enn dem inkassoreglene tillater.

Når du er uenig

9. Hvordan bestrider jeg et inkassokrav?

Skriftlig, til inkassoforetaket, med en forklaring på hvorfor du er uenig og hvilken del det gjelder. Har du rimelig grunn til innsigelsen, kan det ikke kreves inkassokostnader (inkassoloven § 17 andre ledd). Slik skriver du den: bestride et inkassokrav.

10. Hvor raskt må inkassobyrået svare meg?

Inkassoloven fra 1988 har ingen fast svarfrist. Hører du ingenting, send en ny skriftlig henvendelse og be om at saken stilles i bero til innsigelsen er vurdert.

11. Hvor klager jeg?

Først til inkassoforetaket. Får du ikke medhold, kan du klage til Finansklagenemnda (finkn.no). Sekretariatet behandler klagen gratis; vil du ha saken videre til selve nemnda, koster det 250 kr. Nemnda vurderer inkassokostnadene, ikke om selve fakturaen er riktig. Se Finansklagenemnda inkasso.

Betaling og avtaler

12. Kan jeg betale i avdrag?

Ja, hvis inkassoforetaket går med på det. Kreditor er bundet av nedbetalingsavtaler foretaket gjør med deg (inkassoloven § 13). Avtaler du mer enn fire avdrag, kan maksimalsalæret øke med 1 125 kr.

13. Kan inkassobyrået ringe meg sent på kvelden?

Inkassoloven fra 1988 har ingen faste klokkeslett, men inkassometoder som utsetter deg for urimelig påtrykk, skade eller ulempe, er i strid med god inkassoskikk (inkassoloven § 8). Brudd kan føre til at kostnadene faller bort.

Konsekvensene

14. Får jeg betalingsanmerkning?

Ikke av inkassovarselet eller betalingsoppfordringen. For privatpersoner kan anmerkning tidligst registreres én måned etter at inkassoforetaket har sendt forliksklage eller begjæring om utlegg, eller hvis du bryter en nedbetalingsavtale med foretaket. Se inkasso og betalingsanmerkning.

15. Kan inkassobyrået ta penger fra lønnen min?

Ikke på egen hånd. Trekk i lønn krever utlegg, og det er namsfogden som beslutter det etter at kreditor har begjært utlegg.

16. Blir kravet foreldet?

Den alminnelige fristen er tre år fra forfall. Purringer, inkassovarsel og betalingsoppfordring stopper ikke fristen. Det gjør derimot en forliksklage, en utleggsbegjæring og din egen erkjennelse, for eksempel en delbetaling. Se er inkassokravet foreldet?

17. Finnes det et register over inkassosakene mine?

Nei, ikke et offentlig register. Gjeldsregisteret viser bare usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. «Inkassoregisteret» er et privat selskap som henter sakene dine fra inkassoforetakene når du ber om det. Ellers må du logge inn hos hvert inkassoforetak.

18. Hvordan vet jeg at brevet ikke er svindel?

Søk opp inkassoforetaket i Finanstilsynets virksomhetsregister, sjekk at du kjenner igjen den opprinnelige kreditoren, og betal aldri til en konto du ikke kan knytte til foretaket. Kjennetegnene står i artikkelen om falske inkassokrav.