Regnskapsføreren og inkasso: purring ja, innbetalinger nei

Et regnskapskontor kan sende purringer og inkassovarsel for en klient uten å ha inkassobevilling. Det har Justisdepartementets lovavdeling lagt til grunn i en tolkningsuttalelse fra 23. januar 1992, og departementet bekreftet linjen i forarbeidene til den nye inkassoloven i 2025. Vilkårene er tre: Regnskapskontoret fører regnskapet for kreditor, skyldneren betaler direkte til kreditor, og saken holder seg utenfor rettslig inndriving.

Bistanden regnes da som en del av kreditors egen inndriving, altså egeninkasso. Det betyr også at gebyrene og reglene for egeninkasso gjelder – ikke salærtabellen et inkassobyrå bruker. Går regnskapskontoret lenger, for eksempel ved å ta imot innbetalingene, kan det krysse grensen til inkassovirksomhet som krever bevilling.

Hvorfor trenger ikke regnskapsføreren inkassobevilling?

Bevillingsplikten gjelder «inkassovirksomhet», som etter inkassoloven § 2 er ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, i tillegg til oppkjøp av forfalte krav. Et regnskapskontor som purrer for dusinvis av klienter, driver i utgangspunktet både stadig og ervervsmessig. Ordlyden alene kunne derfor tilsi at det trengs bevilling.

Lovavdelingen løste dette i 1992 ved å se på hvem som reelt driver inn kravet. Når regnskapskontoret bare er et administrativt ledd, og forholdet mellom kreditor og skyldner er uendret, er det kreditor som inndriver. Regnskapskontoret er hjelperen. Departementet skriver i Prop. 3 L at prinsippene gjelder tilsvarende for foretak som bistår med fakturaadministrasjon, og at reglene om bevilling i den nye loven «ikke tar sikte på å gripe inn i» denne adgangen.

Tre vilkår – og hva som skjer hvis ett av dem svikter

Vilkår	Hva det betyr i praksis	Hvis det ikke er oppfylt
Regnskapskontoret fører regnskapet for kreditor	Inndrivingen er en forlengelse av et eksisterende regnskapsoppdrag	Purring for kunder du ikke fører regnskap for, ligner inkasso for andre
Skyldneren betaler direkte til kreditor	Kontonummeret i brevet er klientens, ikke regnskapskontorets	Mottar kontoret pengene, håndterer det andres midler – det er kjernen i det bevillingsplikten skal sikre
Utenfor rettslig inndriving, og kravet er ikke omtvistet	Purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring ved uomtvistede krav	Forliksklage, utlegg og bestridte krav må kreditor selv, en advokat eller et inkassobyrå ta

Uttalelsen skiller mellom to nivåer. Purringer og inkassovarsler kan regnskapskontoret sende i eget navn, så lenge pengene går til kreditor. Betalingsoppfordringer og andre henvendelser kan kontoret utforme, men da forutsetter uttalelsen at kontoret «ikke opptrer utad» og ikke mottar betalinger. Den tryggeste praksisen er at betalingsoppfordringen går ut i kreditors navn.

Hva kan regnskapsføreren kreve i gebyr?

Fordi bistanden er egeninkasso, gjelder inkassoforskriften kapittel 1. Gebyrene tilfaller kreditor og er de samme som om daglig leder hadde sendt brevene selv:

Brev	Når	Gebyr 2026
Purring	Tidligst 14 dager etter forfall	38 kr
Inkassovarsel (inkassoloven § 9)	Tidligst 14 dager etter forfall, minst 14 dagers frist	38 kr
Betalingsoppfordring (§ 10)	Etter at fristen i purring eller inkassovarsel er oversittet	113 kr

Forskriften § 1-3 setter et tak på tre gebyrbelagte brev: to purringer og en betalingsoppfordring, eller purring, inkassovarsel og betalingsoppfordring. Det gir høyst 189 kr. Regnskapskontorets eget honorar for jobben er en sak mellom kontoret og klienten, og kan ikke legges på skyldneren. Ifølge forarbeidene til 1988-loven, gjengitt i Prop. 3 L, kan egeninkasso normalt bare gi dekning for kostnader som porto, telefon og purrebrev – ikke det et inkassobyrå ville fått i vederlag. Malene står i slik sender du purring og inkassovarsel selv.

