Finanstilsynets rundskriv om inkasso: de åtte du bør kjenne

Et rundskriv fra Finanstilsynet er tilsynets tolkning av inkassoloven og forskriften. Det binder ikke domstolene eller Finansklagenemnda, men Finanstilsynet legger rundskrivene til grunn når det fører tilsyn, og inkassoforetakene innretter seg etter dem. For deg som skyldner eller kreditor er de derfor ofte den mest konkrete beskrivelsen av hva som er lov.

De viktigste rundskrivene gjelder fire ting: når flere krav skal slås sammen, hva et inkassoforetak kan gjøre for å få kontakt med deg, hvilke kostnader du kan bli krevd for, og når et krav ikke skal drives inn i det hele tatt. Under går vi gjennom dem ett for ett.

Oversikt: rundskrivene om inkasso

Rundskriv	Dato	Tema
5/2022	15.12.2022	Telefonisk inkassovirksomhet
1/2018	13.03.2018	Sammenslåing og varsling av krav
8/2017	26.09.2017	Innkreving av krav som ikke har forfalt (fakturaadministrasjon)
20/2016	21.12.2016	Inkassators undersøkelsesplikt ved utenrettslig inndriving
19/2016	21.12.2016	Innkreving og behandling av rettslige saksomkostninger
5/2014	23.06.2014	Avtaler om tilleggsytelser til kreditor («pay back»)
5/2013	24.05.2013	Avdragsordninger mellom inkassator og skyldner
19/2010	08.12.2010	Oppsøking av skyldnere

I tillegg har Finanstilsynet rundskriv om avstemming av klientmidler (7/2013), faktisk leder i inkassoforetak (9/2012) og vurdering av egnethet (3/2023), og en lang rekke brev til bransjen, blant annet om fakturagebyr (20. mars 2024).

1/2018: Når skal krav slås sammen?

Får et inkassoforetak to eller flere krav fra samme kreditor mot deg, og kravene er på samme stadium, skal de som utgangspunkt slås sammen før betalingsoppfordringen sendes. Da beregnes ett salær av den samlede hovedstolen, i stedet for ett salær per regning. Begrunnelsen er kostnadsregelen: Er det ikke nødvendig å drive inn kravene hver for seg, er heller ikke kostnadene ved det nødvendige.

Rundskrivet tetter flere smutthull. Kreditor er ett juridisk subjekt, så krav fra ulike filialer eller med ulike kundenumre kan ikke holdes atskilt av den grunn. Ulik rentesats er heller ikke nok. Unntakene gjelder krav med ulikt grunnlag, for eksempel et pantesikret og et usikret krav, og løpende avtaler der du ellers ikke kan betale deg à jour på én avtale, som flere strømmålere eller flere leasingbiler.

Det viktigste for mange skyldnere står i punkt 5: Er det tegn på at du har varig manglende betalingsevne – du har sagt det selv, det er nylig tatt intet til utlegg, du har betalingsanmerkninger eller mange misligholdte krav – skal nye krav fortløpende slås sammen, selv om de er på ulike stadier. Og har foretaket brutt reglene, skal salæret frafalles i alle sakene som skulle vært slått sammen. Nemndas praksis står i flere fakturaer til samme byrå: salær for hver?

20/2016: Bestridte krav skal ikke drives inn

«Bevilling til å drive inkassovirksomhet gir kun adgang til å inndrive uomtvistede krav», skriver Finanstilsynet i rundskriv 20/2016. Inkassoforetaket har en selvstendig plikt til å undersøke innsigelser. Er kravet omtvistet, skal det ikke registreres betalingsanmerkning på det, og saken hører hjemme i forliksrådet. Ser foretaket at mange av kravene fra én oppdragsgiver blir bestridt, må det gjøre noe med det. Se omtvistet krav: når inkassoen må stanse.

