Inkasso for kreditorer: 12 spørsmål og svar

Har du penger til gode, har du i utgangspunktet tre veier: drive inn kravet selv, sette det bort til et inkassobyrå eller selge det. Hvilken som lønner seg, avhenger av beløpet, kunden og hvor mye tid du vil bruke. Svarene under bygger på inkassoloven av 1988 og inkassoforskriften, som gjelder i dag, og satsene for 2026.

1. Når kan jeg sende en regning til inkasso?

Tidligst når kravet har forfalt og skyldneren har fått et inkassovarsel med minst 14 dagers betalingsfrist (inkassoloven § 9). Varselet kan sendes når kravet har forfalt, men gir bare gebyr hvis det sendes tidligst 14 dager etter forfall. Det er ikke påkrevd å purre først. Finansklagenemnda har også slått fast at det er lov å vente med inkasso, så lenge kravet ikke er foreldet (FinKN 2023-845).

Etter gjeldende lov kan du sende inkassovarselet selv, eller la inkassobyrået gjøre det.

2. Hva koster det meg å bruke et inkassobyrå?

Ofte lite, fordi skyldneren skal dekke inkassosalæret når kravet blir betalt etter fristen i inkassovarselet. Salæret for en privatperson er fra 187,50 kr (krav til og med 500 kr) til 5 400 kr (krav over 250 000 kr), og kan dobles når fristen i betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager. Men du kan få en regning selv når skyldneren ikke kan betale, når kravet viser seg å være omtvistet, eller når byrået tar betalt for tilleggstjenester. Gjennomgangen står i hva koster inkasso for kreditor.

3. Kan jeg drive inn kravet selv uten bevilling?

Ja. Å drive inn egne krav er ikke inkassovirksomhet og krever ikke bevilling. Bevilling trengs for å drive inn krav for andre når det skjer ervervsmessig eller stadig, og for å kjøpe opp forfalte krav (inkassoloven § 4). Reglene om god inkassoskikk gjelder likevel også for deg (inkassoloven § 8). Se egeninkasso: slik driver du inn egne krav lovlig.

4. Hvor mye kan jeg kreve i gebyr når jeg purrer selv?

I 2026 kan du kreve 38 kr for en purring, 38 kr for et inkassovarsel og 113 kr for en betalingsoppfordring du sender selv. Purring og inkassovarsel må sendes tidligst 14 dager etter forfall. Du kan ta gebyr for høyst tre brev, enten to purringer og en betalingsoppfordring, eller purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring (forskriften § 1-3). Det gir maksimalt 189 kr.

5. Kan jeg kreve renter?

Ja, forsinkelsesrente fra forfall. Satsen er 12,25 prosent i året fra 1. juli 2026 og fastsettes hvert halvår. Renten regnes av hovedstolen. Er kunden næringsdrivende, kan du i tillegg kreve en standardkompensasjon på 40 euro, som er 430 kr fra 1. juli 2026 – men ikke i tillegg til gebyrer eller salær; det høyeste beløpet setter rammen (forskriften § 2-6). Mer i forsinkelsesrente og 40 euro-kompensasjon.

6. Hva gjør jeg når kunden protesterer på kravet?

Ta innsigelsen på alvor. Er den ikke åpenbart grunnløs, er kravet omtvistet, og et omtvistet krav skal ikke drives inn med ordinær inkasso. Da må du enten bli enig med kunden eller få kravet avgjort, normalt i forliksrådet. Fortsetter inndrivingen likevel, kan kunden slippe kostnadene (inkassoloven § 17 andre ledd), og inkassobyrået må stanse saken. Finanstilsynet har i flere tilsyn kritisert at bestridte krav ble drevet videre. Se omtvistet krav: når inkassoen må stanse.

7. Hvor lang tid har jeg på meg?

Et vanlig pengekrav foreldes etter tre år, regnet fra forfall. Purringer, inkassovarsel og betalingsoppfordring avbryter ikke foreldelsen. Det gjør derimot at skyldneren erkjenner kravet, for eksempel ved å betale noe av det, og at du tar rettslige skritt som forliksklage eller begjæring om utlegg. Har du fått dom, er fristen ti år.

8. Hvordan sjekker jeg at inkassobyrået har bevilling?

Slå opp foretaket i Finanstilsynets virksomhetsregister. Per 28. oktober 2026 hadde 64 foretak bevilling til fremmedinkasso og 8 bevilling til oppkjøps- eller egeninkasso. Står byrået ikke der, har det ikke norsk inkassobevilling. Advokater kan drive inkasso i medhold av advokatbevillingen og står ikke i dette registeret. Fremgangsmåten står i slik sjekker du om et inkassobyrå har tillatelse.

9. Når får jeg pengene når byrået har drevet dem inn?

Innbetalinger fra skyldneren er klientmidler hos byrået og skal holdes atskilt fra byråets egne penger (inkassoloven § 16). Fremmedinkassoforetak må stille sikkerhet, slik at du er beskyttet om byrået går konkurs. Når saken avsluttes, skal du få en skriftlig oppgave over hva skyldneren er krevd for, hva som er betalt og hva byrået har tatt i vederlag (inkassoloven § 15).

Etter gjeldende lov skal inkassatoren «snarest» utbetale innkasserte midler til deg, og kan holde tilbake et beløp som svarer til sitt vederlag (§ 16). Noen fast frist i dager står ikke i loven, så avtal det i kontrakten.

10. Skal jeg selge kravet i stedet?

Salg gir penger med en gang, men vanligvis langt under pålydende. Bare foretak med oppkjøpsbevilling og finansforetak kan kjøpe opp forfalte krav. Kunden din beholder alle innsigelser mot kravet etter salget. Fordeler og ulemper står i selge fordringer eller sende til inkasso.

11. Får jeg momsen tilbake hvis kunden aldri betaler?

Ja, når tapet er endelig konstatert på grunn av kundens manglende betalingsevne – for eksempel etter forgjeves inkasso, eller når en kundefordring ikke er betalt seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringer. Betaler kunden senere, skal avgiften inn igjen. Se merverdiavgift ved tap på krav.

12. Hva betyr den nye inkassoloven for meg?

Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft, og departementet har sagt at den ikke kan tre i kraft før en ny inkassoforskrift er fastsatt. For kreditorer er de største endringene at bare inkassoforetak kan sende inkassovarsel og betalingsoppfordring, at gebyrene ved egeninkasso skal fastsettes på nytt, og at reglene om god inkassoskikk, kommunikasjon og svartid også gjelder den som driver inn egne krav. Til loven trer i kraft, gjelder 1988-loven fullt ut.