Etter gjeldende inkassolov kan inkassovarselet sendes av «fordringshaveren eller inkassatoren». Et regnskapskontor som oppfyller vilkårene over, kan derfor sende inkassovarsel og ta 38 kr i gebyr på vegne av klienten.

Den nye inkassoloven: samme fritak, færre brev

Den nye inkassoloven (lov 22. mai 2026 nr. 19) er vedtatt, men ikke satt i kraft. Departementet har skrevet rett ut at fritaket for regnskapsførere videreføres, men at regelen om at bare inkassoforetak kan sende inkassovarsel, får konsekvenser for inndrivingen. Departementet har også sagt at det vil komme tilbake til nivået på gebyrene og innholdet i kravbrevene i forskriftsarbeidet. Ingen beløp er kjent.

I tillegg vil regnskapsføreren som hjelper med egeninkasso, måtte forholde seg til reglene i lovens kapittel 3 avsnitt I, som gjelder alle som inndriver: god inkassoskikk, krav til hvordan det kommuniseres med skyldneren, opplysningsplikt og svar innen en uke som en bør-regel. Fysisk oppsøking av skyldneren blir forbeholdt inkassoforetak. Mer om dette i ny inkassolov for kreditorer og regnskapsførere.

Regnskapsførerens viktigste jobb: oversikt og dokumentasjon

Uansett hvem som sender brevene, er det regnskapsføreren som sitter på opplysningene kreditor trenger når et krav ikke blir betalt. Fire oppgaver går igjen:

1. Følge med på forfalte krav. En reskontro som viser alder på kundefordringene, gjør det lett å se hvilke krav som bør purres eller sendes til inkasso. Et krav på 450 kr gir et lett salær på 187,50 kr hos et inkassobyrå, og skyldneren betaler det, men kreditor bør likevel vite hva byrået tar betalt for de sakene som ikke lar seg drive inn.
2. Sørge for at kravet er riktig før det sendes videre. Finanstilsynet har funnet feil i inkassosaker der grunnlaget var feil fra fordringshaverens side, og har lagt vekt på kontroll med at hovedstolen er korrekt når kreditor sender betalingsfiler. Et inkassobyrå som får et feil krav, må stanse det.
3. Avstemme utbetalingene fra inkassobyrået. Innbetalinger fra skyldneren er klientmidler hos byrået (inkassoloven § 16). Regnskapsføreren ser om pengene kommer og om de stemmer med det byrået rapporterer. Pliktene byrået har overfor kreditor, står i inkassobyråets plikter overfor kreditor.
4. Dokumentere tapet. Når en sak ender uten betaling, er inkassobyråets sluttmelding eller namsfogdens påtegning om intet til utlegg grunnlaget for å tapsføre kravet og korrigere merverdiavgiften. Se merverdiavgift ved tap på krav og tap på krav i regnskap og skatt.

Når bør regnskapsføreren si nei?

Tre situasjoner hører ikke hjemme hos regnskapskontoret. Den første er et bestridt krav. Har kunden kommet med innsigelser som ikke er åpenbart grunnløse, er kravet omtvistet, og da skal saken avgjøres i forliksrådet, ikke drives inn med purringer. Den andre er rettslig inndriving: forliksklage og utleggsbegjæring faller utenfor det tolkningsuttalelsen godtar, og må tas av kreditor selv eller noen med kompetanse til det, se rettslig inndriving uten byrå. Den tredje er innbetalinger: Ber klienten om at kundene skal betale til regnskapskontorets konto, er det et klart signal om at oppdraget har blitt noe annet enn regnskapsføring.

God inkassoskikk (inkassoloven § 8) gjelder også når regnskapsføreren purrer på vegne av klienten. Brevene skal ikke true med skritt som ikke er aktuelle, og de skal ikke utsette skyldneren for urimelig påtrykk. Velger klienten å gå over til et inkassobyrå, står det som er verdt å vite i slik velger du riktig inkassobyrå.