5/2022 og 19/2010: Telefon og besøk

Rundskriv 5/2022 setter tidene for telefon og SMS: hverdager kl. 08–21 og lørdager kl. 09–15, ikke på søn- og helligdager. Gjentatte oppringingsforsøk bør ikke skje oftere enn én gang per dag, fem ganger per uke og 15 ganger per måned, regnet per skyldner og ikke per sak. Ber du om å slippe telefon, skal det respekteres så langt mulig. Detaljene står i telefoninkasso: når og hvordan byrået får ringe.

Det eldre rundskrivet 19/2010 gjelder fysisk oppsøking. Du skal varsles skriftlig på forhånd om at besøk kan bli aktuelt, og besøket skal skje innenfor de samme klokkeslettene. Den som kommer, skal ikke gi seg til kjenne som inkassator overfor familie, arbeidsgiver eller naboer, og skal ikke legge igjen visittkort med inkassoforetakets logo. Kostnadene ved besøket ligger innenfor de vanlige maksimalsatsene og kan ikke kreves i tillegg.

5/2013: Avdragssalær og tungt salær

Avtaler du en nedbetalingsordning med mer enn fire avdrag, kan inkassoforetaket legge til et avdragssalær på 1,5 ganger inkassosatsen, i 2026 1 125 kr. Rundskrivet presiserer at tillegget utløses når avtalen inngås, også om du senere betaler raskere. Det kan ikke kreves når saken er behandlet i forliksrådet, tingretten eller hos namsfogden. Strekker avtalen seg forbi dag 43 etter betalingsoppfordringen, kan også tungt salær komme i tillegg – men da må foretaket ha opplyst deg om det. Se ekstra salær ved avdragsordning.

19/2016: Rettsgebyret før dom

Når inkassoforetaket sender forliksklage eller begjærer utlegg, oppstår et rettsgebyr. Rundskriv 19/2016 sier at foretaket ikke uten forbehold kan kreve deg for rettslige kostnader før en rettsinstans har tilkjent dem. Kravet kan presenteres for å få til et forlik, men da må foretaket forklare deg grunnlaget. Betaler du rettsgebyret som del av et forlik, er pengene klientmidler, og de skal betales tilbake til deg i sin helhet hvis staten likevel ikke krever gebyret.

5/2014 og 8/2017: Det kreditor bør vite

To rundskriv handler om forholdet mellom inkassoforetaket og kreditor. Rundskriv 5/2014 om «pay back» setter grenser for hvor mye av gebyrene et inkassoforetak kan føre tilbake til kreditor for å få oppdraget. Tilbakeføring er bare tillatt for gebyrer etter forskriftens kapittel 1 som skyldneren faktisk er krevd for og har betalt, og foretaket kan ikke avtale å beholde gebyret hvis skyldneren betaler før betalingsoppfordringen. Bakgrunnen er at skyldneren ellers kan bli krevd for mer enn kreditors nødvendige kostnader.

Rundskriv 8/2017 gjelder fakturaadministrasjon, altså at inkassoforetaket krever inn regninger før forfall. Pengene er klientmidler, men dekkes ikke av sikkerheten inkassoloven krever. Finanstilsynet krever derfor egen sikkerhet, eller at kundene betaler direkte til kreditor. Mer om kontrakten i kontrakten med inkassobyrået.

Hva skjer med rundskrivene når ny lov trer i kraft?

Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Flere av rundskrivene blir da delvis lov. Samlet inndriving av flere krav blir hovedregel i lovens § 22, og kontakttidene fra rundskriv 5/2022 står i § 15. Bare inkassoforetak skal kunne oppsøke skyldnere fysisk, og da med skriftlig varsel og rett til å reservere seg. Rundskrivene som bygger på 1988-loven, må trolig oppdateres. Til da gjelder de som før. Inkassoguiden.no omtalte telefonrundskrivet da det kom, i nytt rundskriv fra Finanstilsynet presiserer reglene for telefoninkasso.